Gi seg like før veksling

[Kayia]

Ville du sett mindre skeptisk på en person som har greie karakterer på det meste, men som har strøket eller fått dårligste karakter på masteren, enn på en som sluttet?

Ja helt klart. Fullført utdannelse - uavhengige av karakter - innebærer en sertifisering (du får en grad) som er verdifull for deg. Ikke bare blir du stående uten denne gradsoppnåelsen om du slutter, men du viser også en holdning - at du gir deg.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva eller hvor du studerer og hvordan kulturen er der.

 

Hvis du har skrevet 100 sider og hatt med veilederen hele tiden virker det veldig usannsynlig at du stryker. Det opplegget jeg er kjent med er at en faglærer og en ekstern sensor ser på oppgaven hver for seg. Så kommer de sammen og blir enige om en karakter. Inntrykket faglærer eller veilederen har av studenten blir en del av diskusjonen. Hvis du har hatt en grei dialog med veileder og fått aksept for det du gjør er du på ganske trygg grunn.

 

Hvis noen stryker er det fordi de åpenbart ikke har gjort en innsats, eller fordi de har jukset på en eller annen måte.

 

Hva er åpenbart ikke gjort en innsats? Jeg har hatt lang på dette, og mye tid har gått bort til så mye forskjellig. Jeg er redd at innsatsen jeg har lagt ned ikke er tilstrekkelig.

 

Veilederen min har heller ikke spesielle kunnskaper om temaet jeg skriver om, så han ser jo ikke om jeg har misforstått noe. Jeg er bare redd for at veilederen min har vært for snill med meg fordi han åpenbart har sett at jeg har slitt veldig med dette. 

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

[AnonymBruker]

Ja helt klart. Fullført utdannelse - uavhengige av karakter - innebærer en sertifisering (du får en grad) som er verdifull for deg. Ikke bare blir du stående uten denne gradsoppnåelsen om du slutter, men du viser også en holdning - at du gir deg.

 

Ja, de siste fem årene vil i så fall være bortkastede.. Hvis jeg leverer noe, kan jeg i alle fall si at jeg forsøkte om det ikke skulle gå. Men skammen ved å være en av de få som ikke klarte det, vil også bli ganske stor. Jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal kunne stå ved faktisk å ha strøket. Det å være flink på skolen har liksom vært det eneste jeg har hatt som har talt i min fordel, i tillegg til å være pliktoppfyllende. Hvis begge disse forsvinner, har jeg ikke særlig mye å fremheve i noe intervju..

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

[frosken]

Kanskje litt uklokt å tappe luften ut av motivasjonsballongen, men dette stemmer nok kun for biveiledere på PhD-nivå i universitetssystemet. Ettersom ts leverer en oppgave på ca 100 sider gjetter jeg at det ikke er snakk om en avhandling, og at veileder har samme lønn uavhengig av hva ts bestemmer seg for

Det virker som om det ikke er enhetlig praksis på dette på de ulike lærestedene, hos oss gis det uttelling når kandidaten leverer når det er masteroppgaver.  (Biveiledere på PhD-nivå får for øvrig overhodet ikke uttelling i sitt timeregnskap etter den siste versjonen av våre regler.)

[AnonymBruker]

Det virker som om det ikke er enhetlig praksis på dette på de ulike lærestedene, hos oss gis det uttelling når kandidaten leverer når det er masteroppgaver.  (Biveiledere på PhD-nivå får for øvrig overhodet ikke uttelling i sitt timeregnskap etter den siste versjonen av våre regler.)

 

 

Ja helt klart. Fullført utdannelse - uavhengige av karakter - innebærer en sertifisering (du får en grad) som er verdifull for deg. Ikke bare blir du stående uten denne gradsoppnåelsen om du slutter, men du viser også en holdning - at du gir deg.

 

Det virker som dere kan veldig mye om dette. Jeg har et spørsmål knyttet til dette, som utleverer mer om meg enn det jeg ønsker å gjøre her. Jeg lurte på om det hadde vært mulighet for å stille et kort spørsmål til en av dere på mail eller lignende her på siden (det ser ut som det er mulighet til å gjøre det der jeg logger inn). Jeg har full forståelse for det dersom det ikke er mulighet for det. Det er bare et kort spørsmål som sagt, men vet ikke hvem andre jeg kan stille det til...

