Er du sensitiv?

[stjernestøv]

Jeg er også en sånn som ofte sitter i hjørnet for meg selv og griner.

Nah, har ikke tid. Garasjen venter!

Ikke sikker de sensitive griner og sitter for seg selv, det finnes mange sorter av arten. Psykologer til og med

[TulleKoppen]

Jeg er sliten nå. Jeg orker ikke musikk, ikke TV. Jeg skulle ønske jeg var glad. Er jeg da høysensitiv?

[AnonymBruker]

Jeg er sliten nå. Jeg orker ikke musikk, ikke TV. Jeg skulle ønske jeg var glad. Er jeg da høysensitiv?

 

Du er sliten og deprimert?

Anonymous poster hash: 90f42...770

[TulleKoppen]

 

Du er sliten og deprimert?

Anonymous poster hash: 90f42...770

 

 

Det gir mening.

[AnonymBruker]

Det gir mening.

Gjør det?

Anonymous poster hash: 90f42...770

[TulleKoppen]

Gjør det?

Anonymous poster hash: 90f42...770

 

Not really.

[AnonymBruker]

Not really.

 

Du er virkelig en tulle-kopp du altså.

Anonymous poster hash: 90f42...770

[morsan]

Ja, det er jeg. Jeg innretter meg etter hvordan jeg er, og skjermer meg så godt jeg kan. Man kan ikke forvente at verden skal tilpasse seg og ta alle mulige hensyn, for det er jo tross alt flest av de andre. Man må selv bygge en tilværelse man orker å leve i, enkelt og greit. Sørge for pauser, pusterom, få en jobb man kan fungere i og trives med, sette grenser, og godta seg selv som man er. Synes det er veldig mye fokus på sensitivitet nå. Skulle tro det var en alvorlig sykdom, og ikke et personlighetstrekk! Noen er mer følsomme enn andre, og blir lett overstimulert. Sånn har det sikkert alltid vært.

Godt svar!

Jeg scrollet fort i artikkelen og kjente meg igjen i em del, mindre i andre deler. Men som med alle personlighetstrekk må man omgås sine medmennesker med et slags minste felles multiplum.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her hvor jeg bor, har dette et eget navn: Frøyn

[tonie]

Hei!

 

Jeg er enig.

 

Jeg er vist nok selv "særlig sensitiv", da på lyd.

 

Mye hjelp i ørepropper, men selv da kan jeg bli utrolig sliten av bare nye omgivelser/stress.

 

Jeg vet ikke mye om temaet, men etter å ha hørt en forferdelig kvinnestemme ynke seg på nettet om "problemet" tenkte jeg, det er ikke jammer jeg trenger, men at man er løsningsorientert, dvs hvordan forholder man seg til dette på en best mulig måte. For min del  handler det om mekaniske hjelpemidler, alt fra solbriller til ørepropper m.m. Dette hjelper, det jeg ikke vil ha er andres medfølelse.

 

 

Vi tenker ganske likt ofte. Jammer er ikke bra for noe som helst, men ørepropper er lurt hvis du er følsom for lyd:) Jeg har et hode som går i gang (kreativt) på nesten hva som helst. Nesten alt jeg ser på setter i gang noe, og ord som ytres, lyder og lukter. Jeg trenger litt stillhet og tid for meg selv til å bearbeide alle inntrykk og sortere ut hva jeg skal spare på og bruke til noe. Det går fint hvis jeg bare greier å riste av meg mennesket som ytret ordene som satte i gang noe interessant, og alle andre også. Musikk på øret er bra for å unngå kontaktsøkende mennesker når man vil være i fred. Man trenger ikke å ha på lyden engang.

[AnonymBruker]

nick, on 28 Sept 2013 - 22:02, said:

Jeg er også en sånn som ofte sitter i hjørnet for meg selv og griner.

Nah, har ikke tid. Garasjen venter!

Var det noen som snakket om å grine her? Ikke jeg. Når jeg kommer unna mange folk, mye støy og mye lys - så sitter jeg for meg selv og jobber, leser eller noe annet. Garasjen rydder man

nen, for det er han som fyller en med skrot. Anonymous poster hash: cad16...ebb