Er muligheten for og tjene 1G som ufør borte?

[Gjest Annve]

Hvis det bare er nedbetalte boliger som teller, så er det nok ikke mange boligeiere i Norge...

Nå forsto jeg ikke helt hva du mente. Jeg er klar over at det er inntekten som avgjør om man får bostøtte. Men for å få støtte til boutgifter, må man jo ha noen. Hvis man ikke betaler hverken husleie eller har fellesutgifter, eller lån, gjenstår bare strømutgiftene igjen. Det er mulig man kan få litt støtte til den. 

[Dorthe]

Jeg betaler husleie, men den er lavere husbankens grense som var 5700kr for en voksen og et barn sist jeg sjekket

[Gjest Annve]

Jeg betaler husleie, men den er lavere husbankens grense som var 5700kr for en voksen og et barn sist jeg sjekket

Men du kan vel få støtte til husleie som er lavere enn 5700 kr. Det er den øvre grensen, så hvis du har en husleie på for eksempel 7500 kr vil du ikke kunne få støtte for mer enn opp til 5700 kr. Så betaler du husleie og har lav inntekt, har du krav på bostøtte, selv om den blir noe lavere enn de som har over 5000 i mnd.

Endret 6. september 2013 av Annve

[frosken]

Jeg har prøvd å lese meg til hva forandringene blir i den nye trygdereformen. For meg ser det ikke ut til å bli til det bedre for de som er avhengig av trygd for å overleve. De virkelige resultatene av denne nye reformen blir kamuflert i fine ord om at dette er til det bedre. 

Men det blir ikke bedre med høyre og frp heller, så uansett øker fattigdommen og muligheten for å bedre økonomien redusert for de svakeste. Leste også at blå regjering ville gjøre store kutt i sykelønnsordningen. Det har lenge vært snakk om å kutte betalingen de første dagene man er borte fra arbeid. Dette vil bety tapte penger for mange som de ikke har råd til. Det vil kanskje få unnalurerne til å stå i arbeid, men de virkelige taperne er de som er syke og ikke klarer å arbeide og trenger pengene.

Jeg har ikke oversikt over detaljene i reformen. _En_ fordel mener jeg imidlertid blir innført, nemlig det at uføretrygdede kan jobbe det de klarer i perioder uten at hele uførtrygden dermed skal revurderes. Det blir lettere for folk å prøve seg litt ut på egenhånd enn det vel er i dag.

[Gjest Annve]

Jeg har ikke oversikt over detaljene i reformen. _En_ fordel mener jeg imidlertid blir innført, nemlig det at uføretrygdede kan jobbe det de klarer i perioder uten at hele uførtrygden dermed skal revurderes. Det blir lettere for folk å prøve seg litt ut på egenhånd enn det vel er i dag.

Ja det stemmer. Men de blir trukket i trygden allerede ved 0,4 g. Så det blir vanskeligere for de med lave trygder og liten restarbeidsevne å bedre økonomien.  

[frosken]

Ja det stemmer. Men de blir trukket i trygden allerede ved 0,4 g. Så det blir vanskeligere for de med lave trygder og liten restarbeidsevne å bedre økonomien.

Vet du om folk vil bli trukket "krone for krone" eller om det skal gjøres på en annen måte? Hvis planen er å trekke krone for krone, så skal det jo mye til at folk strekker seg ekstra for å utnytte eventuell restarbeidsevne perioder.

Jeg mener også at endringen ikke gavner (heter det det?) de med lave trygder og liten restarbeidsevne.

[Bella Dotte]

Nå forsto jeg ikke helt hva du mente. Jeg er klar over at det er inntekten som avgjør om man får bostøtte. Men for å få støtte til boutgifter, må man jo ha noen. Hvis man ikke betaler hverken husleie eller har fellesutgifter, eller lån, gjenstår bare strømutgiftene igjen. Det er mulig man kan få litt støtte til den. 

 

Ja, så klart man må ha boutgifter for å få bostøtte. Men de fleste har vel boutgifter utover strøm/oppvarming - jeg vet ikke hvor stor andel som har helt nedbetalt bolig, men jeg tror ikke den er kjempestor; og folk omtaler seg da som boligeiere selv om banken strengt tatt "eier" (det meste av) huset/leiligheten (man er oppført som eier selv om man har boliglån).

[Gjest Annve]

Vet du om folk vil bli trukket "krone for krone" eller om det skal gjøres på en annen måte? Hvis planen er å trekke krone for krone, så skal det jo mye til at folk strekker seg ekstra for å utnytte eventuell restarbeidsevne perioder.

Jeg mener også at endringen ikke gavner (heter det det?) de med lave trygder og liten restarbeidsevne.

