AnonymBruker Skrevet 31. mai 2013 Skrevet 31. mai 2013 Hva gjør man når man synes alt er flaut og pinlig?... kan det være et sykdomstegn? Jeg blir flau hele tida. Når jeg har time med min terapeut så synes jeg hele tiden jeg lager pinlige situasjoner. At jeg sier dumme ting osv. Det er så fælt å føle det slik. At alt jeg gjør blir feil. Noen ganger tenker jeg at jeg må slutte med terapien fordi hun sannsynligvis synes det er flaut at jeg er der.. Hvordan skal jeg takle dette? har jeg grunn til å føle slik jeg føler? er det flaut å gå i terapi? Anonymous poster hash: c3ffa...8d7 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 31. mai 2013 Skrevet 31. mai 2013 (endret) Du bør ha en behandler som ikke så lett blir forlegen - det er kjempeviktig! Vedkommende kan hjelpe deg å pushe egne grenser og få deg til å bli tryggere på deg selv. Herregud, etter samtalen jeg hadde med psykologen min i dag, tror jeg at jeg aldri kommer til å bli flau igjen! Det er tøft, men nyttig. Man blir sterkere. Jeg har slitt med flauhet og skam for det aller meste i uendelig lang tid. Tro meg, man trenger å snakke med noen som ikke er flau for det samme som en selv - og det meste man skammer seg over, er OK for andre. Hvis du skjønner? Jeg kan feks være dritflau over min overvekt, mens andre ikke bryr seg noe om det, og jeg forakter heller ingen andre som er overvektige. Poenget er å snakke med noen som man føler seg trygg på. Vedkommende må gjøre seg fortjent til tillit for å få den andre til å åpne seg, det er ikke noe du skal bære helt alene. Endret 31. mai 2013 av Bella Dotte 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2013 Skrevet 31. mai 2013 Du bør ha en behandler som ikke så lett blir forlegen - det er kjempeviktig! Vedkommende kan hjelpe deg å pushe egne grenser og få deg til å bli tryggere på deg selv. Herregud, etter samtalen jeg hadde med psykologen min i dag, tror jeg at jeg aldri kommer til å bli flau igjen! Det er tøft, men nyttig. Man blir sterkere. Jeg har slitt med flauhet og skam for det aller meste i uendelig lang tid. Tro meg, man trenger å snakke med noen som ikke er flau for det samme som en selv - og det meste man skammer seg over, er OK for andre. Hvis du skjønner? Jeg kan feks være dritflau over min overvekt, mens andre ikke bryr seg noe om det, og jeg forakter heller ingen andre som er overvektige. Poenget er å snakke med noen som man føler seg trygg på. Vedkommende må gjøre seg fortjent til tillit for å få den andre til å åpne seg, det er ikke noe du skal bære helt alene. Ja det er viktig at behandleren har den rette innstillingen så man kan føle seg trygg. Dette er en ny behandler for meg så kjenner henne ikke så godt enda. Jeg måtte drikke meg full etter timen fordi jeg følte meg flau, slik skal det vel ikke være ... eller? Anonymous poster hash: c3ffa...8d7 0 Siter
stjernestøv Skrevet 31. mai 2013 Skrevet 31. mai 2013 Ja det er viktig at behandleren har den rette innstillingen så man kan føle seg trygg. Dette er en ny behandler for meg så kjenner henne ikke så godt enda. Jeg måtte drikke meg full etter timen fordi jeg følte meg flau, slik skal det vel ikke være ... eller? Anonymous poster hash: c3ffa...8d7 Slik skal det ikke være nei, ikke drikk deg full. Men forstår behovet for å døyve følelser, alle slags følelser. Men det er jo bare følelser, går an å snu dem ved å endre tankemønster. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 31. mai 2013 Skrevet 31. mai 2013 Det du må gjøre, er å ta dette opp med behandler. Dette må være hovedfokus i behandlingen frem til dere får gjort noe med det. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2013 Skrevet 31. mai 2013 Slik skal det ikke være nei, ikke drikk deg full. Men forstår behovet for å døyve følelser, alle slags følelser. Men det er jo bare følelser, går an å snu dem ved å endre tankemønster. Jeg blir sånn i tvil om deg er hele meg det er noe galt med, eller om det er tankene mine rundt et enkelt problem som er feil, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg føler så sterkt at det er hele meg det er noe galt med... det er så vanskelig å leve med. Anonymous poster hash: c3ffa...8d7 0 Siter
stjernestøv Skrevet 31. mai 2013 Skrevet 31. mai 2013 Jeg blir sånn i tvil om deg er hele meg det er noe galt med, eller om det er tankene mine rundt et enkelt problem som er feil, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg føler så sterkt at det er hele meg det er noe galt med... det er så vanskelig å leve med. Anonymous poster hash: c3ffa...8d7 Det er ikke noe galt med deg. Men du kan jo ta det opp med behandleren din, så kan derre jobbe med det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.