ro og fred ønsks

[Kayia]

Jeg lurer på om du har nevnt hvor det var ? Hvis det er det stedet jeg tenker på, så har jeg også vært der 3 ganger under oppholdet mitt der. Det er jo bare en kort flytur unna  Og ja, det er ganske likt.

Starter på Q , og lurer på om jeg spurte deg til til råds den gangen ja. Dette var våren 10 såvidt jeg husker (eller var det i 11?).

[Gjest Xtra]

Starter på Q , og lurer på om jeg spurte deg til til råds den gangen ja. Dette var våren 10 såvidt jeg husker (eller var det i 11?).

 

Kanskje dere skulle fortsette denne diskusjonen i annen tråd eller i PM.

[AnonymBruker]

Kanskje dere skulle fortsette denne diskusjonen i annen tråd eller i PM.

Enig, det blir veldig uoversiktlig når trådene blir så lange på grunn av helt andre og personlige ting mellom andre brukere som ikke har noe med trådstarter eller diskusjonen å gjøre. 

Anonymous poster hash: cd1b7...342

[påskelilje]

Kanskje dere skulle fortsette denne diskusjonen i annen tråd eller i PM.

Det var i slike situasjoner gamle-DOL var helt unik. Da kunne en slik situasjon fortsette som en egen grein i tråden, og de som ikke var interessert i digresjonen, kunne la være å lese. Slik oppsettet er nå, blir det litt rotete ja.

[Gjest Xtra]

Det var i slike situasjoner gamle-DOL var helt unik. Da kunne en slik situasjon fortsette som en egen grein i tråden, og de som ikke var interessert i digresjonen, kunne la være å lese. Slik oppsettet er nå, blir det litt rotete ja.

 

Jeg er blant dem som liker alle digresjonene, men tenkte at akkurat denne tråden var litt sensitiv.

[påskelilje]

Jeg er blant dem som liker alle digresjonene, men tenkte at akkurat denne tråden var litt sensitiv.

For så vidt enig i det.

[cilie]

Jeg er blant dem som liker alle digresjonene, men tenkte at akkurat denne tråden var litt sensitiv.

Jeg liker også at en tråd kan utvikle seg - leve sitt eget liv

[Kayia]

Kanskje dere skulle fortsette denne diskusjonen i annen tråd eller i PM.

Skjønner hva du mener, sant det. Husker i slike sammenhenger at jeg likte det gamle oppsettet veldig godt...

[Togli]

Helt alvorlig mener jeg det er en god ide å innføre obligatoriske samlivskurs for alle som skal bli foreldre faktisk, og da kan ingen motsette seg heller Jeg prøver ikke å si at jeg tror dette er enkelt, men jeg tror ikke det er sånn som den rådende diskursen fremstiller det heller, og det er dét jeg prøver å formidle her Også jeg tror det er vanlig at foreldrene er fornøyd i ettertid, men det blir spennende (dårlig ord) å høre hvordan unger har opplevd å farte mellom to hjem om noen år. Dette har vi jo bare antagelser om i dag, 50/50- ungene er jo ikke store nok til at man kan se hvordan dette har preget dem som voksne ennå. 

 

De fleste av mine skilte venner er relativt fornøyde også, men ikke alle. Flere har hatt mange forhold, og det er mange som først løftes som prinser som kjapt ender som frosker - men da gjerne en god stund etter at ungene har vent seg til at de har kommet inn i livet deres, og mange unger ser ut til å streve med to-hjem-ordningen. Mange har prøvd mange alternativ (46/60, to-ukers-intervall, til og med tre-ukers-intervall) fordi en uke her og en uke der oppleves hjemløst og stressende. 

