Breivik har det bedre enn studenter og de som går på nav

[Madelenemie]

Så lenge man er klar over at du har asberger er det etter min oppfatning ganske greit å forstå reaksjonene dine, det som ble litt provoserende for meg i denne diskusjonen var at konsekvensene av hans handlinger ble bagatellisert og satt opp mot barnemishandling/misbruk.

Jeg skjønner også at du reagerer på den kollektive sorgen og handlingene som gjennomsyret det meste i samfunnet vårt i en periode, men dette handler om følelser og maktesløshet fordi det ble så mye tragedie på en gang som kanskje kan være vanskelig å forstå helt for en ed asberger.

Hei!

Ja fokuset etter attentatet ble for meg snudd opp ned på en måte, jeg var opptatt av tider, planer, organiseringenog selvdisiplinen.osv..

Det ble jeg alene om, da mennesker ikke sluttet gråte, gikk jeg, og da de syns jeg sa upassende ting eller interesserte meg for selve gjennomføringen og leddene i denne ble andre sjokkerte. Da min mann fant er brev til ABB ble han sint, veldig, jeg følte meg også fullstendig misforstått og helt på utsiden. Om du kan forstå det?

Jeg er fortsatt mer interessert i feks bombeingredienser og fremstillingsmetoder enn feks de som døde. Bare en gang ca 1 år etter på ble jeg trist , det var da jeg leste om en jente som bad for sitt liv på knebforan han, iskaldt rettet han pistolen mot hodet hennes og skjøt og drepte henne, da ble jeg Fortvilt, jeg følte meg kvalm og så uendelig trist og sliten, da først begynte jeg å forstå det fokus andre hadde tidligere.

Håper du forstår .

[Madelenemie]

Så lenge man er klar over at du har asberger er det etter min oppfatning ganske greit å forstå reaksjonene dine, det som ble litt provoserende for meg i denne diskusjonen var at konsekvensene av hans handlinger ble bagatellisert og satt opp mot barnemishandling/misbruk.

Jeg skjønner også at du reagerer på den kollektive sorgen og handlingene som gjennomsyret det meste i samfunnet vårt i en periode, men dette handler om følelser og maktesløshet fordi det ble så mye tragedie på en gang som kanskje kan være vanskelig å forstå helt for en ed asberger.

Hei!

Barnehabiliteringen sa det er viktig at jeg raskt sier i fra til helsepersonell at jeg har Asperger syndrom, de mente man ellers fort kan få feil oppfattelse, fordi jeg er så direkte og konkret.

Andre har følt jeg har bagatelliserte det ABB gjorde. Jeg forstår ikke hvorfor, men du er ikke den eneste, min mann har blitt sint også, helt uten at jeg forstår hvorfor, vi har to forskjellige fokus, tror det er det.

Takk for forståelsen :-) det betyr mye, for jeg vil ikke andre vondt.

[Madelenemie]

Ja, det er veldig flott og ikke minst lærerikt at hun er så åpen med diagnosen og forklarer så mye om hvordan hun tenker og hvorfor. Dette er med på å gjøre meg til en bedre menneskekjenner.

Hei!

:-)

[Madelenemie]

..og jeg bruker denne kunnskapen i jobben min - treffer ofte på elever med asperger

Hei!

:-) fint

[Madelenemie]

Det tror jeg du har rett i. Når man diskuterer så følsomme temaer som dette, så bør man ha de sosiale antennene i orden og veie sine ord med omhu for ikke å bli misoppfattet. For et menneske med asperger er det nesten håpløst å ikke tråkke i salaten i den forbindelse.

Jeg forstår grunntanken til Madelenemie, og skjønner hva hun egentlig mener å si - men dette drukner i uttalelser som man ikke liker å tenke på.... Poenget er vel at å sette opp mot hverandre så grusomme saker rett og slett ikke har noen hensikt :/

Hey!

Jeg har ikke sosiale antenner sier min mann.

Min psykiater syns de bare er kortere.

I går ble jeg så trøtt av min egen oppfattelse.

