vanskelige sosiale situasjoner

[AnonymBruker]

Jeg sliter med sosial fobi og føler veldig sterkt for å trekke meg litt tilbake når noe sosialt skal skje i familien, at jeg føler for å sette meg på kjøkkenet f.eks i stede for å være på de rommene med mest folk. Er egentlig dette greit av en voksen dame?, jeg takler ikke for mye folk og det er ikke bare bare å gå i terapi for å forandre meg. Jeg er slik jeg er og kan ikke noe for det. Da jeg var i tenårene så var det mye lettere da det ble naturlig for meg å trekke meg litt til bake og ikke si så mye, bare å være der egentlig. Jeg takler ikke forventningene til meg. Sitter ofte igjen med følelsen at jeg er håpløs selv om jeg egentlig vet med meg selv at jeg prøver mitt beste. Dette dreier seg om min nærmeste familie og egentlig burde jeg kanskje heller forvente av dem at de burde forstå at jeg sliter så mye psykisk at jeg ikke har mulighet til å delta like mye som de andre, jeg har en begrensning.

 

Jeg blir så stressa av dette her. Jeg bruker bare svarte klær bare for å understreke at jeg er den outsideren jeg er. Hvis jeg kler meg i farger så blir jeg synlig. Har mange slike tanker rundt slike detaljer.

 

Er det noe håp for meg? frykter for å miste hele familien min pga mine psykiske problemer. Det er så mye fordommer ute å går der.

Anonymous poster hash: 9478c...285

[AnonymBruker]

Kanskje du har en dustefamilie som det uansett ikke er verdt å bruke så mye tid eller tanker på?

Anonymous poster hash: 08b8d...3a5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Interessant spørsmål.

Slik jeg kjenner sosial angst, er problemet å vises, bli lagt merke til, komme i sentrum for oppmerksomheten, bli omtalt.

Hva tror du blir lagt mest merke til: 1) at du sitter litt stille blant de andre, eller 2) at du sitter på kjøkkenet mens de andre sitter sammen på stua?