Når x' en er den man vil ha

[tjohei1]

Helgen skal jo være noe en ser fram til , med fritid og muligheten til å slappe av

Men nå er helgen for meg noe som som bare gir grobunn til å øke den frustrasjo og spiral an negativitet jeg har surret meg inn i

Masse ekstra tid som for meg desverre brukes til å savne der jeg har mistet og som jeg har satt så stor pris på

Hvordan i alle verdens dager skal en komme seg videre fra dette når det man egentlig ønsker er å vinne tilbake det man har mistet?Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

Fokuser på de negative sidene ved henne eller jobb med å forandre det hun ikke var fornøyd med hos deg. Hvis hun ser dette, kanskje blir du mer attraktiv for henne? Du kan finne det du likte ved henne hos andre kvinner også. Det finnes også fordeler ved å være singel. Du kan gjøre hva du vil. Du trenger ikke ta hensyn til andre. Endret 22. desember 2013 av tjohei1

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg.....

 

Det ligger i ordet dette. Du sørger. Det vil ta tid. Det eneste som trengs er tid. En dag er du et annet sted. Dessverre får du ikke skyndet deg dit. Du har min medfølese. Det gjør vondt...

Anonymous poster hash: fd6de...82a

[AnonymBruker]

Ca to med siden det ble slutt mellom oss. Hun sier hun har mistet sine følelser for meg , noe som jeg fikse vite i etterkant av at hun fant seg en ny på byen en kveld.

Hun sier at dette var ett engangstilfelle , men at hun egentlig ikke angrer på det .

Igjen sitter jeg og egentlig ikke helt skjønner hva som har hendt .

Fram til dette hendte var det ingenting som tilsa at vi hadde problemer.

Vi gjorde ting sammen både som oss , med barne og med venner

Når det kommer til stykket vil jeg bare ha tilbake min store kjærlighet . Jeg har sagt at jeg er villig til å gå i terapi om hun vilforsøke å reparere det vi har hatt , men det finnes ingen vilje til dette .

Hva kan jeg gjøre for å forsøke å vinne henne tilbake?

Kan hun få tilbake følelsene for meg når hun får litt til og avstand ?

Jeg synes dette kom meget plutselig da vi fram til bruddet levde som vi alltid har gjort

Hva er mine muligheter for forsoning (gjerne med tid )

Anonymous poster hash: 7dc6d...f3c

Vil bare få ønske deg lykke til videre og en riktig god jul!!

Anonymous poster hash: d20fd...697

[AnonymBruker]

Fokuser på de negative sidene ved henne eller jobb med å forandre det hun ikke var fornøyd med hos deg. Hvis hun ser dette, kanskje blir du mer attraktiv for henne? Du kan finne det du likte ved henne hos andre kvinner også. Det finnes også fordeler ved å være singel. Du kan gjøre hva du vil. Du trenger ikke ta hensyn til andre.

For meg i dag å skulle fokusere på de negarive sidene blir en umilighet

For i dag ser jeg henne som perfekt

Derimot er det nok en mulighet å gjøre noe med de sidene av meg som hun ikke har vært helt fornøyd med

Men må bare finne energien til å komme i gang , noe som ikke er her for øyeblikket

Klarer jeg å fremstå i ett bedre lys og vise at endringer jeg gjør er langsiktige så kan det gjerne og hende at hun kan ønske å finne tilbake igjen til oss på ett tidspunkt

Selv om jeg vet det trolig skal mye til for at hun skal komme tilbake , så er jeg enda der at det er det jeg ønsker og det er det som er mitt mål

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg.....

Det ligger i ordet dette. Du sørger. Det vil ta tid. Det eneste som trengs er tid. En dag er du et annet sted. Dessverre får du ikke skyndet deg dit. Du har min medfølese. Det gjør vondt...

Anonymous poster hash: fd6de...82a

Er helt enig i at det gjør vondt , og jeg kjenner det langt inn i ryggmargen

Det går som du sier ikke an å skynde seg videre , men jeg føler at jeg ikke klarer å skynte meg sakte en gang

Kanskje en dag blir tingene bedre , men akkurat nå er det bare ett enormt savn

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[AnonymBruker]

Da var julaften historie og her sitter jeg for meg delv og har kun selskap i en pils

Savnet er enormt , og jeg ser ikke helt hva jeg kan gkøre for å komme nærmere eks

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[cilie]

Da var julaften historie og her sitter jeg for meg delv og har kun selskap i en pils

Savnet er enormt , og jeg ser ikke helt hva jeg kan gkøre for å komme nærmere eksAnonymous poster hash: 1baa0...5a2

*klem* og gode tanker til deg! Det er så vanvittig kjipt å ha det sånn. Håper det ordner seg til det beste for deg. Det her er for øvrig det dummeste rådet jeg selv får.... Men - det er unektelig noe i at tiden leger... Og ikke minst- ting tar tid.