Jeg er faktisk helt enig med deg! Dessverre er det bare slik at for noen finnes ingen annen utvei enn skilsmisse, og da må man velge mellom to onder - 1) fortsette i forholdet og hate intimiteten så sterkt at man kjenner seg kvalm - og det i mange år, helt til barna er voksne (tror de fleste ville blitt syke og ulykkelige av det) og bo sammen med barna i et felles hjem. 2) avslutte forholdet og kjenne at man får styrke til å leve alene, og til å føle seg lykkelig igjen - og gjøre det best mulig for barna å kunne bo i to hjem.   

 

Klarer man å gjøre det beste ut av at barna bor i to hjem, så er jeg ikke i tvil om at barna foretrekker å ha lykkelige foreldre...

[Togli]

Jeg tror ikke det skal undervurderes hva en skilsmisse kan føre med seg for barna.

Det er nettopp derfor det er så utrolig viktig at man leter med lupe for å finne den man vil ha som far/mor for sine barn....

 

Jeg tror det er få som undervurderer hva skilsmisse betyr for barna.

 

Man skal forøvrig heller ikke undervurdere hva det å fortsette i et uholdbart ekteskap kan bety for barna....

[Togli]

Det tenker jeg også. Jeg er ikke like sikker som majoriteten (og staten) på at 50/50-fordeling er så bra for barna.

Det er jeg enig i. Jeg skulle gjerne hatt barna langt mer enn 50 %, men innser at jeg ikke kan bestemme dette alene.... Vi har prøvd begge deler, og er begge opptatte av at barna skal vite at de er med på å bestemme hvordan fordelingen skal være. Heldigvis bor vi like ved hverandre, så jeg ser barna mine så og si hver dag selv om de er hos faren sin

[Togli]

 

Det er irrelevant for besluting om skilsmisse hvis mange som velger det alternativet eller at du selv er skilt. I følge statistikk angrer ca. 70% på skilsmisse! Og når du ser grunnen til at TS vurderer skilsmisse, burde du være veldig forsiktig med lufte det alternativet framfor rådgivning fra fagfolk som kan hjelpe henne mye mer enn noen av oss. Det forstod faktisk mange andre som skrev kommentarer her før deg.

Anonymous poster hash: 2db96...6ca

 

Jeg har faktisk aldri anbefalt TS skilsmisse, men synes hun har rett på korrekt info begge veier - selv om hun er funksjonshemmet. Forøvrig har jeg skrevet til henne (enten i denne tråden eller i en annen) at hun aldri bør ta noen avgjørelse nå som hun er så sliten som hun er, og vært realistisk på at skilsmisse slik hun tenker det ikke kan bli aktuelt.

[morsan]

Før jeg ble skilt selv, så mente jeg folk skiltes altfor lett.... Idag vet jeg at jeg ikke har noen som helst forutsetninger for å vite hvordan folk egentlig har det i ekteskapet sitt

Amen! Jeg var selv Hyacinth Bucket i mange år - keeping up appearances. Tenkte ofte at jeg ikke kunne fortelle venner/familie hvordan jeg egentlig hadde det for da ville de si jeg ikke kunne ha det slik og at jeg burde flytte fra han. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så redd for at folk skulle si det. Men jeg vet ihvertfall at jeg ikke har blitt snakket inn i skilsmisse av noen. Og jeg vet at folk rundt meg ikke ante hvor ille det var.

[Togli]

Amen! Jeg var selv Hyacinth Bucket i mange år - keeping up appearances. Tenkte ofte at jeg ikke kunne fortelle venner/familie hvordan jeg egentlig hadde det for da ville de si jeg ikke kunne ha det slik og at jeg burde flytte fra han. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så redd for at folk skulle si det. Men jeg vet ihvertfall at jeg ikke har blitt snakket inn i skilsmisse av noen. Og jeg vet at folk rundt meg ikke ante hvor ille det var.

