Å føle at noe er galt

[Gjest]

Jeg blir så lett lei meg og usikker når jeg ikke helt vet hvor jeg har andre, når jeg føler at noe er galt. Jeg får vondt i magen og jeg blir trist resten av dagen.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn, jeg har ingen grunn til det. Jeg burde ikke hatt det sånn mer.

Er det noe jeg kan gjøre med dette bortsett fra å jobbe med å la følelsen passere?

[ISW]

Hei!

 

Nå vet jeg jo ikke hva du lider av, men noen ganger er man jo bare litt mer nærtakende enn ellers. 

 

Jeg tror egentlig at aksept er den beste måten å komme seg videre på. Hvis man noen dager er trist, tenker jeg at man kanskje bare burde registrere det og la det passere. Det som er viktig, er at man ikke nødvendigvis lander på konklusjonen at man selv har gjort noe galt.

 

Jeg synes vel Forrest Gump hadde et viktig poeng i at livet er som en boks med konfekt, det er en ny bit hver dag og noen dager liker du biten og andre dager ikke. Som sagt, hvis man føler seg trist en dag, bare aksepter følelsen for det kommer bedre dager. 

 

Det man kanskje skal passe seg for, er å burde/skulle så veldig mye. Hvis man sier til seg selv "jeg burde være lykkelig" er det den beste måten å IKKE bli lykkelig på. Fordi hjernen ikke "støtter" denne typen problemløsning, og du beveger deg lengre unna å være lykkelig.

 

Håper det går bedre med deg

[Gjest]

Hei!

 

Nå vet jeg jo ikke hva du lider av, men noen ganger er man jo bare litt mer nærtakende enn ellers. 

 

Jeg tror egentlig at aksept er den beste måten å komme seg videre på. Hvis man noen dager er trist, tenker jeg at man kanskje bare burde registrere det og la det passere. Det som er viktig, er at man ikke nødvendigvis lander på konklusjonen at man selv har gjort noe galt.

 

Jeg synes vel Forrest Gump hadde et viktig poeng i at livet er som en boks med konfekt, det er en ny bit hver dag og noen dager liker du biten og andre dager ikke. Som sagt, hvis man føler seg trist en dag, bare aksepter følelsen for det kommer bedre dager. 

 

Det man kanskje skal passe seg for, er å burde/skulle så veldig mye. Hvis man sier til seg selv "jeg burde være lykkelig" er det den beste måten å IKKE bli lykkelig på. Fordi hjernen ikke "støtter" denne typen problemløsning, og du beveger deg lengre unna å være lykkelig.

 

Håper det går bedre med deg

Kloke ord. Tusen takk

[tonie]

Kanskje du skulle tørre å tenke på hva som er det verste som kan skje hvis du har rett, og noe er galt? Dør du? Mister du hus og hjem? Får du sparken?  Ofte er det verste som kan skje egentlig en bagatell. Det er i alle fall min erfaring.

 

Ok, så kanskje jeg får litt kjeft. Det overlever jeg. Eller kanskje noen ikke liker meg så veldig godt. Det overlever jeg egentlig også. Kanskje jeg ikke liker henne så godt heller, når jeg kjenner etter;)

[Gjest]

Kanskje du skulle tørre å tenke på hva som er det verste som kan skje hvis du har rett, og noe er galt? Dør du? Mister du hus og hjem? Får du sparken?  Ofte er det verste som kan skje egentlig en bagatell. Det er i alle fall min erfaring.

 

Ok, så kanskje jeg får litt kjeft. Det overlever jeg. Eller kanskje noen ikke liker meg så veldig godt. Det overlever jeg egentlig også. Kanskje jeg ikke liker henne så godt heller, når jeg kjenner etter;)

Du har veldig rett. Og jeg skjønner pointet. Men det er lettere sagt enn gjort

Jeg bestemte meg for å gjøre som "issomethingwrong" skrev. Det føles bedre, men litt urolig er jeg. Dessuten er det jo sånn livet er - man kan ikke unngå å ha det dårlig en dag.

[Gjest]

Hei!

Nå vet jeg jo ikke hva du lider av, men noen ganger er man jo bare litt mer nærtakende enn ellers.

Jeg tror egentlig at aksept er den beste måten å komme seg videre på. Hvis man noen dager er trist, tenker jeg at man kanskje bare burde registrere det og la det passere. Det som er viktig, er at man ikke nødvendigvis lander på konklusjonen at man selv har gjort noe galt.

Jeg synes vel Forrest Gump hadde et viktig poeng i at livet er som en boks med konfekt, det er en ny bit hver dag og noen dager liker du biten og andre dager ikke. Som sagt, hvis man føler seg trist en dag, bare aksepter følelsen for det kommer bedre dager.

Det man kanskje skal passe seg for, er å burde/skulle så veldig mye. Hvis man sier til seg selv "jeg burde være lykkelig" er det den beste måten å IKKE bli lykkelig på. Fordi hjernen ikke "støtter" denne typen problemløsning, og du beveger deg lengre unna å være lykkelig.

Håper det går bedre med deg

En ting til. Jeg blir deppa når det er sånn, og tenker automatisk at jeg kanskje ikke kom så langt som jeg troddellikevel, for som sagt burde jeg ikke hatt det slik nå. Er det tilfelle? Og så kommer det negative tanker der jeg nedvurderer meg selv. Det er ikke noe godt å ha det sånn. Endret 8. juni 2013 av hww

[tonie]

Du har veldig rett. Og jeg skjønner pointet. Men det er lettere sagt enn gjort

Jeg bestemte meg for å gjøre som "issomethingwrong" skrev. Det føles bedre, men litt urolig er jeg. Dessuten er det jo sånn livet er - man kan ikke unngå å ha det dårlig en dag.

Det er så sant. Man må bare tåle å stå i det ubehaget innimellom. Det er ikke så farlig, og det blir jo snart bedre. Det er helt normalt å ha dårlige dager.

[cathlin]

Det går kanskje an å gjøre noe hyggelig mens de passerer, ellers kan man bli stående i det i årevis uten å få gjort så mye hyggelig eller leve livet

[Gjest]

Det går kanskje an å gjøre noe hyggelig mens de passerer, ellers kan man bli stående i det i årevis uten å få gjort så mye hyggelig eller leve livet

Det er sant, cathlin. Viktig å huske det og.

Har fått noen påminnelser i denne tråden. Tusen takk skal dere alle ha