NHD- Kanskje jeg bare må klare meg på egenhånd?

[AnonymBruker]

Er ei godt voksen kvinne som har slitt med psykiske plager svært mange år. Ble diagnosert bipolar 2 etter mange år i behandling. Men diagnosen er usikker og jeg bruker ikke medisiner nå. ( Går greit det. )

 

Hovedproblemet er at jeg har mye kontakt med min far og søsken.. De har aldri vært greie mot meg og krenket meg mye gjennom barndom. De bor noen mil unna så kontakten foregår mest over telefon. Det er jeg som stortsett tar iniativ til kontakten.

 

Behandler mener dette er meget skadelig for meg, noe jeg er enig i. Men klarer ikke la være. Behandler mener dette er tvangshandlinger. Men ikke mye blir gjort bortsett fra litt prat på timene om dette..

 

Jeg er plaget av en del svigninger i humøret, en del angst og kastastrofetanker.. Men er begynt å få tanker om at behandling ikke kan hjelpe meg mer..

 

Er det "håp" for meg og er det noe annet du NHD ville ha gjort dersom jeg var din pasient?

 

Jeg er lei etter mange år i terapi og begynner å miste motet..

Anonymous poster hash: 5228c...4cf

Anonymous poster hash: 5228c...4cf

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis en ikke endrer på noe/sin adferd, blir alt som før. For at du skal bli bedre, må noe endres.

1) Hvis du dette er tvangstanker (OCD-O), hvilket jeg tviler på at det er , vil riktig tiltak være store doser SSRI og/eller spesialisert kognitiv terapi for OCD.

2) Hvis dette bare er en uvane, må du bestemme deg for å slutte med den. Du må velge en annen adferd. Endring fordrer ofte at en tar valg som er vanskelige, men nødvendige. Mange går i terapi fordi de tror at det kan endre noe uten å ta vanskelige valg. Slik er det ikke. Terapi hjelper en til å finne de riktige valg å ta. Terapi vil ikke kunne erstatte valg eller være en løsning som gjør at en slipper unna vanskelige valg.

Du må bestemme deg for å slutte med disse telefonene. Hvis ikke blir alt som før.