Akkurat slik tror jeg det er for veldig mange.... I tiden etter min egen skilsmisse var det flere venner som tok kontakt fordi de ønska å prate om sine egne forhold da de slet i ekteskapet. Noen få valgte å gå, mens andre fortsatt sliter - og andre igjen har greid å snu forholdene til det bedre  

 

Jeg er nok ganske sikker på at endel skiller seg for lett - og hvis det virkelig stemmer at 70 % angrer på skilsmissen, så sier det jo sitt. Jeg har ikke angret en dag, og vet at jeg aldri i verden hadde gått tilbake til slik jeg hadde det  (må igjen legge til at min eksmann aldri har vært slem mot meg..det var andre ting det handla om).

 

Poenget mitt er vel å få fram at det er så utrolig lett for utenforstående å tro at de vet årsaken til skilsmissen, og dømme uten i det hele tatt å vite hva det er snakk om. Det er det iallefall helt slutt på fra min side... Jeg kom fra et ekteskap som så lykkelig ut på utsiden, og jeg sjokkerte mange da jeg gikk. De som kjenner meg godt skjønner i ettertid at skilsmisse var den eneste løsningen for meg dersom jeg skulle være frisk og rask og en god mor for mine barn.

 

En god ting har kommet ut av skilsmissen, og det er at jeg har et enda tettere forhold til barna mine idag - og vi tilbringer mer kvalitetstid sammen, og vi er veldig flinke til å vise hverandre at vi betyr mye for hverandre Forøvrig har også barna blitt flinkere til å slappe av og ikke føle at de må ha kontroll på alt i livet. De er mer avslappa enn før, og det er godt å se - for dette var absolutt ikke hva jeg ønska for barna mine i utgangspunktet...

[cilie]

Det er nettopp derfor det er så utrolig viktig at man leter med lupe for å finne den man vil ha som far/mor for sine barn....

 

Jeg tror det er få som undervurderer hva skilsmisse betyr for barna.

 

Man skal forøvrig heller ikke undervurdere hva det å fortsette i et uholdbart ekteskap kan bety for barna....

Jeg synes det faktisk virker som noen voksne tenker mest på seg selv, og å realisere sine ønsket framfor å leve i et dødt, men ok ekteskap.

[morsan]

Jeg synes det faktisk virker som noen voksne tenker mest på seg selv, og å realisere sine ønsket framfor å leve i et dødt, men ok ekteskap.

Ja det synes jeg også. Det er jo ikke så uvanlig at ting blir litt "hverdagslig" eller "uspennende" etterhvert.

 

Men igjen: Hva vet vel vi om hvordan ting egentlig har vært bak lukkede dører? Det er mange tilstander/ekteskap som er svært, svært usunne å leve i, selv om det verken er snakk om fysisk mishandling eller alkoholisme. Vi dømmer jo ofte ut fra hva vi tror og ikke vet.

 

Er det så sikkert at ekteskapet er bare "dødt, men ok"? På slutten av mitt ekteskap misunte jeg faktisk dem som 'bare' hadde trauste, kjedelige ekteskap (basert på venninners betroelser osv).

[Gro Isachsen, Sexolog]

Har lest igjennom kommentarene dine og fra andre brukere av forumet. Mange fornuftige kommentarer fra deg og råd å hente fra brukerne. Fra disse ekstra kommentarene skjønner jeg at en viktig årsak til at du ønsker å skilles er at du ser det som om han har krav på sex så lenge dere er gift og at de seksuelle følelsene, begjæret, er noe du har problemer med å mobilisere siden du ikke har lyst på sex.

Selv om de fleste ser på det som en naturlig del av et samliv å ha sex, har han ikke krav på sex. Det er din kropp og du bestemmer selv når du skal ha sex eller ikke. Pliktsex fører ofte til elendig sex, en følelse av maktesløshet og dårlig samvittighet, en negativ spiral som i hvert fall ikke øker lysten. Det at du sover sammen med barna, gjør kanskje at mulighetene for sex blir færre.

Når den ene mangler lyst er det helt vanlig å bruke barna som skjold i senga. Siden du er glad i mannen din og ønsker ham alt godt i verden er kanskje ikke skilsmisse den riktige måten å løse ditt seksuelle problem.

