Skal jeg avslutte behandlingen hos psykologen?

[Gjest]

Jeg skal til psykologen igjen nå, men tenker på om ikke tiden er inne til å avslutte.  Lufter tankene her på dol, og håper på litt råd.  Nå har jeg vært bra i flere måneder.  Det jeg snakket om sist gang og kommer til å snakke om videre, kan jeg like godt snakke med en venninne om. Føler jeg kan gi plassen til noen andre nå.  Det jeg egentlig trenger er tryggheten på at jeg har psykiateren lett tilgjengelig hvis jeg trenger endre på medisineringen.  At jeg slipper lang ventetid for å korrigere medisinene.  

 

Men jeg er nok litt redd for å slutte også.  Jeg har en psykolog som kjenner meg godt etter mange år.  En jeg føler meg trygg på.  En jeg kan snakke om alt med.  En som har vært lett tilgjengelig.  Som har støttet meg igjennom vanskelige situasjoner. 

 

Hvordan har dere andre opplevd det å slutte hos behandler etter mange år?

[Nøtteskall]

Jeg skal til psykologen igjen nå, men tenker på om ikke tiden er inne til å avslutte.  Lufter tankene her på dol, og håper på litt råd.  Nå har jeg vært bra i flere måneder.  Det jeg snakket om sist gang og kommer til å snakke om videre, kan jeg like godt snakke med en venninne om. Føler jeg kan gi plassen til noen andre nå.  Det jeg egentlig trenger er tryggheten på at jeg har psykiateren lett tilgjengelig hvis jeg trenger endre på medisineringen.  At jeg slipper lang ventetid for å korrigere medisinene.  

 

Men jeg er nok litt redd for å slutte også.  Jeg har en psykolog som kjenner meg godt etter mange år.  En jeg føler meg trygg på.  En jeg kan snakke om alt med.  En som har vært lett tilgjengelig.  Som har støttet meg igjennom vanskelige situasjoner. 

 

Hvordan har dere andre opplevd det å slutte hos behandler etter mange år?

 

Jeg har vært uheldig og måttet slutte hos mange behandlere innen et år. Men jeg håper virkelig jeg får fortsette hos hun jeg har nå. Veldig begeistret for henne og har også blitt redd for å miste henne.

 

Jeg tenker at en sakte nedtrapping er det beste. Kan du ikke f.eks ha en time med henne hver tredje måned?  også et halvt år mellom hver gang ?. Det er ikke sikker du trenger denne behandleren egentlig, men synes det er godt å ha han/henne et sted som en trygghet.

 

Bruk vennene dine slik du pleier. De vil alltid være mye viktigere enn en behandler.

[Gjest]

 

Jeg har hatt sjeldne timer tidligere, men måtte øke på igjen.  Nå føler jeg at jeg er rett medisinert, og begynner å tro på at det vil holde seg slik.  Jeg vil nok kunne ha psykologen tilgjengelig en periode hvis jeg skulle bli dårlig igjen, selv om jeg nå velger å slutte.  Jeg får diskutere det med psykologen nå, men som du skriver så kan det kanskje være greit å få en time om et halvt år igjen. 

[Marie Mel]

Toyan,

Kan du ikke unne deg å fortsette, om så litt sjeldnere for å prøve ut det? Er det ikke en person du har nytte av og som du kan dele gleder med også?  

Livet handler om nye perioder og nye ting, og da er det vel fint å ha en å snakke med?

[Gjest]

Toyan,

Kan du ikke unne deg å fortsette, om så litt sjeldnere for å prøve ut det? Er det ikke en person du har nytte av og som du kan dele gleder med også?  

Livet handler om nye perioder og nye ting, og da er det vel fint å ha en å snakke med?

Det er jo godt å ha noen å snakke med om ting som skjer, og jeg vet at jeg muligens kommer i en vanskelig situasjon senere der jeg må ta et vanskelig valg, men vet ikke om det er rett å oppta en plass når jeg føler meg frisk.  

[Gjest]

Det er jo godt å ha noen å snakke med om ting som skjer, og jeg vet at jeg muligens kommer i en vanskelig situasjon senere der jeg må ta et vanskelig valg, men vet ikke om det er rett å oppta en plass når jeg føler meg frisk.

Hva med å ta en lengre pause og se hvordan det går?

[Gjest]

Hva med å ta en lengre pause og se hvordan det går?

Det høres ikke så dumt ut det.  Vi blir litt avhengige av å ha den tryggheten rundt oss når vi har gått så lenge.  Men jeg klarte det fint før jeg ble syk, og bør nok klare det igjen.  

[FjellOgDalar]

Psykologen min og jeg regulerer hyppigheten av kontakt mye etter behov. Om jeg vil forsøke en pause, så forsøker vi det. Går det ikke, så er det greit - jeg er velkommen tilbake. I gode perioder synes jeg det kan funke greit å f.eks. ha en samtale i mnd heller enn 1-2 i uka, som det fort blir når jeg blir dårlig. Jeg tror det er viktig at man sammen med terapeuten snakker litt rundt dette med hvordan man kan bli avhengig, frykte for å slippe taket i noe som er en fast og trygg klippe i livet. Jeg synes selv at den tanken er ganske skremmende.

 

Men uansett. Det er viktig at det er vi brukere som styrer tempoet, ikke bare terapeutene!

[Gjest]

Psykologen min og jeg regulerer hyppigheten av kontakt mye etter behov. Om jeg vil forsøke en pause, så forsøker vi det. Går det ikke, så er det greit - jeg er velkommen tilbake. I gode perioder synes jeg det kan funke greit å f.eks. ha en samtale i mnd heller enn 1-2 i uka, som det fort blir når jeg blir dårlig. Jeg tror det er viktig at man sammen med terapeuten snakker litt rundt dette med hvordan man kan bli avhengig, frykte for å slippe taket i noe som er en fast og trygg klippe i livet. Jeg synes selv at den tanken er ganske skremmende.

 

Men uansett. Det er viktig at det er vi brukere som styrer tempoet, ikke bare terapeutene!

Jeg har variert fra en gang i måneden til et par ganger i året.  Jeg tenker litt frem og tilbake nå.  Ene stunden vil jeg slippe taket helt, men så blir jeg redd for å gjøre det.  

[Marie Mel]

Det må være best å ha en behandler i bakhånd om du trenger det. Det går an å sette opp timer med lenger avstand og snakke om hvordan det går. Det går an å ta pauser og begynne igjen.

 

Det er lov å føle seg bra og gå til psykolog. Det er jo en ny situasjon å snakke om, samt at en prater om at det er ok og ikke får dårlig samvittighet

[Gjest]

Det må være best å ha en behandler i bakhånd om du trenger det. Det går an å sette opp timer med lenger avstand og snakke om hvordan det går. Det går an å ta pauser og begynne igjen.

 

Det er lov å føle seg bra og gå til psykolog. Det er jo en ny situasjon å snakke om, samt at en prater om at det er ok og ikke får dårlig samvittighet

Jeg håper å få ha psykiateren i bakhånd hvis jeg skulle trenge endring på medisineringen.  Så jeg synes jo det er litt for galt å ha 2 behandlere i bakhånd når jeg føler meg frisk.  Men jeg vet jo ikke om psykiateren avslutter oppfølgingen når jeg er stabil, og det er psykologen som kjenner meg best.

 

Jeg følte meg egentlig klar for å avslutte, men etter svarene jeg har fått på dol nå så er jeg blitt mer i tvil.  Trenger kanskje ikke haste slik med det.