Når x' en er den man vil ha

[tjohei1]

Uten tvil mange som kommer med gode og velmenende råd til meg og det er jeg takknemlig for

Men det å ta de i bruk og iverksette er dessverre mye verre enn det kan virke som

Jeg verker etter å få en mulighet hos min eks , og det er strengt tatt det eneste jeg virkelig ønsker

Selv om jeg og ser at det er lite sannsynlig at det kan skje før hun eventuelt får mulighet til å savne meg , så er det ikke bare å legge alle tanker til sides.

Skulle gjerne evnet å gjøre det , for den smerten og det savnet som jeg føler unner jeg ingen å oppleve

Alt er tungt , og jeg forsøker å finne ut hva jeg kan gjøre for å få den muligheten jeg i så fall virkelig vil forsøke å ta vare på

Ønsker ikke gå ut av dette uten at vi virkelig har forsøkt , men så langt er det nok bare jeg som ønsker å forsøkeAnonymous poster hash: 1baa0...5a2

Du må forholde deg til dagens situasjon. Hun er ikke interessert og vil bryte. Å håpe på forandtring vil bare gjøre alt verre for deg. Hold avstand til henne og la det være hun som tar kontakt.

[AnonymBruker]

Er jo det som er tanken , men tro meg på at det ikke er videre enkelt

Men i dag har heldigvis en kamerat bedt meg med ut

Kan faktisk hende jeg trenger det

Bare å glemme moen timer kan gjore godt i en ellers sliten kropp

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[Kayia]

Har vært inne på tanken om å søke hjelp , men er på en måte ikke helt klar for det enda

Det eneste jeg virkelig ønekser er en ny mulighet med esken , for jeg kan helt ærlig ikke se at det skal fine sett ett mer fantastisk menneske.

Har gitt deg råd tidligere, og må bare nok en gang si at flyfly og morsan har helt rett. Hun vil ikke ha deg og det er helt sikkert både vodnt og vrient å forholde seg til, men aksepter det, og søk hjelp siden du ikke kommer deg inn i aksepteringsfasen på egenhånd. Forøvrig også enig med Lillemus - ikke sykmeld deg 100% siden jobben går fint og du har et sosialt nettverk der. Det er IKKE bedre å sitte hjemme og sørge og tenke på heltid. All mulig lykke til! 

[tjohei1]

Har vært inne på tanken om å søke hjelp , men er på en måte ikke helt klar for det enda

Har og vurdert å sykemeldt meg da det ikke fungerer helt på jobb heller , men er redd jeg da virkelig vil grave meg ned

Det eneste jeg virkelig ønekser er en ny mulighet med esken , for jeg kan helt ærlig ikke se at det skal fine sett ett mer fantastisk menneske.

Hun sier jo og at hun mistet følelsene for meg , men jeg må si jeg lurer på om det ligger noe annet bak

Dette da det fra slik jeg ser det ikke på noen måte gikk på ned i forholdet før hun kom til meg med dette og siden har vært helt kald

Er ikke skinn om å gå til noen for samtale for å fine ut omvi er noe å kjempe for. Ser knapt nok min vei når vi er sammen. Og virker sur og sint om jeg forsøker å få noen svar på hva og hvor det gikk gale.

Må la det gå litt tid nå , slik at hun kan få se på om hun savner meg og oss . Familien. Og det vi sammen bygde over alle disse årene .

Vêr jo ingenting om hvor lang tid det kan ta før ett slik savn kan komme , men vil gi henne tid til å evnentult finne ut at gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre sidenAnonymous poster hash: 1baa0...5a2

Ikke sykemeld deg. Hvis du må, jobb isåfall en vIss prosentandel. Du trenger å få tankene bort fra dagens situasjon og komme deg videre.

[Gjest]

Hva jeg ikke skulle gitt for å ha en manual som kunne guidet gjennom dette

Aller helst skulle den jo vist meg hvordan jeg kunne gjennvunnet kjærligheten med hun som jeg elsker , me om ikke annet som kunne fått meg ut av den negative spiralen som jeg befinner meg i.

For akkurat nå er det nok lite trolig at hun vil tilbake til meg på kort sikt , men jeg håper oj enda at savnet vil slå inn når un får ting på avstand . At da kan hun faktisk tenke på meg igjen og på alt det vi har hatt , og at hun skal føle at hun savner det og vil ha det tilbake

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

 

Uten tvil mange som kommer med gode og velmenende råd til meg og det er jeg takknemlig for

Men det å ta de i bruk og iverksette er dessverre mye verre enn det kan virke som

Jeg verker etter å få en mulighet hos min eks , og det er strengt tatt det eneste jeg virkelig ønsker

Selv om jeg og ser at det er lite sannsynlig at det kan skje før hun eventuelt får mulighet til å savne meg , så er det ikke bare å legge alle tanker til sides.