Min nabo forklarte at epletrær skal klippes så man kan kaste en hatt gjennom det. Jeg ble stående å tenke og se på treet, så ropte jeg ned til naboen , at da måtte jeg vel vente til utpå

Høsten vinteren, til bladene var borte. Da lo min nabo og sa det ikke var bokstavelig ment.

Da ble jeg oppgitt. Hele tiden, hver dag skjer sånne ting Togli

På sykehuset i dag sa min datter jeg hadde forklart med blikket festet ned i gulvet på sykehuset hvorfor vi kom 11 min for sent, om min manns forhold til tider... Jeg beklaget og forklarte det forferdelig ubehagelige med å komme 11 min for sent. Min datter sa jeg var alt for opptatt av 11 min, hun mente jeg kunne sagt 10 min( ville det vært bedre å trekke 1 fra 11?). Detaljer beklagelser og at jeg hadde hendene opp ved hodet da jeg forklarte?? At menneskene smilte.

Jeg trodde ikke det var så ille?

Ikke rart de satte diagnosen raskt:-(

[Madelenemie]

Men du er jo 100% ærlig, ikke sant...

Hei!

Nettopp! Og hva kan da bli så galt?

Det er rart? jeg setter personlig ærlighet som et menneskes fremste og beste egenskap.

[Løvemamma]

Hei!

Ja fokuset etter attentatet ble for meg snudd opp ned på en måte, jeg var opptatt av tider, planer, organiseringenog selvdisiplinen.osv..

Det ble jeg alene om, da mennesker ikke sluttet gråte, gikk jeg, og da de syns jeg sa upassende ting eller interesserte meg for selve gjennomføringen og leddene i denne ble andre sjokkerte. Da min mann fant er brev til ABB ble han sint, veldig, jeg følte meg også fullstendig misforstått og helt på utsiden. Om du kan forstå det?

Jeg er fortsatt mer interessert i feks bombeingredienser og fremstillingsmetoder enn feks de som døde. Bare en gang ca 1 år etter på ble jeg trist , det var da jeg leste om en jente som bad for sitt liv på knebforan han, iskaldt rettet han pistolen mot hodet hennes og skjøt og drepte henne, da ble jeg Fortvilt, jeg følte meg kvalm og så uendelig trist og sliten, da først begynte jeg å forstå det fokus andre hadde tidligere.

Håper du forstår .

Ja, jeg skjønner hvordan du tenker, logisk sett. Jeg hadde også behov få å vite endel om de praktiske detaljene i forsøk på å forstå, men det ble likevel sekundært i forhold til de følelsene det massive tapet ondskapen skapte. Den følelsen du beskriver var nok mye av det samme veldig mange følte x77 og vel så det i dagene og ukene etter attentatet.

[TulleKoppen]

Hei!

Nettopp! Og hva kan da bli så galt?

Det er rart? jeg setter personlig ærlighet som et menneskes fremste og beste egenskap.

 

Jeg syns ærlighet er en kjempefin ting, men det er jo likevel ikke alltid ærlighet er det mest fornuftige, da. Tenk på en offiser i militæret. Hva om vedkommende bryter sammen i angst og sier at nå dør vi? Eller en terapeut i psykiatrien - vedkommende må klare å snu litt på tankegangen.

 

I dagliglivet er ærlighet selvsagt en enormt bra ting!

[Madelenemie]

Ja, jeg skjønner hvordan du tenker, logisk sett. Jeg hadde også behov få å vite endel om de praktiske detaljene i forsøk på å forstå, men det ble likevel sekundært i forhold til de følelsene det massive tapet ondskapen skapte. Den følelsen du beskriver var nok mye av det samme veldig mange følte x77 og vel så det i dagene og ukene etter attentatet.

Hei!

Takk for at du forstår hva jeg mener logisk sett .

Da skjønner jeg bedre menneskers fortvilelse.

Det rare er spontaniteten og at mange føler uten å forstå og ha satt seg detaljert inn i tingene.

Det var den svært så detaljerte skildringen og at han skjøt henne selv om hun gråt og bad for sitt liv som fikk meg emosjonell. Men egentlig må jeg forstå også i hverdagen når mennesker gråter, ellers kan det fort bli utlyder i ørene og da kan jeg oppfattes uempatisk , det er kun til jeg får tenkt meg om litt.

