Jump to content
gwanju

Hvor mye skal en 15-åring styres?

Recommended Posts

Madelenemie

Men det er jo svært mange ungdommer som oppfører seg relativt dårlig mot foreldrene sine og kanskje viser lite respekt for f.eks. lærere og trenere, i en periode? Og så kommer de ut av tenårene som modnere, unge voksne og begynner å oppføre seg mer "normalt". Tror du dette skjer fordi foreldrene plutselig forandrer seg?Når det gjelder grensesetting og å "sette krav til hardtarbeidenhet" er det jo nettopp det trådstarter forsøker på. Men det er ofte vanskelig å finne en måte å veilede ungdommer fulle av opprør og hormoner, uten at kommunikasjonen låser seg helt. Det går mange flinke, pliktoppfyllende studenter på universitetet som har et tenåringsopprør bak seg.Trådstarter er mor til to elitehåndballspillere. Uten at jeg skal legge altfor stor vekt på idretten, føler jeg meg veldig sikker på at hun i svært mange tilfeller har satt barnas interesser veeeldig langt foran "sine egne behov for fri og søvn og fest og moro". Jeg har sjelden følt foreldreglorien skinne klarere enn når jeg har kommet hjem etter en helg med hurtigløping mellom kiosk, sekretariatsbord / måltavle, billettskriver, sikringsskap, garderober og diverse mystiske lagringssteder for kaffe og brus, i 8 - 9 timer begge dager med høyt støynivå, etter først å ha stått opp kl. 06 for å steke muffins.

Hei!

Ok nå må jeg på forelesning, men jeg skal svare litt senere, for jeg har noen tanker om noe.

:-) håper jeg klarer å forklare, det er jo ikke alltid lett :-(

Jeg skal tenke på det, for mange av spørsmålene er så komplekse at kun en avhandling over tid gjør er svar mulig.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Madelenemie

Men det er jo svært mange ungdommer som oppfører seg relativt dårlig mot foreldrene sine og kanskje viser lite respekt for f.eks. lærere og trenere, i en periode? Og så kommer de ut av tenårene som modnere, unge voksne og begynner å oppføre seg mer "normalt". Tror du dette skjer fordi foreldrene plutselig forandrer seg?

Når det gjelder grensesetting og å "sette krav til hardtarbeidenhet" er det jo nettopp det trådstarter forsøker på. Men det er ofte vanskelig å finne en måte å veilede ungdommer fulle av opprør og hormoner, uten at kommunikasjonen låser seg helt. Det går mange flinke, pliktoppfyllende studenter på universitetet som har et tenåringsopprør bak seg.

Trådstarter er mor til to elitehåndballspillere. Uten at jeg skal legge altfor stor vekt på idretten, føler jeg meg veldig sikker på at hun i svært mange tilfeller har satt barnas interesser veeeldig langt foran "sine egne behov for fri og søvn og fest og moro". Jeg har sjelden følt foreldreglorien skinne klarere enn når jeg har kommet hjem etter en helg med hurtigløping mellom kiosk, sekretariatsbord / måltavle, billettskriver, sikringsskap, garderober og diverse mystiske lagringssteder for kaffe og brus, i 8 - 9 timer begge dager med høyt støynivå, etter først å ha stått opp kl. 06 for å steke muffins.

Hei!

 

Etter hvert skrev jeg mer om saken generelt, og man kan ikke vite uansett hvor "flink", "aktiv" foreldre man er, om alt er i orden.

 

Mye ser bra ut på utsiden, det trenger ikke være det på innsiden, det er slikt menneskene i husene selv vet. Noen ganger vet de det ikke selv en gang, og det er da innspill/ ord/spørsmål tanker stilt fra andre kan feks sette en på sporet av noe. Feks når startet det?

 

Trenger ikke være det som er nevnt, men det kan likevel være man kommer på noe annet, som er relevant og en mulig forklaring selv.

 

Jeg tror det er mye omsorgsvikt i nettopp de skikkelige hjem, de som ytre sett ser upåfallende og helt ok ut Dette av flere grunner, en er Jesper Juul som har skrevet om fasade og omsorgsvikt.

 

Hvor aktiv barnet er sier derfor lite/ingenting om verdier fått med seg fra hjemmet.

En verdi er å være høflig mot lærere og det fra barnehagen.

 

Jeg har sett barn slå voksne i barnehagen, eller svare stygt, eller oppføre seg på en måte så man blir forundret over hvordan den videre utviklingen skal gå.

Det er kun foreldre selv som liker sine uoppdragne barn og kan smile av ugagn, andre tenker "fy for en vemmelig unge". De vemmelige småbarna tror jeg blir frekke tenåringer, er de litt frekke mot foreldrene er det nå en ting og ikke så alvorlig, men er de frekke på skolen, er det verre.

 

Jeg mener respekt har noe med en ofte arvet grunnholdning, nå ser jeg bort i fra barn og ungdom med atferdsvansker. De har andre grunner, feks Emil i Lønneberget.

