ro og fred ønsks

[Madelenemie]

Hei!

Nå har jeg i flere dager googlet på norsk og engelsk og tysk, fred og ro, og separasjon og bo i samme hus.

For min del ønsker jeg å leve i nettopp fred og ro, fullføre mine arbeider, og bruke mine krefter på det, jeg egner meg ikke for samlivet med følelsemennesker, men jeg har forpliktelser som jeg ikke kan gå fra.

Jeg ønsker ikke å involvere noen jeg kjenner i min avgjørelse, men jeg trenger vite hvorfor det er så uvanlig at det ikke står noe på nettet om skilsmisse men bo i samme hus?

Fordi jeg har barn, samt er av type menneske, "ønsker å tenke noen år på saken", så gjør jeg ikke noe raskt, ugjennomtenkt eller til skade for noen (vil holde feks barn utenfor). For min del er det derfor logisk at det burde finnes en ordning for de som trenger tenke seg om noen år, men nei det finner jeg ikke på nettet.

Jeg vil være glad for å få vite mine rettigheter og muligheter, til å ta ut separasjon, men uten planer om å flytte om ett år, eller tre, jeg må av private grunner og forpliktelser bo i hus med min livsledsager i mange år enda , men i mitt hjerte er ekteskapet over, jeg orker ikke leve på små lykkebluss, nå er avgjørelsen tatt. (den er tatt over lengre tids tenkning)

Det er leit, men avgjørelsen er tatt ikke minst på min livsledsagers egen grunn, jeg ser blir full av anklager, hat og bitterhet, av den grunn bestemte jeg, er det nok. (jeg har hørt mange bitre og hatefulle ord de siste mnd og nå orker jeg ikke mer)

Jeg har en god livsledsager, men jeg ønsker nå å sette en slutt, for min og livsledsagers del, den avgjørelsen er tatt. Jeg kunne nok levd dette ekteskapet mange flere år, men noe skremmer meg, det er som en bitterhet er kommet inn og den kommer stadig og sterkere frem.

Jeg kommer ikke til å si noe til min livsledsager da jeg ikke orker mer følelser og høye lyder, jeg har nå tatt avgjørelsen, alle formaliteter må tas etter hvert og jeg orker ikke si noe nå før alt er ordnet. (jeg er lei meg i avgjørelsen, men ingen kan endre den)

Jeg blir glad for svar, videre tar jeg det til advokat/familierådgiver, men saken er tydeligvis uvanlig, av personlige og forpliktende grunner er ekteskapet over, men vi må fortsette å leve i samme hus.

Jeg elsker min livsledsager, men for vår begges del, er det slutt, den avgjørelsen har tatt år å ta,, nå har jeg bestemt det, for min egen del mest, men også for den andres.

Hadde det vært mulig å snakke rasjonelt kunne vi snakket sammen, men fordi det ikke er mulig må løsningen og slutten presenteres når informasjon om løsninger er innhentet.

Håper på svar, om rettigheter og muligheter for å leve i samme hus, men skilt, dette for barns del ikke min egen del, jeg ønsker flytte, men har grunner til å ta spesielle hensyn.

[stiften]

Om du ønsker separasjon eller å skilles, kan det godt hende han ønsker at dere bor hver for dere som konsekvens på dette.

 

 

[Madelenemie]

Om du ønsker separasjon eller å skilles, kan det godt hende han ønsker at dere bor hver for dere som konsekvens på dette.

Hei!

 

Nei han ønsker ikke det.

[Kayia]

Håper på svar, om rettigheter og muligheter for å leve i samme hus, men skilt, dette for barns del ikke min egen del, jeg ønsker flytte, men har grunner til å ta spesielle hensyn.

I mitt liv høres dette ut som en stusselig løsning som legger et voldsomt bånd på dere begge (og spesielt på han, som er et følelsesmenneske). Hvorfor er det så viktig å være skilt om dere skal fortsette å bo sammen? Er dette viktig/ riktig for mannen din også? Håper ellers at dette ikke har vært et tema ungene har fått med seg at dere har snakket om nå i jula.