[Madelenemie]

Jeg syns ærlighet er en kjempefin ting, men det er jo likevel ikke alltid ærlighet er det mest fornuftige, da. Tenk på en offiser i militæret. Hva om vedkommende bryter sammen i angst og sier at nå dør vi? Eller en terapeut i psykiatrien - vedkommende må klare å snu litt på tankegangen.

I dagliglivet er ærlighet selvsagt en enormt bra ting!

Hei'

Da mener jeg de er uegnete i sine yrker og det er det kanskje greit å finne ut fort så man kan finne bedre egnete mennesker.

Jeg prøver lære meg selv å si at noe jeg ikke syns er pent er pent, det går dårlig med den saken der, jeg er ikke særlig overbevisende.

Men jeg har en løsning på den som jeg tror jeg har tenkt ut selv.

[flisa]

Han har politiske motiver og er ikke en sadist slik de pedofile og barnemishandlere er , de frykter jeg mer, og de får jo nesten ingen straffer.

 

Jeg tror tvertimot -etter jeg leste manifestet hans, så ser jeg tydelig at han er politisk "dum", han klipper og limer og tror han er noe.... JEG tror han rett og slett er en gal sadist som VILLE drepe disse barna, uten nåde. Jeg tror han ville skrives inn i historien, og i og med at han var så "mislykket" på andre områder i livet, så tror jeg han tok ut ondskapen sin, spant en historie rundt det og satte i gang. 

[Madelenemie]

Jeg tror tvertimot -etter jeg leste manifestet hans, så ser jeg tydelig at han er politisk "dum", han klipper og limer og tror han er noe.... JEG tror han rett og slett er en gal sadist som VILLE drepe disse barna, uten nåde. Jeg tror han ville skrives inn i historien, og i og med at han var så "mislykket" på andre områder i livet, så tror jeg han tok ut ondskapen sin, spant en historie rundt det og satte i gang.

Hei!

De fleste var ikke barn, få var barn.

Jeg har ikke lest manifestet da det er absurd og mer preget av ensomhet enn refleksjon.

I den totale avstanden ensomheten og uten veiledning samtale og hjelp tror jeg han skapte tanker illusjoner og planer som til slutt drev seg selv.

Tror ikke han var sadist :-) det krevde både trening mentalt og fysisk, musikk til å overdøve ofrene og stoff for å klare å gjennomføre det han trodde var viktig.

Kanskje har han nedsatt empati, det har jeg selv, og det vil selvsagt være en god hjelp for å gjennomføre slikt. Man skjønner og oppfatter i utgangspunktet da mindre av andres smerte og nød.

[tjohei1]

Det er jeg helt uenig med deg i. Jeg ville mye heller ha vært fri student på statsvitenskap ved UiO enn å sitte isolert og drive med selvstudium.

Sant nok, men samtidig så er det mange studenter som sliter psykisk bare ved å være student på universitetet. Det hadde være luksus for dem å få spesialutdanning og samtidig ikke ha gjeld.

[TulleKoppen]

Sant nok, men samtidig så er det mange studenter som sliter psykisk bare ved å være student på universitetet. Det hadde være luksus for dem å få spesialutdanning og samtidig ikke ha gjeld.

 

Jeg har funnet ut at man ikke kan tenke på dette med utgangspunkt i hva som er rettferdig. Ingenting av det vi kunne gjort eller ikke gjort, ovenfor Breivik, ville være rettferdig. En må bare tenke at reglene om at fanger kan studere er til for å følges, med tanke på mulig rehabilitering.

 

Ingenting kan uansett rettferdiggjøre psykiske lidelser, sykdom i det hele tatt, egentlig.

[tjohei1]

Ingen mennesker som jeg tar seriøst mener slike som Breivik bør straffes med noe annet enn frihetsinnskrenkelse.

 

Problemet mitt er hvordan sette grensene for frihet. Han vil studere, og får lov til det, om han skaffer seg kvalifikasjonene. Er ikke dette en frihet? Det er en ganske stor grad av frihet, etter min mening... 