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

[Gjest Ladytron]

Bare en tanke, men kan det være at du undervurderer deg selv fordi at du føler deg så stresset og har så mye press på deg?

 

Er selv student med eksamenstid nå og har slitt med mye tungsinn og negative tanker rundt hvordan dette skal gå. Selv om jeg har gode karakterer er dette noe som gjentar seg hvert eneste semester når det nærmer seg innleveringer og spesielt eksamener. Nå føler jeg at jeg har kommet litt over kneiken, men har fortsatt noen kjempeflinke medstudenter som sliter med nerver og er veldig redde for å stryke.

[AnonymBruker]

Bare en tanke, men kan det være at du undervurderer deg selv fordi at du føler deg så stresset og har så mye press på deg?

 

Er selv student med eksamenstid nå og har slitt med mye tungsinn og negative tanker rundt hvordan dette skal gå. Selv om jeg har gode karakterer er dette noe som gjentar seg hvert eneste semester når det nærmer seg innleveringer og spesielt eksamener. Nå føler jeg at jeg har kommet litt over kneiken, men har fortsatt noen kjempeflinke medstudenter som sliter med nerver og er veldig redde for å stryke.

 

Jeg bekymrer meg også og stresser veldig mye før hver eksamen, og det er kanskje derfor de fleste bare avfeier det når jeg sier at jeg ikke får til dette. Men jeg opplever at dette er annerledes. Dette er noe jeg har brukt et år på, og allikevel ikke er på langt nær ferdig med. Jeg klarer ikke skrive slike lange utgreiinger, skjønner ikke hvorfor jeg fikk meg selv til å tro at jeg kunne klare det. Nå er jeg fryktelig i tvil om hva jeg skal gjøre... Men tusen takk for oppmuntringen

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

[Gjest Ladytron]

 

Jeg bekymrer meg også og stresser veldig mye før hver eksamen, og det er kanskje derfor de fleste bare avfeier det når jeg sier at jeg ikke får til dette. Men jeg opplever at dette er annerledes. Dette er noe jeg har brukt et år på, og allikevel ikke er på langt nær ferdig med. Jeg klarer ikke skrive slike lange utgreiinger, skjønner ikke hvorfor jeg fikk meg selv til å tro at jeg kunne klare det. Nå er jeg fryktelig i tvil om hva jeg skal gjøre... Men tusen takk for oppmuntringen

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

 

Vil tro at forventningspresset kan føles ganske mye tyngre når man har holdt på med en oppgave i ett helt år enn det gjør når man "bare" har noen fag hvert semester.

 

Du skriver selv at du alltid har vært flink på skolen. Jeg er derfor helt sikker på at du fint er i stand til å skrive lange utgreiinger. Hadde det vært mulig for deg å be en medstudent som har innsikt i noen av de samme tema som deg til å ta en titt? For din egen del så synes jeg du bør prøve å fullføre dette nå. Jeg kan jo selvfølgelig ikke vite med sikkerhet, men får en fornemmelse av at dette vil gå mye bedre enn du selv tror.

[Gjest Gargamel]

Hva er åpenbart ikke gjort en innsats? Jeg har hatt lang på dette, og mye tid har gått bort til så mye forskjellig. Jeg er redd at innsatsen jeg har lagt ned ikke er tilstrekkelig.

Veilederen min har heller ikke spesielle kunnskaper om temaet jeg skriver om, så han ser jo ikke om jeg har misforstått noe. Jeg er bare redd for at veilederen min har vært for snill med meg fordi han åpenbart har sett at jeg har slitt veldig med dette.

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

[Gjest Gargamel]

Du kan starte med å tro at folk, f.eks veilederen din og andre, faktisk mener det de sier, og ta til deg støtte.

Nei forresten. Det er ikke det viktigste. Det viktigste er å stå løpet ut, samme hva du tror og føler.

Du må starte med å jobbe med oppgaven. Nå skal jeg gi deg noen kjedelige, banale, praktiske tips når det gjelder å skrive lange utgreiinger.

1. Jobb med disposisjonen ( i praksis innholdsfortegnelsen) først, slik at du får sortert innholdet logisk og ser hvilke kapitler du mangler

2. Ta ett kapittel om gangen.

3. Aksepter at ting ikke kan bli perfekt. Ikke kast bort tiden på å finpusse enkelte detaljer. Sett innsatsen der det er store mangler, ref pkt. 1.