Hvordan vekke tenning og lyst er mitt spesialområde som sexolog, jeg har forsket på dette, har skrevet bok om hvordan få lyst, og jeg har hjulpet mange med samme assosiasjonsrekker og seksuelle problemer som deg. I den grad det kan være til noen trøst, er du ikke alene om å mangle lyst.

For meg virker det som om du har problemer med tenning. Det er i tilfelle noe jeg eller en annen sexolog kanskje kunne hjulpet deg med, bla. ved å analysere tenningsmønster og fine hva som gir deg seksuelle gleder og forsterke det som er god sex for deg.

Med en gang du assosierer sex med press, med noe du må, skal og bør gjøre for andre, er det vanlig at lysten forsvinner. Hadde du tent og forandret syn på sex, til noe som gir deg nytelse, ut- og avkobling fra hverdagslivet og noe du gjør fordi DU har lyst, vil også opplevelsen bli en helt annen.

Klienter med autistiske trekk, har vist at de som har en slik diagnose ofte sliter ekstra. Dette fordi samspillet som er viktig for å få et best mulig seksualliv blir vanskeligere å få til, men umulig er det ikke.

Så til ditt egentlige spørsmål. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor du ikke finner noe om separasjon og likevel dele felles husvære. Det ligger i begrepet – separasjon og separere. Smak på begrepet og tenk hva det betyr. Det er samme måte å tolke begrepet på enten du bruker det på tysk eller engelsk.

I følge norske lover er separasjon nettopp at paret lever separat dvs. ikke bor sammen under samme tak lengre. Selv om sexlivet har avgått ved døden, at du mentalt hat flyttet ut av paret og fysisk slutter å være kjærlig og nær, spiller det ingen rolle for om dere formelt kan bli separerte. Det er bosted som teller i en slik sammenheng. Å bli skilt uten å ha vært separert, det vil si at dere har bodd hver for dere er nærmest umulig, selv om du flytter ut av soverommet. Skal du skilles ved dom, uten å ha levd separert, adskilt, må det i tilfelle ha vært tvang eller drapstrusler i bildet.

For at en separasjon skal anses som gyldig må dere heller ikke flytte sammen i separasjonstiden. Så tenkepausen din kan ikke formaliseres med bevilling fra fylkesmannen før en av dere fysisk flytter ut.

Du skriver at dere har slitt i måneder og svært mange sliter ekstra i ferier. I forhold til mange andre er dette kort tid. Om du ikke har sexolog i nærheten av der dere bor vil jeg anbefale at dere prøver parterapi så snart som mulig, uansett om det lar seg gjøre å bli separert eller ikke.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper du gir paret en ny sjanse!

[laban]

Jeg er nok ganske sikker på at endel skiller seg for lett - og hvis det virkelig stemmer at 70 % angrer på skilsmissen, så sier det jo sitt.

Jeg søkte litt og finner ingen dokumenterte påstander om at så mange som 70% angrer. Noen steder står det "1 av 3", andre steder "opptil 50%" - men de fleste stedene står det bare at "mange angrer", og det kan jo bety hva som helst.

Det er da også mange usikkerhetsfaktorer ved slike påstander - hvordan teller man f.eks. de parene der den ene egentlig er mot bruddet hele veien? Og handler dette bare om gifte par som blir skilt, eller er samboere (med barn) inkludert?

[Madelenemie]

Jeg er faktisk helt enig med deg! Dessverre er det bare slik at for noen finnes ingen annen utvei enn skilsmisse, og da må man velge mellom to onder - 1) fortsette i forholdet og hate intimiteten så sterkt at man kjenner seg kvalm - og det i mange år, helt til barna er voksne (tror de fleste ville blitt syke og ulykkelige av det) og bo sammen med barna i et felles hjem. 2) avslutte forholdet og kjenne at man får styrke til å leve alene, og til å føle seg lykkelig igjen - og gjøre det best mulig for barna å kunne bo i to hjem.   

