Gå til innhold

Hvor mye skal en 15-åring styres?


Anbefalte innlegg

Hei!

Å finne sin stil, sine meninger er noe annet enn å mangle respekt.

Jeg tror det med å mangle respekt for autoriteter, skjer når barn har voksne rundt seg som er umodne og selvopptatte .

Det stemmer ikke helt det Madelenmie, ungdom kan være utagerende og uhøfflige selv om foreldrene står på alt de kan for at ungdommen skal ha god oppførsel. Frigjøringsprosess hos ungdommer er ikke synonymt med selvopptatte foreldre.

Fortsetter under...

  • Svar 43
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Madelenemie

    15

  • gwanju

    10

  • frosken

    6

  • laban

    3

Mest aktive i denne tråden

Jeg tror det er lurt av deg å følge opp leksearbeidet hans i den grad han ikke nedlegger fullstendig veto. Ved å veilede ham, så vil sannsynligvis resultatene hans også bli bedre, og dette kan virke motiverende.

Mange av de lite motiverte elevene, ser ikke nødvendigvis sin egen rolle i det som foregår på skolen så godt. De kan fort komme til å mene at det ikke er noen vits i å jobbe hardt, fordi de mener lærerne uansett ikke liker dem noe særlig (noe som dessverre fra tid til annen stemmer). Det er grundig dokumentert at ungdomsskolen passer best for middels flinke og snille jenter.

Det stemmer veldig godt det du sier der. Vi får ofte høre fra junior at alle lærerene er i mot ham og at det er ike noe vits i å jobbe eller være stille , han får skylda for bråk uansett.

Jeg tror det med å mangle respekt for autoriteter, skjer når barn har voksne rundt seg som er umodne og selvopptatte .

Det er ikke så enkle sammenhenger når det gjelder tenåringer.  Hvis alle tenåringer som ser ut til å mangle respekt for autoriteter, hadde umodne og selvopptatte foreldre, ville det stått ekstremt dårlig til med foreldregenerasjonen. 

Det er ikke så enkle sammenhenger når det gjelder tenåringer.  Hvis alle tenåringer som ser ut til å mangle respekt for autoriteter, hadde umodne og selvopptatte foreldre, ville det stått ekstremt dårlig til med foreldregenerasjonen. 

 

Godt sagt. Har selv dessuten et yngre barn, som har liten respekt for noe eller noen, på godt og vondt. Født sånn eller blitt sånn? Aner ikke, men har på mange måter vært en litt fremmed fugl. Blir mange tøffe utfordringer underveis, men kanskje får han glede av denne selvsikkerheten en dag.

Hei!

Jeg er ikke enig i at dette er vanlig for tenåringer.

Den som ikke tidlig lærer respekt, høflighet, forpliktelse får vansker senere.

Slik oppførsel vet jeg bare om fra ungdom som er i opprør på en måte som er skadelig for fremtiden.

Tvert i mot strever ungdom med å komme inn på de beste skolene, de jobber hardt med fag og er høflige mot lærerne, nå mener jeg flertallet og ikke ungdom med atferdsvansker og sykdom.

Har man et pøbelbarn som oppfører seg respektløst mot lærerne ville det i vårt hjem fått alvorlige konsekvenser,. Jeg forstår egentlig ikke slikt, og tror det må være andre dyptliggemde grunner til feks respektløshet og frekkhet.

Jeg tror nok dette er en veldig forenklet måte å se ungdommer på.

Alle ungdommer er mer eller mindre ute av vanlig drift på grunn av ommøblering. Det er mye som skal endres og forstås, både fysisk og psykisk. Ungdomsopprør i ulike varianter og styrke går de fleste i mellom, å kalle dette for atferdsvanske blir å ta alt for hardt i.

Det stemmer ikke helt det Madelenmie, ungdom kan være utagerende og uhøfflige selv om foreldrene står på alt de kan for at ungdommen skal ha god oppførsel. Frigjøringsprosess hos ungdommer er ikke synonymt med selvopptatte foreldre.

Hei!

Ok

Men hvorfor er mine ungdom da høflige mot sine medmennesker?

Feks lærere og oss foreldre?

Min mann som er fra en asiatisk kultur er ukjent med det man i vesten kaller ungdomsopprør?