 

Men nå når det er skrevet så kommer jeg ikke til å klare å forklare det bedre, noen har spurt hvordan det jeg skrev kan hjelpe trådstarter, det er sikkert vesentlig, og da jeg ikke er sikker på at det er noen hjelp, avslutter jeg for min del her.

Share this post


Link to post
Share on other sites
gwanju

Hei!

 

Etter hvert skrev jeg mer om saken generelt, og man kan ikke vite uansett hvor "flink", "aktiv" foreldre man er, om alt er i orden.

 

Mye ser bra ut på utsiden, det trenger ikke være det på innsiden, det er slikt menneskene i husene selv vet. Noen ganger vet de det ikke selv en gang, og det er da innspill/ ord/spørsmål tanker stilt fra andre kan feks sette en på sporet av noe. Feks når startet det?

 

Trenger ikke være det som er nevnt, men det kan likevel være man kommer på noe annet, som er relevant og en mulig forklaring selv.

 

Jeg tror det er mye omsorgsvikt i nettopp de skikkelige hjem, de som ytre sett ser upåfallende og helt ok ut Dette av flere grunner, en er Jesper Juul som har skrevet om fasade og omsorgsvikt.

 

Hvor aktiv barnet er sier derfor lite/ingenting om verdier fått med seg fra hjemmet.

En verdi er å være høflig mot lærere og det fra barnehagen.

 

Jeg har sett barn slå voksne i barnehagen, eller svare stygt, eller oppføre seg på en måte så man blir forundret over hvordan den videre utviklingen skal gå.

Det er kun foreldre selv som liker sine uoppdragne barn og kan smile av ugagn, andre tenker "fy for en vemmelig unge". De vemmelige småbarna tror jeg blir frekke tenåringer, er de litt frekke mot foreldrene er det nå en ting og ikke så alvorlig, men er de frekke på skolen, er det verre.

 

Jeg mener respekt har noe med en ofte arvet grunnholdning, nå ser jeg bort i fra barn og ungdom med atferdsvansker. De har andre grunner, feks Emil i Lønneberget.

 

Men nå når det er skrevet så kommer jeg ikke til å klare å forklare det bedre, noen har spurt hvordan det jeg skrev kan hjelpe trådstarter, det er sikkert vesentlig, og da jeg ikke er sikker på at det er noen hjelp, avslutter jeg for min del her.

Madelenemie, nå er du for å si det rett ut, ute på viddene

.

Tenåringsopprør arves ikke, ei heller dårlig oppførsel. Vi har gjennom hele oppveksten til våre to barn (som nå er ungsommer/voksne)  lagt vekt på gode verdier og alminnelig høflighet og gitt dem den ballasten vi mener de har trengt. Vi har hele tiden hatt fokus rettet mot våre barn når det gjelder oppførsel, skolegang og fritidsinteresser. Du hevder at vemmelige småbarn blir frekke tenåringer, det er en litt for enkel og unyansert tolkning. De aller fleste tenåringer har en eller annen form for opprør.

Selv om vi har jobbet hardt for å gi vår sønn gode verdier er han likevel i opposisjon til meste for tiden. Noen av hans protester og oppførsel kan jeg overse, mens andre ting må jeg gripe fatt i før det utvikler seg til alvorligere ting. Jeg føler meg litt oppråd og derfor spurte jeg om råd fra andre tenåringsforeldre. Det er alltid godt å kunne utveksle erfaringer med andre som har kompetanse på samme område

Share this post


Link to post
Share on other sites
Madelenemie

Madelenemie, nå er du for å si det rett ut, ute på viddene

.

Tenåringsopprør arves ikke, ei heller dårlig oppførsel. Vi har gjennom hele oppveksten til våre to barn (som nå er ungsommer/voksne)  lagt vekt på gode verdier og alminnelig høflighet og gitt dem den ballasten vi mener de har trengt. Vi har hele tiden hatt fokus rettet mot våre barn når det gjelder oppførsel, skolegang og fritidsinteresser. Du hevder at vemmelige småbarn blir frekke tenåringer, det er en litt for enkel og unyansert tolkning. De aller fleste tenåringer har en eller annen form for opprør.

Selv om vi har jobbet hardt for å gi vår sønn gode verdier er han likevel i opposisjon til meste for tiden. Noen av hans protester og oppførsel kan jeg overse, mens andre ting må jeg gripe fatt i før det utvikler seg til alvorligere ting. Jeg føler meg litt oppråd og derfor spurte jeg om råd fra andre tenåringsforeldre. Det er alltid godt å kunne utveksle erfaringer med andre som har kompetanse på samme område

Hei!

Ja mulig du har rett.

Jeg sendte deg tidlig i dag en pm, fikk du den?

Jeg har nok litt tynt grunnlag å mene noe om dette.

Beklager kanskje ble du lei deg. Det kom jeg på i går, derfor sendte jeg pm.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...