Gå til innhold

Er du sensitiv?


stjernestøv

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ja, jeg kjenner meg igjen i det meste av dette, men ikke alt. Jeg visste det fra før av også, helt fra da jeg var barn. Det er mye godt og mye vanskelig med å være født slik. Jeg var en firkantet pinne i et rundt hull i alle skoleår - helt til jeg kom dit jeg skulle. Heldigvis hadde jeg familie rundt meg som tok meg som jeg var - minstejente med en god del eldre søsken og en mor og en far som begge kom fra miljøer som ikke var mye A4. Jeg begynner å bli gammel nå, og det er lett å se at jeg har vært heldig - men det er også på grunn av dyktig psykologhjelp i mange, viktige år og at jeg har et kunstneryrke, jobber hjemme og har kolleger som er mye lik meg sjøl.

 

:)



Anonymous poster hash: cad16...ebb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ja, jeg kjenner meg igjen i det meste av dette, men ikke alt. Jeg visste det fra før av også, helt fra da jeg var barn. Det er mye godt og mye vanskelig med å være født slik. Jeg var en firkantet pinne i et rundt hull i alle skoleår - helt til jeg kom dit jeg skulle. Heldigvis hadde jeg familie rundt meg som tok meg som jeg var - minstejente med en god del eldre søsken og en mor og en far som begge kom fra miljøer som ikke var mye A4. Jeg begynner å bli gammel nå, og det er lett å se at jeg har vært heldig - men det er også på grunn av dyktig psykologhjelp i mange, viktige år og at jeg har et kunstneryrke, jobber hjemme og har kolleger som er mye lik meg sjøl.

 

:)

Anonymous poster hash: cad16...ebb

 

Det er nok flere sensitive enn folk tror, godt at du hadde et godt støtteapparat rundt deg og at det gikk bra med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jeg. Jeg innretter meg etter hvordan jeg er, og skjermer meg så godt jeg kan. Man kan ikke forvente at verden skal tilpasse seg og ta alle mulige hensyn, for det er jo tross alt flest av de andre. Man må selv bygge en tilværelse man orker å leve i, enkelt og greit. Sørge for pauser, pusterom, få en jobb man kan fungere i og trives med, sette grenser, og godta seg selv som man er. Synes det er veldig mye fokus på sensitivitet nå. Skulle tro det var en alvorlig sykdom, og ikke et personlighetstrekk! Noen er mer følsomme enn andre, og blir lett overstimulert. Sånn har det sikkert alltid vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gadd ikke lese mer enn litt i starten. Blir litt sånn "åh, jeg er så skjør, stakkars meg, verden er ond mot meg".  :rolleyes:

Jepp.

 

"Oljelandet Norge bør virkelig ta seg råd til å tilrettelegge for oss sarte sjeler! Det bør opprettes egne sartklasser på skolen, med ekstra ,milde og søte lærere som kan fargelære og massasje, og har minst grunnfag psykologi. Flexitid for sarte bør være en selvfølge. "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, det er jeg. Jeg innretter meg etter hvordan jeg er, og skjermer meg så godt jeg kan. Man kan ikke forvente at verden skal tilpasse seg og ta alle mulige hensyn, for det er jo tross alt flest av de andre. Man må selv bygge en tilværelse man orker å leve i, enkelt og greit. Sørge for pauser, pusterom, få en jobb man kan fungere i og trives med, sette grenser, og godta seg selv som man er. Synes det er veldig mye fokus på sensitivitet nå. Skulle tro det var en alvorlig sykdom, og ikke et personlighetstrekk! Noen er mer følsomme enn andre, og blir lett overstimulert. Sånn har det sikkert alltid vært.

Ja sånn har det alltid vært. Er vel mer fokus på det i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) 

Gadd ikke lese mer enn litt i starten. Blir litt sånn "åh, jeg er så skjør, stakkars meg, verden er ond mot meg".  :rolleyes:

Sensitive folk er ofte de sterkeste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sensitive folk er ofte de sterkeste :)

 

Det er jo bra. Det lover jo godt for alle som er dårligere på noe - egentlig er de jo best på det. Sånn egentlig, liksom, innerst inne, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bra. Det lover jo godt for alle som er dårligere på noe - egentlig er de jo best på det. Sånn egentlig, liksom, innerst inne, mener jeg.

De takler verden til tross for sin sensitivitet, dyktige er de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De takler verden til tross for sin sensitivitet, dyktige er de :)

 

Jeg syns du burde ta dette med sensitivitet med en klype salt. Det er en noen som har funnet ut en måte å skrive seg inn i det akademiske miljøet på. Det betyr ikke at det er noen som helst sannhet i det de forsker på. Sier ikke at det nødvendigvis ikke har noen verdi, men det der med at alle liksom kjenner seg igjen i dette og begynner å se alt i lys av dette - det er helt latterlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du burde ta dette med sensitivitet med en klype salt. Det er en noen som har funnet ut en måte å skrive seg inn i det akademiske miljøet på. Det betyr ikke at det er noen som helst sannhet i det de forsker på. Sier ikke at det nødvendigvis ikke har noen verdi, men det der med at alle liksom kjenner seg igjen i dette og begynner å se alt i lys av dette - det er helt latterlig.

Forstår ikke hva som er latterlig med det, det er mennesketype og ikke diagnose. Det er vel mange slike mennesketyper da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke hva som er latterlig med det, det er mennesketype og ikke diagnose. Det er vel mange slike mennesketyper da.