Barn læres opp fra de er små til å arbeide hardt, ha mål, og innordne seg systemene, dvs være høflige mot lærere feks, ha respekt for foreldre osv...

Ser man på høyere utdanning i vesten er det oftes barn av asiatere som topper de prestisjetunge studier.

Hvorfor gir ikke vi etter for ordet skoletrøtt? Det er en annen grunnholdning.

Det er ikke fordi de er født smarte, men fordi de fra er små vokser opp med feks mentaliteten av å arbeide hardt, ha respekt for foreldre og lytte til de eldres råd. Som feks er " det du sår nå med møye høster du med overflod av når du er voksen". Håper du forstår hva jeg mener.

Annonse

Det er ikke så enkle sammenhenger når det gjelder tenåringer.  Hvis alle tenåringer som ser ut til å mangle respekt for autoriteter, hadde umodne og selvopptatte foreldre, ville det stått ekstremt dårlig til med foreldregenerasjonen.

Jeg tror nok dette er en veldig forenklet måte å se ungdommer på.

Alle ungdommer er mer eller mindre ute av vanlig drift på grunn av ommøblering. Det er mye som skal endres og forstås, både fysisk og psykisk. Ungdomsopprør i ulike varianter og styrke går de fleste i mellom, å kalle dette for atferdsvanske blir å ta alt for hardt i.

Hei!

Da lurer jeg på hvorfor barn av flere kulturer kjent for å ligge på topp i studier ikke er ute av drift?

De har sitt opprør, men det er ikke ensbetydende med frekkhet og latskap.

Et hvert menneske har godt av å lære seg egendisiplin.

Det er ikke så enkle sammenhenger når det gjelder tenåringer.  Hvis alle tenåringer som ser ut til å mangle respekt for autoriteter, hadde umodne og selvopptatte foreldre, ville det stått ekstremt dårlig til med foreldregenerasjonen.

Hei!

Jeg tror det er noen sammenhenger som har mye med holdninger å gjøre.

Holdninger læres hjemme, fra man er liten, sikkert en forenkling det jeg skrev, men jeg tror det er noen sammenhenger her likevel.

Hei!

Da lurer jeg på hvorfor barn av flere kulturer kjent for å ligge på topp i studier ikke er ute av drift?

De har sitt opprør, men det er ikke ensbetydende med frekkhet og latskap.

Et hvert menneske har godt av å lære seg egendisiplin.

Det er da mange "flerkulturelle" barn som slett ikke ligger på topp i studier; mange av dem strever jo tvert i mot med å tilpasse seg grunnleggende normer i hverdagen. Barn og ungdom er forskjellige, både fordi de er født forskjellige og fordi de gjør seg ulike erfaringer gjennom oppveksten. Noen barn er lettere å regulere enn andre, uten at dette nødvendigvis sier noe om hvordan det kommer til å gå dem senere i livet.

 

Tror det velkjente ordtaket "På seg selv kjenner man ingen andre" kan være greit å huske på også i denne diskusjonen.

Det er da mange "flerkulturelle" barn som slett ikke ligger på topp i studier; mange av dem strever jo tvert i mot med å tilpasse seg grunnleggende normer i hverdagen. Barn og ungdom er forskjellige, både fordi de er født forskjellige og fordi de gjør seg ulike erfaringer gjennom oppveksten. Noen barn er lettere å regulere enn andre, uten at dette nødvendigvis sier noe om hvordan det kommer til å gå dem senere i livet.

 

Tror det velkjente ordtaket "På seg selv kjenner man ingen andre" kan være greit å huske på også i denne diskusjonen.

Hei!

Jeg skriver ikke om somaliere. M.fl ...

Men om feks indere tamiler m.fl...

Feks i England bor indere i de rikeste områder, deres barn er kjent for å gjøre det svært bra på skolene, det har med evne til integrering og med grunnhldninger man får hjemme.

Jeg kjenner ikke en indisk familie hvor barne ikke utdanner seg til leger farmasøyter ingeniører forskere m.m.

De respekterer også sine foreldre, sine lærere, osv...