 

Klarer man å gjøre det beste ut av at barna bor i to hjem, så er jeg ikke i tvil om at barna foretrekker å ha lykkelige foreldre...

Hei!

 

I denne tråden er jeg mye enig med deg.

 

Det virker ikke som noen forstår at man kan skille seg av kjærlighet.

 

Jeg elsker min mann og jeg vil elske han og være der for han, alltid.

 

Mest sannsynlig vil han ikke trenge det, men min forpliktende og evige kjærlighet til han er ikke slutt eller over ved noen skilsmisse.

 

Nettopp fordi jeg vil bevare det gode vi har, de gode følelsene, kjærligheten og minnene, nettopp derfor må jeg ta et så vanskelig valg.

 

Ikke nå, men om noen år.

 

Min mann har tydeligvis forstått at det er et brudd, vi samarbeider som alltid for barna godt, jeg elsker han hver kveld mer, kanskje fordi jeg har mistet han, og jeg sørger enda mer, fordi jeg aldri kan slutte å elske han.

 

Jeg vil ikke han skal hate meg, være bitter, være sint, for de dårlige genene jeg har og som lagde problemer for han og meg og oss. Det er no godt å hente ut av all sorg og smerte, den evnen har jeg, den mangler han, sånn er vi ganske forskjellige.

 

Jeg elsker han, og kun Gud vet hvor høyt og nettopp derfor vil jeg ikke lenger være gift med han.

 

Da tar jeg heller hjertesorgen og ensomheten og tårene og savnet og tristheten og alt det som medfølger.

 

Jeg tror av erfariing han blir sint, det er en bedre følelse enn sorg og ensomhet, likevel klarer jeg bære og forutse og det han ikke vet er at det kun og alene er fordi jeg elsker han.

 

Ikke en natt har jeg ikke tenkt dette :-

 

Jeg elsker deg.

 

Ikke en natt har jeg ikke fått tårer i øynene,

 

Ikke en natt har jeg tenkt eller veket fra at jeg tror dette er det beste for han og meg, kun fordi jeg vil bevare det fine vi har,, men det er vanskelig for mange å forstå.

[Madelenemie]

Har lest igjennom kommentarene dine og fra andre brukere av forumet. Mange fornuftige kommentarer fra deg og råd å hente fra brukerne. Fra disse ekstra kommentarene skjønner jeg at en viktig årsak til at du ønsker å skilles er at du ser det som om han har krav på sex så lenge dere er gift og at de seksuelle følelsene, begjæret, er noe du har problemer med å mobilisere siden du ikke har lyst på sex.

Selv om de fleste ser på det som en naturlig del av et samliv å ha sex, har han ikke krav på sex. Det er din kropp og du bestemmer selv når du skal ha sex eller ikke. Pliktsex fører ofte til elendig sex, en følelse av maktesløshet og dårlig samvittighet, en negativ spiral som i hvert fall ikke øker lysten. Det at du sover sammen med barna, gjør kanskje at mulighetene for sex blir færre.

Når den ene mangler lyst er det helt vanlig å bruke barna som skjold i senga. Siden du er glad i mannen din og ønsker ham alt godt i verden er kanskje ikke skilsmisse den riktige måten å løse ditt seksuelle problem.

Hvordan vekke tenning og lyst er mitt spesialområde som sexolog, jeg har forsket på dette, har skrevet bok om hvordan få lyst, og jeg har hjulpet mange med samme assosiasjonsrekker og seksuelle problemer som deg. I den grad det kan være til noen trøst, er du ikke alene om å mangle lyst.

For meg virker det som om du har problemer med tenning. Det er i tilfelle noe jeg eller en annen sexolog kanskje kunne hjulpet deg med, bla. ved å analysere tenningsmønster og fine hva som gir deg seksuelle gleder og forsterke det som er god sex for deg.