Han blir også hjulpet til å få mer frihet for de ansatte i fengselet har krav på seg til å gi dem utdanning slik at de kan greie seg selv i samfunnet når du slipper ut. På en måte så hjelper de han dit han selv vil.

[tjohei1]

Først: Jeg er svært glad for at vi har en human soningspraktis her til lands, selv om prisen er at drapsmenn som Breivik også må behandles humant. 

 

Ut over det skjønner jeg ikke helt hvordan du ressonerer.

 

Spesialutdanning? Han tar vel bare opp fag så langt såvidt jeg har skjønt, og det kan faktisk alle og enhver gjøre. Ergo lite som er spesielt med det. Det eneste jeg har oppfattet som spesielt i hans tilfelle er at han skal eksamineres i fengselet og ikke ved lærestedet. Dette har han gjort i vår, og dette skal han fortsette med også om han blir immatrikulert ved UiO. Det tror jeg vi - og ikke minst medeksaminater - skal være glade for. 

 

Jeg er ellers helt uenig med deg i at han har det bedre enn studenter og de på nav. Studenter investerer i framtidig virke og inntjening, men Breivik vil ALRDI kunne komme ut og praktisere det han evt lærer. Takk og lov for det.

 

Han har dessuten mistet sin frihet, mens både studenter, de som hever trygd og alle vi andre har vår frihet - og jeg verdsetter iallefall min frihet for høyt til å tenke at noen uten en tisvarende frihet har det bedre enn meg. 

 

Ja, han slipper å betale selv, men han vil aldri kunne tjene særlig med penger heller. Selv har jeg benyttet opptjente midler og frihet til å reise til varmen i sommer, jeg har fisket, plukket sopp og bær, besøkt familie og gode venner, spist god mat og drukket godt, jeg har vært på massevis av konserter, seilt og vært i fjellet. Mens jeg har gjort alt dette har Breivik har sittet på cella, alene, og det kommer han til å gjøre hver eneste sommer, hver eneste uke, hele livet.

 

Fra mitt ståsted er det ikke et fnugg av tvil om hvem av oss som har det best. 

Om han slippes ut igjen er opp til domstolene. Gir han uttrykk for forbedring og at han ikke ønsker å terrorisere, kan det kanskje hende at han slippes ut? Man kan vel si at han har det bedre enn de som sliter med sykdom og samtidig ønsker å utdanne seg og jobbe, for de møter mange hindre i livet!

[Ayia]

Man kan vel si at han har det bedre enn de som sliter med sykdom og samtidig ønsker å utdanne seg og jobbe, for de møter mange hindre i livet!

? Psykiatrisk sakkyndig vurdering har uttalt at Breivik ikke er psykisk frisk. Ergo har han dobbelt opp i såfall...

[tjohei1]

Dette gjelder jo ikke spesielt for Breivik, men for alle innsatte i norske fengsler som soner en lengre dom. Skal man stille de spørsmål du stiller ved rettferdigheten i dette, så bør det ikke rettes spesielt mot Breivik, men som et mer generelt spørsmål om rettigheter og muligheter for kriminelle kontra ikke-kriminelle studenter....

Ja, det sier jo seg selv. Gjelder det han gjelder det også de andre. Jeg satte det litt på spissen, men jeg vet det er mange studenter som sliter i studietiden både med å få bolig, økonomisk og sosialt. Bor man i fengsel får man jo dekket en del av disse behovene uten at man ender opp med gjeld, så økonomisk sett har han det vel bedre enn en del vanskeligstilte studenter.

Endret 6. september 2013 av tjohei1

[Mrs D]

Breivik får spesialutdanning i fengselet. Kan forbedre sine karakterer og ta høyere utdanning samtidig som han får kost og losji. Han har det bedre enn studenter som må ta opp lån og stå i kø for å følge forelesninger i sprengte forelesningsrom, sitte på gulvet fordi det er for fullt. Han har det bedre enn de som går på nav hvor det er navansatte som bestemmer hva du skal gjøre fremover.

 

Men jeg har et langt bedre sosialt liv enn han. Tross alt.