Behandlingsform

[handlingnaa]

Hei!

 

Jeg har siden jeg kan huske hatt opp og nedturer siden puberteten startet. Oppturene er som en lykkerus og nedturene er som å havne midt i en krigssone.

 

Nå er jeg snart 30 år gammel og ønsker meg så inderlig å være stabil. 

 

Har gått til behandling i periodevis og særlig det siste året.. fordi jeg gikk på veggen og ble utbrent pga en tidligere jobb. Jeg har målrettet gått til behandling hver uke i mange mnd, både kognitivt og gestalt terapi. 

 

Nå har jeg hatt en kort pause fordi jeg kjente på stagnasjon og kjenner igjen mange av begynner tegnene på utbrenthet igjen. Tungt å stå opp om morgenen, mister matlysten, fungerer ikke på jobb.. har krabbet inn i sengen og blitt der den siste uka. 

Har vært hos legen min å fått en uke sykemelding samt en henvisning til psykolog. 

 

Og mens jeg ligger her å leser litt i forumet og funderer på hva i alle dager skal jeg velge i den lange listen over psykologer.. jeg har forsøkt DPS, kognitivt, gestalt.. 

 

Det er nesten så jeg får lyst til å be om å bli utredet.. jeg har slitt så lenge (siden jeg var 12-13 år) med å finne ro. Jeg har slitt økonomisk i 10 år fordi jeg ikke har håndtert den godt nok. 

 

Sosiale regler føles som en belastning, jeg kan ikke huske et øyeblikk i livet mitt hvor det har vært en naturlig forståelse av disse for min del. Jeg har alltid havnet utenfor sosialt og kompenserer dette med å prøve å vinne en plass med å være snill. Jeg føler at jeg blir misforstått hele tiden og er ekstremt god til å ordlegge meg i perioder og når jeg er rolig. Men er jeg nervøs, lei meg, sint eller veldig veldig glad så går det i stå til meg og hjernen og ordene kobler ikke sammen. Det blir usammenhengende. 

 

Men jeg er så redd for diagnoser innen psykiatrien. Jeg er redd for å utvide den sosiale avviksdelen jeg har i livet mitt. 

 

Er det noen som kan kjenne seg igjen i dette? Jeg ønsker så inderlig å komme meg ut av denne fæle sirkelen.. jeg vil gå på gaten med hevet hodet og føle meg sterk innvendig. Fjerne masken og stole på meg selv.

 

Slutte med kaoskontroll.

[slabbedask]

Hvis du mener du er bipolar, er ikke medisiner mest effektivt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvor lang er hver opp - eller nedperiode?  Hvis det hele tiden er flere per dag, er dette eupf og psykoterapi har vært riktig.

 

Hvis hver periode er på flere dager evt uker/måneder, er dette bipolar lidelse, og du er totalt feilbehandlet om du ikke har fått medisiner.

[handlingnaa]

Periodene varierer fra noen timer til flere dager, lengste perioden jeg kan huske har var på en 3-4 mnd. 

 

Så kan jeg ha svært gode perioder, men hittil så har de dårlige kommet tilbake på et eller annet tidspunkt.

 

Skal til legen på Fredag, skal prate med henne om det da..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bør absolutt utredes for bipolar lidelse. Medisiner kan gi deg et langt bedre liv.

[handlingnaa]

Nå har jeg vært hos legen og venter på utredning etter henvisningen ble sendt. Synes det er vanskelig å gå og vente på svar.

Utenom det så gikk forholdet mitt på 2 år istykker i april. Det var jeg som valgt å gjøre det slutt, jeg sliter veldig med den avgjørelsen i dag fordi jeg gjorde det i sinne. Og jeg føler at jeg har valgt feil, og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med han. Vi har god kontakt fortsatt, men tankene og følelsene mine rir meg. Og jeg har panikkanfall til tider over situasjonen vi havnet i pga at jeg tok en hasteavgjørelse.

Hvordan skal jeg snakke med han? Vi har snakket litt om dette at jeg muligens er bipolar.. men ikke i forhold til oss enda.

Selv tenker jeg ofte på humørsvingninger som har skapt mye ståhei mellom oss og det er mye skyldfølelse som pumper rundt i kroppen min. Og jeg vil så gjerne snakke med han om det... men jeg er usikker på angrepsvinkelen.

Noen tips?

[AnonymBruker]

Kanskje lurt å snakke med ham om det når du har blitt utredet og evnt fått diagnosen. Slik at dere kan forholde dere til den og han bedre kan forstå deg.

Anonymous poster hash: 2316e...8d1

[handlingnaa]

Takk for svar

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tillegg til forrige svar: Det er langt mer sannsynlig at du har depresjoner enn at du er utbrent.

[larimar]

Tillegg til forrige svar: Det er langt mer sannsynlig at du har depresjoner enn at du er utbrent.

 

Kan man ha begge samtidig? Hvordan skiller man disse fra hverandre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kan man sikkert.

 

Utbrenthet er ekstremt sjeldent og forekommer kun hos personer som jobber med mennesker (pasienter/klienter/elever). En har selektiv anhedoni. Dvs en har ikke lenger glede av jobben som tidligere gledet/inspirerte en, ja, den kan direkte by en imot. Derimot har en fortsatt glede av alt det andre som vanligvis gleder en: Partneren,familien, fotballkampene, strikkingen, den gode filmen, fisketuren osv osv.

[Gjest]

Det kan man sikkert.

 

Utbrenthet er ekstremt sjeldent og forekommer kun hos personer som jobber med mennesker (pasienter/klienter/elever). En har selektiv anhedoni. Dvs en har ikke lenger glede av jobben som tidligere gledet/inspirerte en, ja, den kan direkte by en imot. Derimot har en fortsatt glede av alt det andre som vanligvis gleder en: Partneren,familien, fotballkampene, strikkingen, den gode filmen, fisketuren osv osv.

Det var en veldig god forklaring på forskjell mellom depresjon og utbrenthet, som ikke jeg var klar over. Jeg har alltid tenkt på utbrenthet som påkjenninger som til slutt får deg til å møte veggen. Men jeg lurte på om utbrenthet kan gå over i depresjon?

Jeg tenker bare langt tilbake når jeg begynte å få problemer. Om det startet med utbrenthet og gikk over i depresjon. Jeg var i en veldig ustabil arbeidssituasjon, jeg gav alt, men fikk lite tilbake. Og det gikk over veldig mange år. Jeg trivdes i jobben, jeg hadde forventninger og ble skuffet. Og slik bare fortsatte det til jeg ble så syk at jeg måtte søke hjelp.

Det var ikke en jobb som du skriver om, men jeg lurer likevel. Eller om det var det som utløste BP.