Endret 29. desember 2013 av Kayia

[tonie]

Jeg tror de færreste vil ønske å bli boende i samme hus som eksen etter et brudd. Det gjør det ikke akkurat lett å komme over bruddet for den som blir forlatt, og det vil bli veldig vanskelig å involvere seg med ny partner med den gamle boende i samme hus. Jeg synes du krever mye av din mann hvis du mener han skal godta en slik løsning. Jeg synes i det minste du skal spille med åpne kort om dine framtidsplaner slik at han også får tid til å tenke og områ seg og ta stilling til boproblematikken.

[Madelenemie]

I mitt liv høres dette ut som en stusselig løsning som legger et voldsomt bånd på dere begge (og spesielt på han, som er et følelsesmenneske). Hvorfor er det så viktig å være skilt om dere skal fortsette å bo sammen? Er dette viktig/ riktig for mannen din også? Håper ellers at dette ikke har vært et tema ungene har fått med seg at dere har snakket om nå i jula.

Hei!

 

Nei da, min mann og alle er fornøyde, men jeg tok avgjørelsen i julen, ingen vet om det.

 

Det er ikke for min del for barnas del, og for min mann.

 

Jeg skrev for min del mest, egentlig tror jeg det er feil skrevet av meg, jeg tror det er det beste for oss begge :-)

 

Akkurat for øyeblikket tror jeg ikke det er bra for noen, min mann vil ta det tungt og som et sjokk, jeg må lære meg mye jeg ikke kan, men det er alt sånt som jeg klarer, når jeg må.

 

Han er en god og snill mann, dette er derfor en avgjørelse ingen vil tro er sann, eller forstå, det vil derfor bli vanskelig, ikke for han, men for meg, han er jo ikke noe annet enn et godt menneske og en god far.

 

Det er jeg som ikke ønsker fortsette, ikke han.

 

Bare så slitsomt at jeg ikke finner ut av muligheter, rettigheter, men håper jeg finner ut av snart.

[AnonymBruker]

Hva har du tenkt å leve av da?

Anonymous poster hash: a6b8a...947

[Høstløv]

 

Bare så slitsomt at jeg ikke finner ut av muligheter, rettigheter, men håper jeg finner ut av snart.

 

Jeg tror ikke du har så veldig mange rettigheter i forhold til offentlige ytelser, hvis dere som separerte fortsatt deler felles bolig.

 

"

Separasjon betyr atskillelse. Meningen med separasjonen er at ektefellene skal bo fra hverandre i en periode før de får innvilget skilsmisse.

Denne tiden skal partene bruke til å tenke igjennom beslutningen om å oppløse ekteskapet: Er den endelig? Ektefellene får samtidig anledning til å prøve seg hver for seg. Separasjonstiden skal motvirke forhastede beslutninger om skilsmisse."

 

http://www.skilsmisse.net/separasjon.html

Endret 29. desember 2013 av Høstløv

[Madelenemie]

Jeg tror de færreste vil ønske å bli boende i samme hus som eksen etter et brudd. Det gjør det ikke akkurat lett å komme over bruddet for den som blir forlatt, og det vil bli veldig vanskelig å involvere seg med ny partner med den gamle boende i samme hus. Jeg synes du krever mye av din mann hvis du mener han skal godta en slik løsning. Jeg synes i det minste du skal spille med åpne kort om dine framtidsplaner slik at han også får tid til å tenke og områ seg og ta stilling til boproblematikken.

Hei!

 

Min mann ønsker ikke noe brudd, det er det jeg som ønsker,'

 

Derfor har jeg brukt lang tid på å bestemme meg.

 

Jeg har ingen planer om ny partner, sorgen vil ta sine krefter og sin energi, for min mann vil det nok være likt.

 

Han ønsker ikke noe brudd, han elsker meg, jeg elsker han, men ikke slik jeg burde.

 

Jeg vil ikke ha ulyder inn i ørene, så jeg venter til en del er på plass, dvs informasjon, jeg har ikke vært så sørgelig bestemt før, det eneste som kan få meg til å ombestemme meg er min mann, hans tristhet, det ønsker jeg ikke,l derfor sier jeg ikke noe, 

 

Det er bedre for meg at han blir sjokkert og sint, det er reale følelser, følelser jeg er vant til, og kan relatere til, jeg er faktisk veldig lei meg, men lei meg skyver jeg vekk, nå er jeg opptatt av at jeg på sikt skal få fred og to. Det er på vegne av fred og ro, rasjonalitet og logikk jeg handler, ikke kjærlighet.