[AnonymBruker]

Det er utrolig kjipt

For hver enda time somgår føler jeg at en ny Stein av den grunnmuren vi bygget blir revet bort

Jeg vil ha hun tilbake , hun vil ikke tilbake pr i dag

Og slik er ståa

Så er det lett å si la henne gå , mengde t er pr nå bortimot en umulighet å gjøre det

Hadde det ikke vært for at vi er frie mennesker , så ville jeg sikkert ikke sluppet henne

Eneste jeg nå har ett ørlite håp om er at hun vil se at det nødvendigvis ikke er grønnere på andre siden

Jeg må tro det . Inntil videre

God jul

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[AnonymBruker]

Er litt i samme båt sjøl. Ho flytta for ca 4 mnd siden. Måtte ha tid for seg selv. Gikk greit i starten, men etterhvert kom savnet og andre ting som skremte meg, som barnefordeling og økonomi. Ville se om dt gikk ann å få ting til å fungere mellom oss, men ho var avvisende til dette, og hadde ikke følelser for meg lengre.

Jeg gikk inn i en heftig periode med mye følelser.kjærlighetssorg, sjalusi, angst, depresjon. masse dritt for å si det mildt.

Lite søvn, og lite mat. Trodde jeg skulle gå fulstendig fra vettet, men fikk etterhvert snakket med noen som hjalp meg til å tenke anderledes. Fikk vridd meg ut av det negative tankemønsteret, og heller satt fokus på det negative ved henne.

Tenk på friheten det gir. Å det er tusenvis av damer der ute som er på utkikk etter en mann. Det kommer ei ny,

For min del har det nå endret seg vesentlig. savner henne fortsatt i perioder, og har mine nedturer, men tanken på å få henne i hus igjen skremmer meg litt.

 

Anbefaler deg i å oppsøke profesjonelle som du kan snakke med om dette. Det var for meg et vendepungt i allefall.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: f6546...bfc

[AnonymBruker]

Har vært inne på tanken om å søke hjelp , men er på en måte ikke helt klar for det enda

Har og vurdert å sykemeldt meg da det ikke fungerer helt på jobb heller , men er redd jeg da virkelig vil grave meg ned

Det eneste jeg virkelig ønekser er en ny mulighet med esken , for jeg kan helt ærlig ikke se at det skal fine sett ett mer fantastisk menneske.

Hun sier jo og at hun mistet følelsene for meg , men jeg må si jeg lurer på om det ligger noe annet bak

Dette da det fra slik jeg ser det ikke på noen måte gikk på ned i forholdet før hun kom til meg med dette og siden har vært helt kald

Er ikke skinn om å gå til noen for samtale for å fine ut omvi er noe å kjempe for. Ser knapt nok min vei når vi er sammen. Og virker sur og sint om jeg forsøker å få noen svar på hva og hvor det gikk gale.

Må la det gå litt tid nå , slik at hun kan få se på om hun savner meg og oss . Familien. Og det vi sammen bygde over alle disse årene .

Vêr jo ingenting om hvor lang tid det kan ta før ett slik savn kan komme , men vil gi henne tid til å evnentult finne ut at gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre siden

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[Lillemus]

Har vært inne på tanken om å søke hjelp , men er på en måte ikke helt klar for det enda

Har og vurdert å sykemeldt meg da det ikke fungerer helt på jobb heller , men er redd jeg da virkelig vil grave meg ned

Synes virkelig ikke du skal sykemelde deg og la være å søke hjelp samtidig! Jeg tror det vil være sunnere å være i jobb så det er stabilitet rundt deg og du kommer deg ut fra huset hver dag - men søk gjerne hjelp! Start hos fastlegen og si at du trenger noen å snakke med jevnlig en stund til å du ser litt lysere på livet. Det er ingen skam å søke hjelp, tvert i mot så vitner det som at man er så pass sterk at man ser at man trenger hjelp til å komme seg videre.

[Gjest]

Synes virkelig ikke du skal sykemelde deg og la være å søke hjelp samtidig! Jeg tror det vil være sunnere å være i jobb så det er stabilitet rundt deg og du kommer deg ut fra huset hver dag - men søk gjerne hjelp! Start hos fastlegen og si at du trenger noen å snakke med jevnlig en stund til å du ser litt lysere på livet. Det er ingen skam å søke hjelp, tvert i mot så vitner det som at man er så pass sterk at man ser at man trenger hjelp til å komme seg videre.

Veldig bra innlegg fra deg, Lillemus

[AnonymBruker]

Hva jeg ikke skulle gitt for å ha en manual som kunne guidet gjennom dette

Aller helst skulle den jo vist meg hvordan jeg kunne gjennvunnet kjærligheten med hun som jeg elsker , me om ikke annet som kunne fått meg ut av den negative spiralen som jeg befinner meg i.

