Forhold med en lærer.

[PandaAmanda]

I see,

Det går an å bli kvitt skam og skyld. En fordel er selvsagt å stole på behandleren da. Det er jo en annen side ved livet å være veiledningsbar, og stole på de med kompetanse framfor andre.  

Jeg stoler på henne, altså.

Jeg har bare tenkt at når hun sier at jeg ikke har noe å skamme meg over så må det være en nyanse jeg ikke har klart å få frem, som gjør at hun ikke skjønner at dette er min egen skyld - at jeg la opp til dette selv, eller noe sånt. Derfor ville jeg høre noen andres meninger, men jeg har ingen andre å snakke om dette med.

[Mirabell]

Jeg stoler på henne, altså.

Jeg har bare tenkt at når hun sier at jeg ikke har noe å skamme meg over så må det være en nyanse jeg ikke har klart å få frem, som gjør at hun ikke skjønner at dette er min egen skyld - at jeg la opp til dette selv, eller noe sånt. Derfor ville jeg høre noen andres meninger, men jeg har ingen andre å snakke om dette med.

Du har INGEN TING å skamme deg over, han skulle ikke ha blitt med på det! Du var hans mindreårige elev.

[pixielady]

Jeg skjønner og kjenner igjen dine følelser om skam og skyld. Det kommer nok til å ta tid før du får snudd den følelsen av at det er din skyld, men det er noe du og behandler må jobbe med fremover. For det er bare en som har skyld i dette forholdet, og det er ham. Han var læreren din (skjevt maktforhold), han var eldre enn deg, han var gift og visste at du måtte omgås kona hans daglig, og han visste at du var sårbar(hans kommentar om at han så du ikke hadde det bra). Han visste veldig godt at det hverken var lovlig eller riktig å etablere et forhold til deg. Likevel valgte han å gjøre nettopp det, og manipulere deg til å ikke si noe ved å bruke din dårlige samvittighet overfor hans kone.

 

At du føler ubehag ved å ha kontakt med ham er helt normalt. Våg å anerkjenne det ubehaget, våg å ta avstand fra ham. Nå kan du gjøre det du ikke klarte å gjøre den gangen: si nei til ham. Kutt kontakten, han trenger ikke får noen forklaring.

 

Lykke til med å komme videre som et helere menneske, du er sterk:-)

[PandaAmanda]

Tusen takk for engasjementet, alle sammen. Denne tråden hjelper meg masse.

Jeg hadde trodd at jeg skulle være veldig opprørt nå, men jeg føler en merkelig ro(!) og velger å nyte den sammen med et glass vin.

 

Kanskje jeg lufter meg her flere ganger, når jeg føler at jeg trenger noen å sparre med.

[Kalevaala]

Hva om det var 16-åringen som initierte den fysiske kontakten?

 

Det spiller ingen rolle. Det er den voksne/myndighetspersonen som har ansvaret for at det ikke skal skje, også om det betyr å avvise en klengete/flørtende 16-åring.

[Madelenemie]

Tenker du da at hvis han oppfattet meg som en moden 16-åring som ønsket å inngå et seksuelt forhold med han så kan det ikke kalles overgrep?

Jeg tror nemlig det var sånn han oppfattet meg. At jeg ikke fikk til å uttrykke hvordan jeg egentlig opplevde det er jo ikke hans feil.

Hei!

 

 

Jeg mener en normal utviklet voksen mann ikke vil innlede et forhold til et barn.

 

Har selv et barn som ser ut som 18 år men emosjonelt er 12 år, dette merker man!

 

Jeg mener det er og blir og ikke kan defineres som noe annet enn et overgrep, uavhengig av dine følelser, og at det bør anmeldes, Han skader sannsynligvis andre

[PandaAmanda]

Takk for svar på spørsmålene mine.

 

Jeg skal til samtale i morgen og kjenner at jeg ikke er helt sikker på hva jeg vil svare henne når hun omtaler han som en overgriper denne gangen.