Jeg vet ikke hvordan de blir trukket. Jeg også har lest at det er de svakeste, altså de som allerede har lave trygder som taper mest. Jeg kan ikke se, hvis dette er tilfelle, at det er til det bedre. Senest i fjor ble trygden satt opp prosentvis. Da fikk de svakeste minst, og de som fikk høyest trygd mest økning. Noe som gjør gapet større mellom "fattig og rik" hvis man kan si det i forbindelse med trygd. Noe som jeg også synes blir helt feil, er hvordan trygden skal regnes ut. Den skal beregnes ut i fra de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør. Slik jeg ser det, er det sjelden at folk blir bråsyke for så og gå over på trygd. De fleste har et sykdomsbilde som gjør det de arbeider mindre de siste årene av sine yrkeaktive liv. Man blir altså straffet for å bli i arbeid så lenge som mulig og dermed få redusert inntekten. En person kan ha arbeidet 100% i 30 år eller mer, men blitt syk og redusert inntekten sin de siste årene før trygd, og ende opp med en lav trygd. 

 

 

Hentet dette fra finans norge

 

1. Hvordan beregnes ny uføretrygd?

Hovedregelen er at ny uføretrygd skal beregnes som 66 % av den inntekten en hadde - i de tre beste av de fem siste årene - før uføretidspunktet. Dette utgjør for de fleste uføre mer enn de får i dag, også etter skatt. I dag beregnes uførepensjonen som alderspensjon, ut fra de 20 beste inntektsårene. 

2.  Blir uføretrygden kraftig redusert for de som er sykemeldte mer enn et år og går 3-4 år på arbeidsavklaringspenger før de søker om uføretrygd?

Nei. Uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekt før uføretidspunktet. Det foreslås ingen endring av reglene her. Uføretidspunktet settes normalt til siste sykmeldingstidspunkt, dvs. da personen falt varig ut av arbeid. Perioder på arbeidsavklaringspenger vil da ikke påvirke uføretrygden. 

De som vil tape på dette, er personer med lav eller ingen inntekt de siste årene før de blir uføre (og som ikke har rett til omsorgsopptjening), og som har hatt høye inntekter tidligere. Omleggingen betyr at ordningen målrettes mot å gi erstatning for bortfalt inntekt like før en ble ufør, noe som er et bevisst valg fra regjeringen. 

 

Dette sikrer de som som er 100% sykemeldt fra dag 1, Men hva med de som blir i arbeid, men arbeider mindre i en periode`før de ble syke. Selvstendig næringsdrivende som trapper ned p.g.a helse er spesielt utsatt. Slik det er nå, mener jeg er en mye mer rettferdig beregning av uføretrygden. Og hvis man tenker på de som faktisk er ute etter å utnytte systemet. Kan man jo tenke at det er mye letter med denne reformen å få høye trygder utbetalt over langt tid med disse nye reglene.  

[Gjest Annve]

Ja, så klart man må ha boutgifter for å få bostøtte. Men de fleste har vel boutgifter utover strøm/oppvarming - jeg vet ikke hvor stor andel som har helt nedbetalt bolig, men jeg tror ikke den er kjempestor; og folk omtaler seg da som boligeiere selv om banken strengt tatt "eier" (det meste av) huset/leiligheten (man er oppført som eier selv om man har boliglån).

Vi har nok snakket rundt hverandre. Jeg svarte tidligere i denne diskusjonen på grunnlag av en person som hadde arvet to leiligheter og antok derfor at vedkommende eide/ ikke hadde gjeld på disse. Det blir en helt annen sak hvis man har gjeld på bostedet, Beregningsgrunnlaget gjelder både lån, fellesutgifter og strøm. 

[Bella Dotte]

Ja, da er det nok snakk om nedbetalte boliger, og hele diskusjonen irrelevant.

[sur kjerring]

JeSlik jeg ser det, er det sjelden at folk blir bråsyke for så og gå over på trygd. De fleste har et sykdomsbilde som gjør det de arbeider mindre de siste årene av sine yrkeaktive liv. Man blir altså straffet for å bli i arbeid så lenge som mulig og dermed få redusert inntekten. En person kan ha arbeidet 100% i 30 år eller mer, men blitt syk og redusert inntekten sin de siste årene før trygd, og ende opp med en lav trygd. 

 

Det er et veldig godt poeng, har politikerne og byråkratene i det hele tatt tenkt på dette?

[Gjest Annve]

Det er et veldig godt poeng, har politikerne og byråkratene i det hele tatt tenkt på dette?

Jeg vet ikke om de har tenkt over dette. De gjør som de alltid har gjort. Snakker utydelig og svarer ikke direkte på spørsmål. Jeg synes i det store og hele at alle grupper kommer dårligere ut, med noen få unntak. Det ser ut til at ung ufør enda en gang kommer styrket ut. En del støtte ordninger faller bort. Og de som har minst blir igjen taperne. Men det er mine tolkninger. Det er det som er så fantastisk med disse politikerne, det burde ikke være rom for så mye tolkning. Det burde være mye klarere hva som kommer og ikke kommer til å skje.

[sur kjerring]

Jeg vet ikke om de har tenkt over dette. De gjør som de alltid har gjort. Snakker utydelig og svarer ikke direkte på spørsmål. Jeg synes i det store og hele at alle grupper kommer dårligere ut, med noen få unntak. Det ser ut til at ung ufør enda en gang kommer styrket ut.