Jeg kjenner to indiske familier, den ene kjenner jeg ganske godt og barna der har ingen spesiell utdannelse og hadde ungdomsopprør i likhet med norske unger så dette stemmer ikke for alle.  Den andre familien har heller ikke noe høy utdannelse og de har overhode ikke noe respekt for norske lover og regler.

 

Så man kan ikke skjære alle over en kam, indiske familier er like forskjellige som norske familier.

Jeg kjenner to indiske familier, den ene kjenner jeg ganske godt og barna der har ingen spesiell utdannelse og hadde ungdomsopprør i likhet med norske unger så dette stemmer ikke for alle.  Den andre familien har heller ikke noe høy utdannelse og de har overhode ikke noe respekt for norske lover og regler.

 

Så man kan ikke skjære alle over en kam, indiske familier er like forskjellige som norske familier.

Hei!

Det viktige her er statistikk

http://www.osloby.no/nyheter/Indiske-elever-best-i-klassen-6739069.html#.UmT-EzIaySM

Jeg kjenner to indiske familier, den ene kjenner jeg ganske godt og barna der har ingen spesiell utdannelse og hadde ungdomsopprør i likhet med norske unger så dette stemmer ikke for alle.  Den andre familien har heller ikke noe høy utdannelse og de har overhode ikke noe respekt for norske lover og regler.

 

Så man kan ikke skjære alle over en kam, indiske familier er like forskjellige som norske familier.

Hei

Eks er ganske typisk og har man feks foreldre med utdanning fra hjemlandet går barna enda mer målrettet til verks, og gjør seg oftest bemerket med det høyeste smittende karaktermessig.

Annonse

Hei

Eks er ganske typisk og har man feks foreldre med utdanning fra hjemlandet går barna enda mer målrettet til verks, og gjør seg oftest bemerket med det høyeste smittende karaktermessig.

Den statistikken stemmer for norsk-norske familier også. Altså at foreldre med høy utdanning gir større sannsynlighet for at barna tar høy utdanning.

 

Ellers ser jeg poengene dine, men syns du nyanserer veldig lite. Jeg mener at det er ikke alltid bra for en ungdom å bli presset til å ta en prestisjefylt utdannelse. Men det er selvsagt viktig å stille krav til ungdommen, så man må finne en balanse. 

Den statistikken stemmer for norsk-norske familier også. Altså at foreldre med høy utdanning gir større sannsynlighet for at barna tar høy utdanning.

 

Ellers ser jeg poengene dine, men syns du nyanserer veldig lite. Jeg mener at det er ikke alltid bra for en ungdom å bli presset til å ta en prestisjefylt utdannelse. Men det er selvsagt viktig å stille krav til ungdommen, så man må finne en balanse.

Hei!

Ok:-)

Men statistikken er enda bedre for barn av feks indere og vietnamesere der foreldre har utdanning.

Det tankevekkende er at barn av også foreldre uten utdanning både gjennomfører studier til normert tid, samt tar høyere utdanning :-) vår tidligere kulturminister er et typisk eksempe.

Og jeg syns vi som etnisk norske nordmenn har noe å lære av den asiatiske kultur, og den respekt barn i større grad da vokser opp med, det er ikke en tvungen respekt, men oftere har barn foreldre som prioriterer barna, foran seg selv, det er ikke noe som heter " voksentid" i min manns kultur, det man gjør er i stor grad å legge best mulig til rette for neste generasjon, forpliktelse og ansvar er nøkkelord.

Hei

Eks er ganske typisk og har man feks foreldre med utdanning fra hjemlandet går barna enda mer målrettet til verks, og gjør seg oftest bemerket med det høyeste smittende karaktermessig.

Hvilken nytte tror du trådstarter har av dine synspunkter i denne tråden?

Hvilken nytte tror du trådstarter har av dine synspunkter i denne tråden?

Hei!

Jeg tror mitt første svar skulle gi/ minne om / få en til å tenke om: man har gitt sitt barn de holdninger som man så kan forvente man kan høste feks gode resultater av feks høflighet, respekt gode resultater osv...

Har man ikke det, finner man svaret i seg selv. Det er således et fornuftig spørsmål til egenerkjennelse.