 

Jeg elsker min mann, men nettopp derfor vil jeg skilles.

 

Det er det jeg ikke forventer forståelse for, og derfor har det tatt tid å stable på bena styrke.

[Madelenemie]

 

Hva har du tenkt å leve av da?

Anonymous poster hash: a6b8a...947

 

Hei!

 

Jeg forstår ikke?

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg forstår ikke?

 

Hva er det du ikke forstår?

Anonymous poster hash: a6b8a...947

[Madelenemie]

Jeg tror ikke du har så veldig mange rettigheter i forhold til offentlige ytelser, hvis dere som separerte fortsatt deler felles bolig.

 

"

Separasjon betyr atskillelse. Meningen med separasjonen er at ektefellene skal bo fra hverandre i en periode før de får innvilget skilsmisse.

Denne tiden skal partene bruke til å tenke igjennom beslutningen om å oppløse ekteskapet: Er den endelig? Ektefellene får samtidig anledning til å prøve seg hver for seg. Separasjonstiden skal motvirke forhastede beslutninger om skilsmisse."

 

http://www.skilsmisse.net/separasjon.html

Hei!

 

Ok.

 

Men noen skrev at det er ulovlig å ta ut skillsmisse å bo i samme hus.

 

Jeg trenger ingen ytelser, økonomiske, jeg vil bare ha fred og ro, og at mine barn er glade, de takler ikke endring, så derfor kan jeg ikke flytte.

 

Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg flyttet, men barn og barn med spesielle behov, forplikter. 

Derfor bor jeg her, og må det, lenge,

 

Min mann kan gjøre hva han vil, jeg har alltid akseptert hans frihet og uteliv, det er ok for meg, og han er 100 % ærlig på alle måter, det vet jeg, det er noe av det som gjør at jeg forelsket meg i han, han er en tvers gjennom fin mann, han er bare for mye følelser for meg. Det er følelsene i han som skiller oss.

[Kayia]

Akkurat for øyeblikket tror jeg ikke det er bra for noen, min mann vil ta det tungt og som et sjokk, jeg må lære meg mye jeg ikke kan, men det er alt sånt som jeg klarer, når jeg må.

Om jeg var deg ville jeg tatt en prat med psykiateren om dette før du snakker med og sårer din mann. Du bør også ta en prat med NAV, all den tid du har mange unger du er ansvarlig for. Har du egentlig økonomisk mulighet til å leve alene, og hvor tenker du evt at barna skal bo? Du bør ikke ta det som en selvfølge at din mann vil ønske å bo sammen med deg om du ønsker skilsmisse (hvilket betyr at han ikke lenger er økonomisk ansvarlig for deg), og du skal ha råd til et brukbart stort hus for å huse alle dine barn i 30%, 50% eller 70% av tiden, alt etter hva du og din mann blir enige om. Du har jo ingen inntekt, hvordan tenker du å organisere dette? Har du tenkt på dette i det hele tatt, eller har du bare tenkt at du ønsker ro for deg og ditt?

 

Slik jeg har forstått det er din mann familiens eneforsørger, og jeg har mer enn en gang tenkt at du er "dyr i drift" (= bruker mye penger på div klær, utstyr og ting du ønsker deg i forbindelse med fest, halloween, jul, hobbyer etc). Dette har jeg forstått at din mann har finansiert. Kanskje din jobb i heimen er å tåle litt støy, uorden og uro fra de andre? Jeg tror din familie må tåle en del organisering og regler de gjerne skulle levd uten også, men de gjør dette fordi det hjelper deg. Å leve i en familie innebærer å tåle, gi og ta, og det gjelder deg også.

 

Jeg syns det høres ut som du er i ferd med å ta en egoistisk basert valg, uten at jeg helt tror at du har grunn - eller evne - til å gjøre det. 

Endret 29. desember 2013 av Kayia

[Kayia]

Hei!

 

Jeg forstår ikke?

Anonym lurer på hvor penger til hus, strøm, mat, telefon, bil, internett, innbo, barnas klær/ hobbyer etc komme fra. Du kan ikke gå ut fra at din mann betaler for deg om dere ikke er gift. Som skilt må du forsørge deg selv og dine barn selv.

[Høstløv]

 

Jeg trenger ingen ytelser, økonomiske, jeg vil bare ha fred og ro, og at mine barn er glade, de takler ikke endring, så derfor kan jeg ikke flytte.