Med en gang du assosierer sex med press, med noe du må, skal og bør gjøre for andre, er det vanlig at lysten forsvinner. Hadde du tent og forandret syn på sex, til noe som gir deg nytelse, ut- og avkobling fra hverdagslivet og noe du gjør fordi DU har lyst, vil også opplevelsen bli en helt annen.

Klienter med autistiske trekk, har vist at de som har en slik diagnose ofte sliter ekstra. Dette fordi samspillet som er viktig for å få et best mulig seksualliv blir vanskeligere å få til, men umulig er det ikke.

Så til ditt egentlige spørsmål. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor du ikke finner noe om separasjon og likevel dele felles husvære. Det ligger i begrepet – separasjon og separere. Smak på begrepet og tenk hva det betyr. Det er samme måte å tolke begrepet på enten du bruker det på tysk eller engelsk.

I følge norske lover er separasjon nettopp at paret lever separat dvs. ikke bor sammen under samme tak lengre. Selv om sexlivet har avgått ved døden, at du mentalt hat flyttet ut av paret og fysisk slutter å være kjærlig og nær, spiller det ingen rolle for om dere formelt kan bli separerte. Det er bosted som teller i en slik sammenheng. Å bli skilt uten å ha vært separert, det vil si at dere har bodd hver for dere er nærmest umulig, selv om du flytter ut av soverommet. Skal du skilles ved dom, uten å ha levd separert, adskilt, må det i tilfelle ha vært tvang eller drapstrusler i bildet.

For at en separasjon skal anses som gyldig må dere heller ikke flytte sammen i separasjonstiden. Så tenkepausen din kan ikke formaliseres med bevilling fra fylkesmannen før en av dere fysisk flytter ut.

Du skriver at dere har slitt i måneder og svært mange sliter ekstra i ferier. I forhold til mange andre er dette kort tid. Om du ikke har sexolog i nærheten av der dere bor vil jeg anbefale at dere prøver parterapi så snart som mulig, uansett om det lar seg gjøre å bli separert eller ikke.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper du gir paret en ny sjanse!

Hei!

 

Jeg bor i Oslo.

 

Det er sexologer her, men ingen kan noe om å ha autisme ;-(

 

Det er ikke slik lenger at jeg tviler på det lenger, jeg har ikke bare asperger syndrom men ordentlig autisme. Fikk diagnosen barneautisme på Nic Waal, men ble likevel gift.

 

Jeg har tvilt på det, men jeg tviler ikke på det mer. Jeg liker meg selv som jeg er for tiden, jeg har begrensinger, men jeg vet om dem, jeg kan også forstå andres savn og tristhet bare de er tydelige og forklart for meg, jeg har stor grad av samvittighet, og oppsøkte en sexolog av kjærlighet for min mann, men den sexologen skjønte jeg jo ikke ordene til? Han ville jeg skulle se porno, men jeg har altså etiske forpliktelser til mine ukjente medmennesker, og det prinsipp kan jeg ikke fravike.

 

Hvis du forstår begrensingene, men også de fordelene som ligger der i autismens natur, jeg kan feks ikke lyve og bedra, og jeg er en romansedreper (sier min mann) og forstår ikke rollespill og latesom og alt sånt som min mann hvisker meg i øret. Da rynker jeg sammen brynene og skjønner ingen ting!

 

Kan du hjelpe meg?

 

Jeg bor i Oslo.

 

Jeg har autisme og ganske normal seksualdrift/ dvs lyster, dette har min psykiater sagt er vanlig ved autisme og ha seksuelle behov (det er likevel noe jeg aldri har snakket om, det er kun noe vi har hatt korrespondanse om via mail, samt jeg har skrevet om her inne) på linje med normalbefolkningen. Sexologen jeg var til sa til meg at det han hadde merket seg ved autister i forhold til andre, utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser var at de hadde en normal seksualdrift.

 

Jeg har også vansker med at min mann sier sårende ting til meg når han er sint, han mener det ikke har min psykiater forklart, men det er vanskelig for meg å klare å forholde meg til at man sier så sårende ting bare fordi man vil være sint?