Å gi opp nå er IKKE en valgmulighet. Sorry, men sånn er det. Du har jobbet i 5 år, og du må holde ut to uker til.

[AnonymBruker]

Jeg var drittlei på min siste oppgave, fullførte, fikk en karakter jeg vanligvis ikke ville vært fornøyd med - men jeg stod, og var lykkelig for å være ferdig. Fikk jobb før jeg fikk vitnemålet, etter noen år er jeg her fortsatt, og INGEN har så langt sett vitnemålet jeg jobbet så hardt for. Men, jeg hadde aldri fått jobben om ikke graden var fullført. Stå løpet ut, du kommer til å bestå, og sidn trenger du ikke se deg tilbake. Lykke til!

Anonymous poster hash: 80860...a49

[AnonymBruker]

Du kan starte med å tro at folk, f.eks veilederen din og andre, faktisk mener det de sier, og ta til deg støtte.

Nei forresten. Det er ikke det viktigste. Det viktigste er å stå løpet ut, samme hva du tror og føler.

Du må starte med å jobbe med oppgaven. Nå skal jeg gi deg noen kjedelige, banale, praktiske tips når det gjelder å skrive lange utgreiinger.

1. Jobb med disposisjonen ( i praksis innholdsfortegnelsen) først, slik at du får sortert innholdet logisk og ser hvilke kapitler du mangler

2. Ta ett kapittel om gangen.

3. Aksepter at ting ikke kan bli perfekt. Ikke kast bort tiden på å finpusse enkelte detaljer. Sett innsatsen der det er store mangler, ref pkt. 1.

Å gi opp nå er IKKE en valgmulighet. Sorry, men sånn er det. Du har jobbet i 5 år, og du må holde ut to uker til.

 

Det er litt vanskelig å stole på hva de sier, de har ikke sett på hva jeg har skrevet. De tror jeg er flinkere enn jeg er, da det stort sett alltid har gått bra på eksamener. Men skal prøve å ta ett kapittel om gangen, konsentrere meg om de store tingene ikke de små. Men når jeg leser det jeg har skrevet blir jeg så lei meg fordi det er så dårlig. Det er et veldig sårt tema jeg skriver om, og de jeg skriver om hadde fortjent så mye bedre.

 

Den siste setningen din skal jeg ta med meg. Det er snakk om to uker med intenst arbeid. Selv om det synes vanskelig å takle en dårlig oppgave, synes det også vanskelig å godta at jeg ga meg to uker før jeg skulle levere... 

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

[AnonymBruker]

 

Jeg var drittlei på min siste oppgave, fullførte, fikk en karakter jeg vanligvis ikke ville vært fornøyd med - men jeg stod, og var lykkelig for å være ferdig. Fikk jobb før jeg fikk vitnemålet, etter noen år er jeg her fortsatt, og INGEN har så langt sett vitnemålet jeg jobbet så hardt for. Men, jeg hadde aldri fått jobben om ikke graden var fullført. Stå løpet ut, du kommer til å bestå, og sidn trenger du ikke se deg tilbake. Lykke til!

 

Så flott at det har gått bra Jeg har ikke fått jobb ennå, har vært redd for å søke, siden jeg har vært så usikker på om dette er noe jeg får til å fullføre. Så mulige fremtidige arbeidsgivere vil sikkert se at jeg har en elendig master, eller at jeg strøk på den. Men i og med at alternativene er mellom å stryke/få dårlig karakter og å gi seg nå, vil jeg nok måtte velge det minste av to onder. Men tusen takk for oppmuntringen.

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

[AnonymBruker]

Vil tro at forventningspresset kan føles ganske mye tyngre når man har holdt på med en oppgave i ett helt år enn det gjør når man "bare" har noen fag hvert semester.

 

Du skriver selv at du alltid har vært flink på skolen. Jeg er derfor helt sikker på at du fint er i stand til å skrive lange utgreiinger. Hadde det vært mulig for deg å be en medstudent som har innsikt i noen av de samme tema som deg til å ta en titt? For din egen del så synes jeg du bør prøve å fullføre dette nå. Jeg kan jo selvfølgelig ikke vite med sikkerhet, men får en fornemmelse av at dette vil gå mye bedre enn du selv tror.