For akkurat nå er det nok lite trolig at hun vil tilbake til meg på kort sikt , men jeg håper oj enda at savnet vil slå inn når un får ting på avstand . At da kan hun faktisk tenke på meg igjen og på alt det vi har hatt , og at hun skal føle at hun savner det og vil ha det tilbake

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[Gjest]

Prøv å akseptere situasjonen og bruk tiden til hjelp. Ikke grav deg ned i negative tanker. Synes du har fått mange gode råd av brukere her inne. Følg dem og få det bedre...

[AnonymBruker]

Uten tvil mange som kommer med gode og velmenende råd til meg og det er jeg takknemlig for

Men det å ta de i bruk og iverksette er dessverre mye verre enn det kan virke som

Jeg verker etter å få en mulighet hos min eks , og det er strengt tatt det eneste jeg virkelig ønsker

Selv om jeg og ser at det er lite sannsynlig at det kan skje før hun eventuelt får mulighet til å savne meg , så er det ikke bare å legge alle tanker til sides.

Skulle gjerne evnet å gjøre det , for den smerten og det savnet som jeg føler unner jeg ingen å oppleve

Alt er tungt , og jeg forsøker å finne ut hva jeg kan gjøre for å få den muligheten jeg i så fall virkelig vil forsøke å ta vare på

Ønsker ikke gå ut av dette uten at vi virkelig har forsøkt , men så langt er det nok bare jeg som ønsker å forsøke

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[morsan]

Jeg skjønner det er tungt! Og tanken på å oppsøke psykolog kan virke fremmed. Jeg har selv for første gang i mitt liv benyttet psykolog i år, men ikke pga kjærlighetssorg. Og det har vært mye bedre og viktigere enn jeg trodde. Psykologen er ikke en trollmann. Men kan hjelpe deg å sortere dine egne tanker, få klargjort hva det er du egentlig vil, og også hjelpe deg med teknikker for å takle hverdagen din og tankene dine. Det er nettopp når det "hoper seg opp" i hodet ditt og du føler du ikke har overskudd til livet at du trenger psykolog. Jeg revenge i at full tids sykemelding ikke er ringen. Men kanskje kan 20-30% sykemelding gi deg nok tid til å gå til psykolog uten at det går utover jobben? Snakk med fastlegen. Søk råd om psykolog. Kanskje kan jobben din bidra med psykologtjenester også. Lykke til!

[morsan]

Ikke er ringen = ikke er tingen

[morsan]

Revenge = er enig i.

Huff så mye autocorrect-feil.

[mariaflyfly]

Uten tvil mange som kommer med gode og velmenende råd til meg og det er jeg takknemlig for

Men det å ta de i bruk og iverksette er dessverre mye verre enn det kan virke som

Jeg verker etter å få en mulighet hos min eks , og det er strengt tatt det eneste jeg virkelig ønsker

Selv om jeg og ser at det er lite sannsynlig at det kan skje før hun eventuelt får mulighet til å savne meg , så er det ikke bare å legge alle tanker til sides.

Skulle gjerne evnet å gjøre det , for den smerten og det savnet som jeg føler unner jeg ingen å oppleve

Alt er tungt , og jeg forsøker å finne ut hva jeg kan gjøre for å få den muligheten jeg i så fall virkelig vil forsøke å ta vare på

Ønsker ikke gå ut av dette uten at vi virkelig har forsøkt , men så langt er det nok bare jeg som ønsker å forsøke

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

 

Med fare for å være kjipe-flyfly: 

 

Jeg må innrømme at jeg kjenner litt på lysten til å filleriste deg litt. Hun vil ikke gjøre et nytt forsøk, hun vil ikke ha deg.

 

Face it. Wake up and smell the coffee.

[tjohei1]

Hva jeg ikke skulle gitt for å ha en manual som kunne guidet gjennom dette

Aller helst skulle den jo vist meg hvordan jeg kunne gjennvunnet kjærligheten med hun som jeg elsker , me om ikke annet som kunne fått meg ut av den negative spiralen som jeg befinner meg i.

For akkurat nå er det nok lite trolig at hun vil tilbake til meg på kort sikt , men jeg håper oj enda at savnet vil slå inn når un får ting på avstand . At da kan hun faktisk tenke på meg igjen og på alt det vi har hatt , og at hun skal føle at hun savner det og vil ha det tilbake Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

Har du prøvd å bruke trening for å få tankene bort? Gå turer, med kanskje musikk på ørene. Du trenger å få tankene bort slik at du får avbrekk fra kjærlighetssorgen. Noen interesser eller hobbyer du kan drive med som kan oppsluke tankene? Se en bra film eller komedie?