Skulle gjerne evnet å gjøre det , for den smerten og det savnet som jeg føler unner jeg ingen å oppleve

Alt er tungt , og jeg forsøker å finne ut hva jeg kan gjøre for å få den muligheten jeg i så fall virkelig vil forsøke å ta vare på

Ønsker ikke gå ut av dette uten at vi virkelig har forsøkt , men så langt er det nok bare jeg som ønsker å forsøke

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

Selvsagt er det mye verre å iverksette rådene enn å følge dem, det vet jeg veldig mye om. Du må rett og slett bare bestemme deg for å følge dem, og å stå i/holde ut ubehaget. 

Sånn som du holder på, så vedlikeholder du bare sorgen og de negative tankene, du må komme deg utav denne negative spiralen. Du må for all del ikke sykemelde deg, da gjør du det ti ganger verre for deg selv. Du trenger å være i jobb nå.

 

du er nødt til å innse at hun ikke vil forsøke, og at du må gå utav dette (som du sier) uten å ha forsøkt. Det handler om å akseptere det... 

 

Ønsker deg alt vel. 

[AnonymBruker]

Skulle gjern fulgt alle råd som blir gitt her , da flere av de nok er gode og ville vært det smarte å gjøre .

Men det er sommar lettere å gi råd enn å ta dem .

Jeg sitter enda på vent , og vil nok gjøre det en stund.

I ett håp om å skulle få en mulighet til å rette opp det som er gått gale. Ett lite går om å finne tilbake til hverandre . Ett lite håp om at om ikke annet prøve rådgivning for å se om det kan finnes noe

Men akkurat nå er det jo bare jeg som ønsker dette , og ser jo at det da er lite å gjøre

Håpet er vel at med litt avstand så kan det dukke opp ett savn , og at det skal være stort nok til gjerne gå til type rådgivning å se om det finnes noe håp

Inntil videre er nok jeg på vent .

Men har bestemt meg at jeg skal "tvinge"meg selv til å være litt mer sosial.

Kanskje det vil hjelpe litt

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[Gjest]

Skulle gjern fulgt alle råd som blir gitt her , da flere av de nok er gode og ville vært det smarte å gjøre .

Men det er sommar lettere å gi råd enn å ta dem .

Jeg sitter enda på vent , og vil nok gjøre det en stund.

I ett håp om å skulle få en mulighet til å rette opp det som er gått gale. Ett lite går om å finne tilbake til hverandre . Ett lite håp om at om ikke annet prøve rådgivning for å se om det kan finnes noe

Men akkurat nå er det jo bare jeg som ønsker dette , og ser jo at det da er lite å gjøre

Håpet er vel at med litt avstand så kan det dukke opp ett savn , og at det skal være stort nok til gjerne gå til type rådgivning å se om det finnes noe håp

Inntil videre er nok jeg på vent .

Men har bestemt meg at jeg skal "tvinge"meg selv til å være litt mer sosial.

Kanskje det vil hjelpe littAnonymous poster hash: 1baa0...5a2

Jeg mener at det du driver med er selvpinining..... Det er lettere sagt enn gjort - det vet jeg som sagt mye om. Men du har et valg, og det er bare du som kan gjøre det.

Endret 28. desember 2013 av hww

[AnonymBruker]

Hei

Vet det er en form for selvpining og at det er jeg som må ta valg om å gå videre

Vet og jeg bør gjøre dette , men det er ikke så enkelt som det høres ut

Lengter etter min kjærlighet dessverre , og det er vanskelig å la det ligge for lenge om gangen

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[mariaflyfly]

Skulle gjern fulgt alle råd som blir gitt her , da flere av de nok er gode og ville vært det smarte å gjøre .

Men det er sommar lettere å gi råd enn å ta dem .

Jeg sitter enda på vent , og vil nok gjøre det en stund.

I ett håp om å skulle få en mulighet til å rette opp det som er gått gale. Ett lite går om å finne tilbake til hverandre . Ett lite håp om at om ikke annet prøve rådgivning for å se om det kan finnes noe

Men akkurat nå er det jo bare jeg som ønsker dette , og ser jo at det da er lite å gjøre

Håpet er vel at med litt avstand så kan det dukke opp ett savn , og at det skal være stort nok til gjerne gå til type rådgivning å se om det finnes noe håp

Inntil videre er nok jeg på vent .