Jeg tror man i de fleste tilfeller kan finne svaret på dårlig oppførsel hos ungdom hos foreldrene, enten det er for mye eller for lite av noe. Bjørnetjenhster er like ille, som å ikke bry seg, kanskje har bjørnetjenetsten er element av umodenhet i seg.

Det er ikke for sent, men man må slutte å klandre ungdommene, man må vende blikket mot seg selv, spørre:

Har jeg gitt uforbeholden kjærlighet, satt krav til hardtarbeidenhet, satt grenser for oppførsel fra barnet mitt var født? Osv... Og ikke minst og viktigst satt barna foran mine egne behov for fri og søvn og fest og moro?

Jeg skjønner mer av asiatisk kultur, der settes barna først og av det har vi som kultur og nordmenn mye å lære.

Hei!

Jeg tror mitt første svar skulle gi/ minne om / få en til å tenke om: man har gitt sitt barn de holdninger som man så kan forvente man kan høste feks gode resultater av feks høflighet, respekt gode resultater osv...

Hva hjelper dette i forhold til å løse problemet til trådstarter?

Jeg tror man i de fleste tilfeller kan finne svaret på dårlig oppførsel hos ungdom hos foreldrene, enten det er for mye eller for lite av noe. Bjørnetjenester er like ille, som å ikke bry seg, kanskje har bjørnetjenesten er element av umodenhet i seg.

Det er ikke for sent, men man må slutte å klandre ungdommene, man må vende blikket mot seg selv, spørre: Har jeg gitt uforbeholden kjærlighet, satt krav til hardtarbeidenhet, satt grenser for oppførsel fra barnet mitt var født? Osv... Og ikke minst og viktigst satt barna foran mine egne behov for fri og søvn og fest og moro?

Men det er jo svært mange ungdommer som oppfører seg relativt dårlig mot foreldrene sine og kanskje viser lite respekt for f.eks. lærere og trenere, i en periode? Og så kommer de ut av tenårene som modnere, unge voksne og begynner å oppføre seg mer "normalt". Tror du dette skjer fordi foreldrene plutselig forandrer seg?

Når det gjelder grensesetting og å "sette krav til hardtarbeidenhet" er det jo nettopp det trådstarter forsøker på. Men det er ofte vanskelig å finne en måte å veilede ungdommer fulle av opprør og hormoner, uten at kommunikasjonen låser seg helt. Det går mange flinke, pliktoppfyllende studenter på universitetet som har et tenåringsopprør bak seg.

Trådstarter er mor til to elitehåndballspillere. Uten at jeg skal legge altfor stor vekt på idretten, føler jeg meg veldig sikker på at hun i svært mange tilfeller har satt barnas interesser veeeldig langt foran "sine egne behov for fri og søvn og fest og moro". Jeg har sjelden følt foreldreglorien skinne klarere enn når jeg har kommet hjem etter en helg med hurtigløping mellom kiosk, sekretariatsbord / måltavle, billettskriver, sikringsskap, garderober og diverse mystiske lagringssteder for kaffe og brus, i 8 - 9 timer begge dager med høyt støynivå, etter først å ha stått opp kl. 06 for å steke muffins.

Hva hjelper dette i forhold til å løse problemet til trådstarter?

Hei!

Man kan ikke angripe en problemstilling på best mulig måte uten å forstå hvorfor den oppstod.

Feks som jeg skrev vet man om man har eget ansvar for en situasjon, noen ganger har man det, andre ganger ikke så mye, erkjennelsen er god å ha med seg. Det blir som for meg å forstå andre typer mekanismer, det forenkler de konstruktive løsninger. Tror det har med at man blir tryggere i seg selv og da lettere gjør gode grep.

Mangler grenser, bør de settes senere feks om det trengs når barna er blitt 16 år.

Det tror jeg blir mer bråk og mer smertefullt, men det er best for alle parter likevel.

Barn skal lyttes til, men de skal ikke bestemme alt, de skal vises respekt og tas hensyn til, men de må lære det motsatte også, samt å tilpasse og innordne seg, de er en del av systemet og ikke systemets midtpunkt, deres innsats er viktig, derfor stiller man også krav og forventer av dem. Men nå tror jeg dere ikke forstår riktig hva jeg prøver å forklare. Så jeg klarer ikke forklare bedre hva jeg mener.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...