 

 

Hvordan vil du da forsørge deg selv og dine barn?

Mannen din har ikke ansvar for å gi deg økonomisk trygghet, hvis du tar ut separasjon.

[Madelenemie]

Om jeg var deg ville jeg tatt en prat med psykiateren om dette før du snakker med og sårer din mann. Du bør også ta en prat med NAV, all den tid du har mange unger du er ansvarlig for. Har du egentlig økonomisk mulighet til å leve alene, og hvor tenker du evt at barna skal bo? Du bør ikke ta det som en selvfølge at din mann vil ønske å bo sammen med deg om du ønsker skilsmisse (hvilket betyr at han ikke lenger er økonomisk ansvarlig for deg), og du skal ha råd til et brukbart stort hus for å huse alle dine barn i 30% eller 50% av tiden. Du har jo ingen inntekt, hvordan tenker du å organisere dette? Har du tenkt på dette i det hele tatt, eller har du bare tenkt at du ønsker ro for deg og ditt?

 

Slik jeg har forstått det er din mann familiens eneforsørger, og jeg har mer enn en gang tenkt at du er "dyr i drift" (= bruker mye penger på klær, utstyr og ting du ønsker deg i forbindelse med fest, halloween, jul, hobbyer etc). Dette har jeg forstått at din mann har finansiert. Kanskje din jobb i heimen er å tåle litt støy, uorden og uro fra de andre? Jeg tror din familie må tåle en del organisering de gjerne skulle levd uten også, men de gjør dette fordi det hjelper deg. Å leve i en familie innebærer å tåle, gi og ta.

 

Jeg syns det høres ut som du er i ferd med å ta en egoistisk basert valg, uten at jeg helt tror at du har grunn - eller evne - til å gjøre det. 

Hei!

 

Min mann vil få huset og alt, det er ikke det jeg lurer på.

 

Men du forstår ikke.

 

Nei jeg tenker ikke snakke med min psykiater om dette.

 

Jeg vil absolutt ha fred og ro, om det er egoistisk, så er jeg det.

 

Det fulle og hel bilde av saken har jeg ikke nå, kanskje om noen år.

 

Jeg tror min mann og jeg er på bølgelengde og enige når vi ønsker det beste for barna-

Men han er et varmt menneske og jeg er en kald fisk... kalde fisker og varme mennesker vil begge det beste for barna.

 

Det er ikke for oss to jeg spør men for vår familie, for de vi har ansvar for.

[Kayia]

Min mann vil få huset og alt, det er ikke det jeg lurer på. Men du forstår ikke.

 

Nei jeg tenker ikke snakke med min psykiater om dette.

 

Jeg vil absolutt ha fred og ro, om det er egoistisk, så er jeg det. Det fulle og hel bilde av saken har jeg ikke nå, kanskje om noen år.

 

Jeg tror min mann og jeg er på bølgelengde og enige når vi ønsker det beste for barna-

Men han er et varmt menneske og jeg er en kald fisk... kalde fisker og varme mennesker vil begge det beste for barna. Det er ikke for oss to jeg spør men for vår familie, for de vi har ansvar for.

Du vil altså flytte fra ungene dine?

Endret 29. desember 2013 av Kayia

[Madelenemie]

Anonym lurer på hvor penger til hus, strøm, mat, telefon, bil, internett, innbo, barnas klær/ hobbyer etc komme fra. Du kan ikke gå ut fra at din mann betaler for deg om dere ikke er gift. Som skilt må du forsørge deg selv og dine barn selv.

Hei!

 

Ok

 

Min mann betaler for alt, han er den som har økonomisk mulighet til å sitte med hus og foreldreansvar.

 

Selv om jeg er en god mor, er han den med best oversikt, det vil gjøre han til den beste hovedforsørger.

 

Det er ikke lett å være mor med autisme og hoved-omsorgsevne, dette går ikke på følelser men logikk, praktiske muligheter og fornuft.

[pølsenn]

Hei!

 

Ok

 

Min mann betaler for alt, han er den som har økonomisk mulighet til å sitte med hus og foreldreansvar.

 

Men det kan du jo ikke forvente at han gjør hvis dere skilles!

[pølsenn]

Du vil altså flytte fra ungene dine?

 

Skrev hun ikke at hun ikke ønsker å flytte?