Men har bestemt meg at jeg skal "tvinge"meg selv til å være litt mer sosial.

Kanskje det vil hjelpe litt

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

Hun vil ikke ha deg. Hun vil ikke gå til rådgiving. Hun er ikke interessert i at det som gikk galt skal rettes opp.

Jo før du bestemmer deg for å innse dette, jo bedre. Men dersom du vil lulle deg sjøl inn i håp on at alt skal løse seg, så gjerne for meg. Det er i så fall et parodisk selvbedrag.

Hadde det vært meg som var din eks, hadde jeg klikka i vinkel av at du "maste" om at ting skulle ordne seg.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg vet jeg bør legge fra meg det lille håpet jeg har , men igjen så er det lettere sagt enn gjort

Nå skal det sies at jeg ikke maser på henne men vil la hun ta første steg om hun skulle finne ut at hun ønsker det

Det er og litt derfor jeg skriver her

For å få ut noe av det jeg sitter inne med både av frustrasjon , savn og lengsel

At noen sikkert blir litt lei mine innlegg får så være , med det er noe som hjelper meg (få luftet meg litt her)

Hadde jeg ikke gjort det , så hadde jeg sikkert mast på henne og om mulig gjort vondt verre

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[Gjest]

Hei

Jeg vet jeg bør legge fra meg det lille håpet jeg har , men igjen så er det lettere sagt enn gjort

Nå skal det sies at jeg ikke maser på henne men vil la hun ta første steg om hun skulle finne ut at hun ønsker det

Det er og litt derfor jeg skriver her

For å få ut noe av det jeg sitter inne med både av frustrasjon , savn og lengsel

At noen sikkert blir litt lei mine innlegg får så være , med det er noe som hjelper meg (få luftet meg litt her)

Hadde jeg ikke gjort det , så hadde jeg sikkert mast på henne og om mulig gjort vondt verreAnonymous poster hash: 1baa0...5a2

Hjelper det deg å skrive her? Ønsker du å bli værende der du er nå (og ikke høre på og/eller følge rådene du får), eller ønsker du å komme deg videre og få det bedre?

[AnonymBruker]

Er vel definitivt sikkert at jeg ikke ønsker å være der jeg er i dag , men at jeg ønsker å reise meg.

Samtidig så surrer det mye opp i toppen for tiden , og jeg legger jo ikke skjul på her m at jeg hadde tatt henne tilbake om jeg hadde fått den muligheten.

Faktisk så hjelper det for meg å å luftet litt gjennom å skrive her . Det kan muligens virke rart for noen , men for meg er det noe som blant annet hindrer meg i overøse henne med hva jeg føler og tenker, for det vet hun allerede.

Men jeg ønsker jo å kunne komme meg så pass videre at en del av savnet skal avta ja , men der finnes der enda

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[Gjest]

Bra det hjelper deg å skrive her, du kan sende meg pm hvis du vil også

[cilie]

Jeg skjønner trådstarter godt. Det er ikke nødvendigvis slik at selv om man får gode råd, så er det gitt at man greier å følge dem.

[AnonymBruker]

Der er helt rett at det ikke er lett å følge rådene som blir gitt alltid , men det er nok en del å plukke opp der og .

Selv om ting går noe bedre enn det har gjort , er det nok veldig mange trinn oppover igjen før jeg kan se toppen

Klarer dessverre ikke legge vekk tanken og håpet om en by sjanse selv om jeg og vet at skal jeg komme meg helt opp igjen , så ,å jeg prøve det.

Men det får jeg desverre ikke til enda .

Så er det nok mange som da mener at jeg er min egen ulykkes herre , og det kan godt hende .

Men dette er ikke noe som jeg har valgt , og jeg er ikke typen som klarer å stenge det ute

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2

[AnonymBruker]

Da gikk 2013 over i 2014

Og selv om jeg var blant venner var det rn utrolig yung dag

Savnet og lengselen var enormt stor , og det eneste heg ønsket var å være men eksen og barna

Klarer ikke helt se hvordan hun eventuelt skal gi meg en ny sjanse , men det må vel være om hun på sikt føler ett savn mot meg , drt vi hadde og alt det hun forloy

Føler at det eneste jeg kan gjøre nå er å gi henne tid

Anonymous poster hash: 1baa0...5a2