 

Litt merkelig at "ung ufør" alltid skal få spesialbehandling. Hva hvis en studerer til en er 26 år, jobber to måneder og så blir ufør etter en trafikkulykke. Da havner men vel på minstetygd? Hvorfor gjøres ikke "ung ufør" satsen om til minstetrygd for ALLE?

[AnonymBruker]

Vet du om folk vil bli trukket "krone for krone" eller om det skal gjøres på en annen måte? Hvis planen er å trekke krone for krone, så skal det jo mye til at folk strekker seg ekstra for å utnytte eventuell restarbeidsevne perioder.

Jeg mener også at endringen ikke gavner (heter det det?) de med lave trygder og liten restarbeidsevne.

I dagens system blir en trukket i % i forhold til nedsatt arbeidsevne.

Ergo en vil ha større utbytte av å jobbe enn av å få uføretrygd.

Anonymous poster hash: 04585...37a

[Dorthe]

Men du kan vel få støtte til husleie som er lavere enn 5700 kr. Det er den øvre grensen, så hvis du har en husleie på for eksempel 7500 kr vil du ikke kunne få støtte for mer enn opp til 5700 kr. Så betaler du husleie og har lav inntekt, har du krav på bostøtte, selv om den blir noe lavere enn de som har over 5000 i mnd.

Nei, man får ikke bostøtte dersom husleia er lavere enn 5700 kr.  Jeg har aldri skjønt hvordan de regner ut bostøtte.  Uansett, jo flere unger man har, jo mindre får man.

[Høstløv]

Nei, man får ikke bostøtte dersom husleia er lavere enn 5700 kr.  Jeg har aldri skjønt hvordan de regner ut bostøtte.  Uansett, jo flere unger man har, jo mindre får man.

En kan få bøstøtte hvis boutgiftene er kr.3000 eller høyere.

http://www.husbanken.no/bostotte/eksempler/~/link.aspx?_id=1D64460FA82B460BA41581F1647C95C5&_z=z

[Dorthe]

Ikke når man er to mennesker og inntekten er mellom 160-200 000 

[Gjest Annve]

Litt merkelig at "ung ufør" alltid skal få spesialbehandling. Hva hvis en studerer til en er 26 år, jobber to måneder og så blir ufør etter en trafikkulykke. Da havner men vel på minstetygd? Hvorfor gjøres ikke "ung ufør" satsen om til minstetrygd for ALLE?

Jeg er enig med deg i det. De mener at de som blir uføre før fylte 26 ikke har hatt mulighet til å opparbeide seg inntekter som kan gi høyere ytelser. Det kan jo være mange grunner til at man likevel ikke har klart å opparbeide seg pensjonspoeng og inntekter som gir rett til høyere trygd. Og disse får da en lavere trygd resten av livet. Jeg synes ikke det er riktig å straffe noen fordi de ikke har klart enten å påvise sin sykdom før fylte 26, eller har som du sier gått på skole, passet barn osv. Dessuten vil utgiftene til et menneske være lik uavhengig om han er ung ufør eller ikke.

 

Til nå har dette på en måte blitt kompensert ved at de med lavest inntekt fikk høyere bostøtte. Dette faller mest sannsynlig bort med ny reform. Og igjen er det, de svakeste som drar det korteste strået og sitter igjen med mindre penger. Jeg har ikke regnet på det, men tror også at ung ufør økte mer enn minsterygden.

Endret 6. september 2013 av Annve

[ekte nick]

Det er egentlig en ganske urettferdig ordning, dette at de skal ta utgangspunkt i lønnen de siste få årene før de ble sykmeldt. De fleste jeg kjenner som er blitt varig syke, i alle fall kvinner, gikk i flere år og skrantet, og gikk frivillig ned i lønn for å unngå å bli sykemeldte, før de til slutt måtte kaste inn håndklet. Dette blir det ikke tatt hensyn til når trygden (eller AAP for den saks skyld) skal utmåles.

[AnonymBruker]

Det er egentlig en ganske urettferdig ordning, dette at de skal ta utgangspunkt i lønnen de siste få årene før de ble sykmeldt. De fleste jeg kjenner som er blitt varig syke, i alle fall kvinner, gikk i flere år og skrantet, og gikk frivillig ned i lønn for å unngå å bli sykemeldte, før de til slutt måtte kaste inn håndklet. Dette blir det ikke tatt hensyn til når trygden (eller AAP for den saks skyld) skal utmåles.

Det er lite i systemet som er lagt opp til at du skal ha igjen for å prøve å klare å jobbe mest mulig når du blir syk. Hvorfor har ikke de som er 20 % sykemeldt rett til lengre tids sykepenger? De har bare rett på 1 år selv om de er på jobb 80%. Kanskje flere ville prøvd å klare litt jobb da.

Anonymous poster hash: 01403...1c8