Barn som nekter å åpne munnen...

[Kine]

Har en sønn på tre år. Han har trekt en tann for noen måneder siden og det gikk veldig greit.(Der er første gangen). Men nå da tannlegen bare skulle se , nektet han å åpne munnen. Like før vi måtte gå åpnet han den akkurat nok til at tannlegen fikk se-uten speil.

Vi har fått ny time og da skal han trekke en tann. Spurte tannlegen om hva man gjør hvis barn nekter å åpne munnen når det skal trekkes og fikk til svar at da tvinger de den opp!!

Har " øvd" hjemme med en liten skje og lekt tannlege , og han har også fått " sett " i min munn. Men når vi kommer til tannlegen er jeg sikker på at han ikke vil åpne munnen.

Gruer meg veldig og kommer til å nekte dem å tvinge munnen opp. Finnes det ikke andre måter? Hvis ikke er det jo ikke rart mange lider av tannlegeskrekk!!

Noen som har noen gode råd?

[Erik Johannessen, Tannlege]

Hei Kine.

Dette er et problem vi som behandler sykdom, enten det er i munnen eller ellers på kroppen, møter ofte. Noe må behandles, men pasienten vegrer seg fordi det kan forventes smerte, eller av andre grunner. Skal vi bruke tvang ?

Tannlegen vet at dette kan være med på å ødelegge den lille pasientens forhold til tannbehandling. Likevel må behandlingen utføres og av og til må hensynet til en eventuel

angst for senere tannbehandling vike.

I en slik situasjon bør bruken av et beroligende medikament vurderes. Det finnes forskjellige medikamenter med forskjellig viremåte.

Som du sikkert forstår kan ikke de opplysningene du gir meg her gi grunnlag nok for en sikker vurdering av problemet ditt.

Jeg synes du skal ta opp igjen dette med tannlegen for en sikker vurdering.

[Jane]

Du må ikke la tannlegen tvinge ungen til å åpne munnen.

Mitt barn var også slik i den alderen. Han falt og slo tanna si slik at den ble ødelagt da han var 3 år. Vi måtte gå til tannlegen mange ganger før tannlegen fikk lov til å slippe til.

Første gangen vi var der ville tannlegen tvinge ungen til å åpne munnen. Hun ba meg om å holde armene hans slik at hun kunne "bryte seg" inn i munnen hans. Jeg ble mildt sagt sjokkert og tok med meg ungen og gikk.

Dette var heldigvis bare en vikar, så neste gang vi kom dit var den faste tannlegen der. Jeg fortalte hva som hadde skjedd første gangen vi var der, og han kunne ikke gjøre annet enn å riste på hodet.

Bare la det gå i barnets tempo. Hvis det er helt nødvendig så må det gå an til å bruke beroligende midler som Johannessen skriver i sitt innlegg.

Selv tok jeg med meg sønnen min på biblioteket og lånte en del barnebøker som handler om å gå til tannlegen. Vi lekte også litt tannlege. Sakte men sikkert ble han mer trygg på tannlegen.

Det er viktig at kjemien stemmer mellom barnet og tannlegen, derfor er det utrolig dumt å tvinge ungen til å åpne munnen.

Det mener