Dikt til begravelse

[AnonymBruker]

Noen som har et tips til et dikt som passer til å leses opp i en begravelse?

Avdøde er en eldre mann som etterlater seg barn og barnebarn.

Anonymous poster hash: af7dd...759

[bibben]

 «Jeg finner nok frem» av Kolbein Falkeid

 

Døden er ikke så skremmende som før.

Folk jeg var glad i

Har gått foran og kvistet løype.

De var skogskarer og fjellvante.

Jeg finner nok frem.

 

 

Et fint, lite dikt som kan fremføres av små så vel som av store.

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes disse er fine:

 

"Jeg bøyer mitt hode i sorg, ditt blikk og din stemme er borte, jeg savner ditt nærvær, ditt vesen, jeg skal ikke se deg igjen. Jeg bøyer mitt hode ærbødig for alt du var, hva du gjorde, og det som ga mening til livet, for den som fikk være deg nær. Jeg løfter mitt hode i glede ved minner om deg og din tid. Om din tid blant oss er over, så er du en del av mitt liv."

 

 

"Do not stand at my grave and weep, I am not there I do not sleep. I am a thousand winds that blow. I am the diamond glint on snow. I am the sunlight on ripened grain. I am the gentle autumn rain. When you wake in the morning hush, I am the swift, uplifting rush Of quiet birds in circling flight. I am the soft starlight at night.... Do not stand at my grave and cry. I am not there I did not die!"

 

 

Do not stand at my grave                              
and weep.
I am not there.
I do not sleep.
I am a thousand winds
that blow.
I am the diamond glints
on snow.
I am the sunlight on
ripened grain.
I am the gentle
autumn rain.

(Hun som har skrevet diktet heter Mary Elizabeth Frye).

 

Stå ikke ved min grav
og gråt over meg.
Jeg er ikke der,
jeg sover ei.
Jeg er de tusen vinder
som blåser.
Jeg er solskinn over
skogens åser.
Jeg er nysnøens
milde kjærtegn.
Jeg er det kalde,
friske høstregn.

 

Anonymous poster hash: 54fcd...9c3

[AnonymBruker]

Verset  av Mary Elizabeth Frye, (se forrige innlegg) finnes i flere populariserte versjoner:

Se her. http://www.businessballs.com/donotstandatmygraveandweep.htm

 

 

Her er et dikt som ble lest av barnebarn:

"Jeg tørker tårer ved kisten din.
Du er ikke der, men i sjelen min.
Du lever fortsatt i solens skinn,
i snøens glitter, i våre sinn.

Med rynket hud og med hår i hvitt.
Du ledet meg med trygge skritt.
Fortalte klokt og bygde bro.
Fra deg til meg, fra da til no.

Du holdt meg på ditt trygge fang.
Eventyr og barnesang.
Spant tråder inn i sinnet mitt.
En styrkens vev når alt er stritt.

En rose ligger på kisten din.
Den hvisker varmt i den kalde vind.
Sov søtt du kjære besten min."

 

Anonymous poster hash: 54fcd...9c3

[Madelenemie]

Noen som har et tips til et dikt som passer til å leses opp i en begravelse?

Avdøde er en eldre mann som etterlater seg barn og barnebarn.

Anonymous poster hash: af7dd...759

Hei

 

det kommer jo an på hvilket liv han levde, verdier, livssyn, moral, ærlighet, drømmer, sorg, savn, gleder, interesser m.m.

[Kalevaala]

Her er ett som passer til en skogens mann:

 

Har du nån skog i din himmel, du Gud
till att gå i en finer kväll
En tocken där gammel skog, du vet
med smörsopp å kantarell.

 

Vi hört förr om gröna ängar
om sjöer mä vita ull.
Musik ifrån harpas strängar,
å gator gjorda av guld.

 

Men jag skull nog inte trivs
me dä där, du Gud
Du vet jag är blyg å rädd
Dä låter så fint på nå vis, du Gud
å ja är inte tocken klädd.

 

Kanske du tycker ja tarjer å fråger
men dä här ä noga för mej
Fast slepper en ja unna ellbrann å plåger
ska ja ta`t som dä ä ôppnär dej

 

Men har du en skog i nån utkant, du Gud
vill jag gå där i ensamhet 
å ly på en bäck å på fôggelsang
när dej, i all evighet.

 

Av Gunnar Ehne

[AnonymBruker]

Her er ett som passer til en skogens mann:

 

 

 

Takk, Kalevaala, det diktet passet helt. Han var en skogens mann, med stor interesse for sopp. Bare synd jeg aldri vil klare å fremføre det på svensk.

Anonymous poster hash: af7dd...759

[Kalevaala]

 

Takk, Kalevaala, det diktet passet helt. Han var en skogens mann, med stor interesse for sopp. Bare synd jeg aldri vil klare å fremføre det på svensk.

 

Da tok jeg meg friheten og oversatte det til norsk:  (Har gjort det før, brukte det selv i en begravelse

 

Har du en skog i din himmel, du Gud

til å gå i en fin kveld

En slik gammel skog, du vet

med smørsopp og kantarell. 

 

Vi hørte jo om grønne enger

om sjøer med bomull

Musikk fra harpenes strenger

og gater laget av gull

 

Men jeg skulle nok ikke trives med det der, du Gud.

Du vet, jeg er blyg og redd. 

Det høres så fint ut på et vis, du Gud

og jeg er ikke passende kledd. 

 

Kanskje synes du jeg spør og maser

men dette er viktig for meg. 

Om jeg slipper unna ild og plager 

skal jeg ta det som det er der oppe hos deg. 

 

Men har du en skog i en utkant, du Gud

vil jeg gå der i ensomhet 

og lytte på en bekk og på fuglesang

nær deg, i all evighet. 

[Kalevaala]

Ved nærmere ettertanke ville jeg nok byttet ut ordet ild med flammer.  Det er vel helst flammer og ikke ild vi forbinder med helvete.

[AnonymBruker]

Takk igjen, den bruker jeg. Og enig, jeg vil bruke "flammer".

Anonymous poster hash: af7dd...759