 

Nei, vel, jeg klarer vel ikke å forklare det godt nok, da. Nok om det!  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja sånn har det alltid vært. Er vel mer fokus på det i dag :)

Jeg er usikker på om det fokuset fører så mye godt med seg. Det ser for meg ut som mange bruker  sensitiviteten sin som en unnskyldning til å slippe å ta tak i ting, og fokuset på det til å klage og få medlidenhet. Noen er mer følsomme enn andre, det er ikke noen big deal. Ganske alminnelig, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på om det fokuset fører så mye godt med seg. Det ser for meg ut som mange bruker  sensitiviteten sin som en unnskyldning til å slippe å ta tak i ting, og fokuset på det til å klage og få medlidenhet. Noen er mer følsomme enn andre, det er ikke noen big deal. Ganske alminnelig, faktisk.

Ja det er alminnelig og dette vet de i alternative miljøer, det er ofte der folk lærer å ta ansvar for seg selv. Så jeg tror det er omvendt her, de er ikke stakkarslige men sterke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på om det fokuset fører så mye godt med seg. Det ser for meg ut som mange bruker  sensitiviteten sin som en unnskyldning til å slippe å ta tak i ting, og fokuset på det til å klage og få medlidenhet. Noen er mer følsomme enn andre, det er ikke noen big deal. Ganske alminnelig, faktisk.

Hei!

 

Jeg er enig.

 

Jeg er vist nok selv "særlig sensitiv", da på lyd.

 

Mye hjelp i ørepropper, men selv da kan jeg bli utrolig sliten av bare nye omgivelser/stress.

 

Jeg vet ikke mye om temaet, men etter å ha hørt en forferdelig kvinnestemme ynke seg på nettet om "problemet" tenkte jeg, det er ikke jammer jeg trenger, men at man er løsningsorientert, dvs hvordan forholder man seg til dette på en best mulig måte. For min del  handler det om mekaniske hjelpemidler, alt fra solbriller til ørepropper m.m. Dette hjelper, det jeg ikke vil ha er andres medfølelse.

 

På et område vil jeg av og til ha sympati, men kun i form av denne setning "jeg skjønner du er lei deg for at du har autisme", der holder det, jeg trenger ikke mer sympati og ikke klem. Klem gir jeg når jeg er i god form, jeg har ikke overskudd til klem når jeg er sliten. Jeg gir også de som har meldt sitt behov en klem når jeg går, det er lett å gi andre en klem for å glede, det blir som med en gave, bare at jeg ikke tenkte på at noen foretrekker en klem fremfor noe praktisk nyttig og mer behagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Jeg er enig.

 

Jeg er vist nok selv "særlig sensitiv", da på lyd.

 

Mye hjelp i ørepropper, men selv da kan jeg bli utrolig sliten av bare nye omgivelser/stress.

 

Jeg vet ikke mye om temaet, men etter å ha hørt en forferdelig kvinnestemme ynke seg på nettet om "problemet" tenkte jeg, det er ikke jammer jeg trenger, men at man er løsningsorientert, dvs hvordan forholder man seg til dette på en best mulig måte. For min del  handler det om mekaniske hjelpemidler, alt fra solbriller til ørepropper m.m. Dette hjelper, det jeg ikke vil ha er andres medfølelse.

 

På et område vil jeg av og til ha sympati, men kun i form av denne setning "jeg skjønner du er lei deg for at du har autisme", der holder det, jeg trenger ikke mer sympati og ikke klem. Klem gir jeg når jeg er i god form, jeg har ikke overskudd til klem når jeg er sliten. Jeg gir også de som har meldt sitt behov en klem når jeg går, det er lett å gi andre en klem for å glede, det blir som med en gave, bare at jeg ikke tenkte på at noen foretrekker en klem fremfor noe praktisk nyttig og mer behagelig.

Og her har du en sensitiv som ikke er svak :) De er IKKE svake de andre heller, bare mennesker av kjøtt og blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri brukt selve uttrykket sensitiv eller ekstra følsom til noen andre enn psykologen - før her og nå. Jeg sier ikke til folk at "åh, jeg er så sensitiv, nå må jeg nok gå hjem fra alt dette bråket og alle menneskene i dette selskapet (der det var veldig gøy, men nå fikser jeg ikke mer)". Jeg bare stikker av. Hvis noen maser, skylder jeg på min vonde rygg (med et blidt smil). Søsknene mine brukte aldri slike ord, heller, de sa: "Kan du sitte barnevakt på fredag? Jada, vi vet at du ikke fikser å ligge over, men seine blir vi, så du får holde ut, sittende i stua!"<br /><br />Ok? Greit nok?

Anonymous poster hash: cad16...ebb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri brukt selve uttrykket sensitiv eller ekstra følsom til noen andre enn psykologen - før her og nå. Jeg sier ikke til folk at "åh, jeg er så sensitiv, nå må jeg nok gå hjem fra alt dette bråket og alle menneskene i dette selskapet (der det var veldig gøy, men nå fikser jeg ikke mer)". Jeg bare stikker av. Hvis noen maser, skylder jeg på min vonde rygg (med et blidt smil). Søsknene mine brukte aldri slike ord, heller, de sa: "Kan du sitte barnevakt på fredag? Jada, vi vet at du ikke fikser å ligge over, men seine blir vi, så du får holde ut, sittende i stua!"<br /><br />Ok? Greit nok?

Anonymous poster hash: cad16...ebb

Enda en sterk sensitiv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...