 

Dessverre er dette et spesialtema som jeg antar at ingen av mine medstudenter har spesiell innsikt i. De kunne sikkert sett på de generelle delene, men jeg vil ikke plage dem med det. Det er jo tross alt et hundresiders dokument. De fleste har jo også eksamenstid nå.

Utad har jeg alltid vært flink på skolen, fått gode tilbakemeldinger. Men dette er fordi jeg husker ting ganske godt, og har dermed kunnet skrive ganske mye på skoleeksamener. Når det gjelder store oppgaver som man gjør hjemme, er det helt andre kvaliteter som er viktige. Men jeg håper selvfølgelig dypest inne at du har rett, men jeg klarer ikke helt å tro på det når jeg leser i oppgaven min...

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

[Gjest Gargamel]

 

 

(...) Utad har jeg alltid vært flink på skolen (...)

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

 

 

Det er en fin egenskap å kunne være litt selvkritisk, men dette blir latterlig.

 

Uansett hvor flink eller dårlig du er, så er løsningen å jobbe best mulig den tiden du har. Så får det briste eller bære.

[laban]

Men i og med at alternativene er mellom å stryke / få dårlig karakter og å gi seg nå, vil jeg nok måtte velge det minste av to onder.

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

Selvfølgelig skal du fullføre, du vil garantert aldri angre på det! De som tar en ikke-fullført master eller doktorgrad "med seg" inn i jobb og / eller famileliv, har den ofte hengende over seg i årevis - og det ender slett ikke alltid med noen god karakter når de endelig får levert den!

Ikke tenk på karakteren, bare på hva du kan få til på tiden som er igjen. Bruk veilederen og lag en detaljert plan over hva som står igjen og når du skal gjøre det.

Slutt å bekymre deg over at du kaster bor tiden til noen av de involverte, de lever av studenter og du er en i mengden. Ikke bruk tid på sånt. Lykke til!

[frosken]

 

Jeg lurte på om det hadde vært mulighet for å stille et kort spørsmål til en av dere på mail eller lignende her på siden (det ser ut som det er mulighet til å gjøre det der jeg logger inn). Jeg har full forståelse for det dersom det ikke er mulighet for det. Det er bare et kort spørsmål som sagt, men vet ikke hvem andre jeg kan stille det til...

Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

 

Du må gjerne sende meg en melding:-) (Du kan sende melding ved å klikke på konvoluttikonet øverst på siden.)

[Kayia]

Det virker som dere kan veldig mye om dette. Jeg har et spørsmål knyttet til dette, som utleverer mer om meg enn det jeg ønsker å gjøre her. Jeg lurte på om det hadde vært mulighet for å stille et kort spørsmål til en av dere på mail eller lignende her på siden (det ser ut som det er mulighet til å gjøre det der jeg logger inn). Jeg har full forståelse for det dersom det ikke er mulighet for det. Det er bare et kort spørsmål som sagt, men vet ikke hvem andre jeg kan stille det til... Anonymous poster hash: 87cb7...ea2

Du må bare sende melding til meg også :-) Klikk på konvolutten og skriv Kayia i mottakerfeltet, så kommer jeg opp :-) Endret 16. mai 2014 av Kayia

[Kayia]

De som tar en ikke-fullført master eller doktorgrad "med seg" inn i jobb og / eller famileliv, har den ofte hengende over seg i årevis - og det ender slett ikke alltid med noen god karakter når de endelig får levert den!

Pst. Dette gjelder nok kun for masteren. En doktorgrad er tidsbegrenset til 6 år og begrunnelsen skal være god dersom man får utsettelse. Ikke får man karakter på den heller..;-)

[laban]

Pst. Dette gjelder nok kun for masteren. En doktorgrad er tidsbegrenset til 6 år og begrunnelsen skal være god dersom man får utsettelse. Ikke får man karakter på den heller..;-)

Det stemmer sikkert. Jeg jobber sammen med noen som har "slept" på doktoravhandlinger en god stund og er sikkert litt farget av disse spesielle tilfellene - som bl.a. handler om diverse stressende krumspring for å få utsettelse... Endret 16. mai 2014 av laban