Akseptere uro eller sovne på jobb

[frosken]

Jeg vet du har rett, men jeg klarer det bare ikke.  Spesialisten prøvde også og overbevise meg, men jeg gråt når jeg forstod at det var det eneste han kunne tilby av hjelp.  

 

Men nå har jeg vært lenge bra. Må nok bare prøve å holde meg unna medisinene som forverrer det. Og håpe at de tendensene jeg har begynt å merke er forbigående. Både trettheten og psyken.  

Hvis det finnes mulighet på arbeidsplassen din til å hvile, så skjønner jeg ikke helt at du ikke prøver å få til en slik ordning med hvile. Mye av det du skriver får meg til å tenke at du kan ha en del å vinne på noe større åpenhet om at du sliter i perioder.

 

Når det gjelder tretthet og det å duppe av, så tror jeg ikke det er så uvanlig dersom man har en veldig stillesittende jobb. Jeg har selv opplevd å duppe av når jeg sitter og leser i timevis. For meg er løsningen å bevege meg litt, f. eks gå i kantina og kjøpe en brus eller ta en rask tur ut.

[ISW]

Det er noe jeg ikke helt forstår med innlegget ditt. Kanskje det er jeg som er dum, men hva er egentlig hensikten med selvdestruktivitet?

 

Jeg forstår det slik at du ikke er spesielt depressiv og at du ikke har til hensikt å ta ditt eget liv. Men at du plages med en angst/uro som gjør at du føler et behov for å skade deg selv.

 

Jeg klarer ikke med min beste vilje å forstå hvordan det å skade seg selv løser noe som helst. Det løser ikke angstproblematikken, det setter stygge spor og det gjør vondt. Og angående sistnevnte, å forsøke og løse en smerte ved å påføre seg en ny, det fører jo bare til dobbel smerte? Det er nesten så jeg har lyst til å sitere "stop it!"

 

Du må finne en mer hensiktsmessig måte å løse dine problemer på enn å skade deg selv. Er denne uroen din rasjonell eller ikke? Hvis den er rasjonell, må du heller bruke den til å løse problemene dine. Hvis den er irrasjonell, må du finne måter å ignorere den eller gi den mindre fokus.

Endret 28. mai 2014 av issomethingwrong

[frosken]

Det er noe jeg ikke helt forstår med innlegget ditt. Kanskje det er jeg som er dum, men hva er egentlig hensikten med selvdestruktivitet?

 

Jeg forstår det slik at du ikke er spesielt depressiv og at du ikke har til hensikt å ta ditt eget liv. Men at du plages med en angst/uro som gjør at du føler et behov for å skade deg selv.

 

Jeg klarer ikke med min beste vilje å forstå hvordan det å skade seg selv løser noe som helst. Det løser ikke angstproblematikken, det setter stygge spor og det gjør vondt. Og angående sistnevnte, å forsøke og løse en smerte ved å påføre seg en ny, det fører jo bare til dobbel smerte? Det er nesten så jeg har lyst til å sitere "stop it!"

 

Du må finne en mer hensiktsmessig måte å løse dine problemer på enn å skade deg selv. Er denne uroen din rasjonell eller ikke? Hvis den er rasjonell, må du heller bruke den til å løse problemene dine. Hvis den er irrasjonell, må du finne måter å ignorere den eller gi den mindre fokus.

Enig i at selvskading ikke er en konstruktiv mestringsstrategi,

 

Men selvskading kan være en effektiv - men kortsiktig - lindring av indre smerte og uro.  Nettopp det at det er så effektivt gjør også at det er avhengighetsskapende. Det er derfor ikke så vanskelig å forstå hvorfor enkelte tyr til denne destruktive mestringsstrategien.

[YoplaitDouble]

Er det ikke mulig å øke dosen på antidepressiva, eller legge til et nytt preparat? Slipper gjerne døsighet av det.

[Gjest]

Det er noe jeg ikke helt forstår med innlegget ditt. Kanskje det er jeg som er dum, men hva er egentlig hensikten med selvdestruktivitet?

 

Jeg forstår det slik at du ikke er spesielt depressiv og at du ikke har til hensikt å ta ditt eget liv. Men at du plages med en angst/uro som gjør at du føler et behov for å skade deg selv.

 

Jeg klarer ikke med min beste vilje å forstå hvordan det å skade seg selv løser noe som helst. Det løser ikke angstproblematikken, det setter stygge spor og det gjør vondt. Og angående sistnevnte, å forsøke og løse en smerte ved å påføre seg en ny, det fører jo bare til dobbel smerte? Det er nesten så jeg har lyst til å sitere "stop it!"

 

Du må finne en mer hensiktsmessig måte å løse dine problemer på enn å skade deg selv. Er denne uroen din rasjonell eller ikke? Hvis den er rasjonell, må du heller bruke den til å løse problemene dine. Hvis den er irrasjonell, må du finne måter å ignorere den eller gi den mindre fokus.

Jeg har ikke skadet meg denne gang. Selvskading kan komme som en flyktig tanke når jeg føler ubehag, har gjort noe dumt osv. Jeg er overasket over hvor lite som skal til mange ganger. Men jeg har ingen problemer med den, selv om jeg skulle ønske den ikke kom.

Jeg kan oppleve en veldig trang til å mestre ubehagelige følelser med selvskading. Blir den intens nok, så kan jeg gå ut og inn av badet, finne klart, men fornuften sier at jeg må slutte med det tullet. Slik går jeg ut og inn og kjemper mellom fornuft og følelser.

Noen ganger ender det med handling. Ofte før, men sjelden nå. Likevel skjer det at jeg ikke orker å kjempe imot. Men for meg betyr det ikke den store forskjellen om jeg klarer å la være eller ei. For meg betyr det mest hvordan jeg har det.

Jeg kan godt forstå at andre ikke kan skjønne det. Jeg har vanskelig for å forstå det selv, men det har effekt, noe som gjør det vanskeligere å slutte.

Jeg burde vel ikke brukt ord som destruktiv og selvskading på forumet, men klarer aldri å finne andre ord for hvordan jeg har det. Og det er jo bare slik det er.

[Gjest]

Hvis det finnes mulighet på arbeidsplassen din til å hvile, så skjønner jeg ikke helt at du ikke prøver å få til en slik ordning med hvile. Mye av det du skriver får meg til å tenke at du kan ha en del å vinne på noe større åpenhet om at du sliter i perioder.

 

Når det gjelder tretthet og det å duppe av, så tror jeg ikke det er så uvanlig dersom man har en veldig stillesittende jobb. Jeg har selv opplevd å duppe av når jeg sitter og leser i timevis. For meg er løsningen å bevege meg litt, f. eks gå i kantina og kjøpe en brus eller ta en rask tur ut.

Da er jeg i hvert fall ikke alene. Jeg trykker på maskinen så er jeg borte noen sekunder, og blir forvirret etterpå, på hva jeg holdt på med. Styrer heldigvis ikke med farlige maskiner. Men ubehagelig er det, og slitsomt å komme gjennom.

[Gjest]

Er det ikke mulig å øke dosen på antidepressiva, eller legge til et nytt preparat? Slipper gjerne døsighet av det.

Jeg har prøvd det meste.  Men det er bare lithium som jeg har hatt bra nok effekt av.  Likevel har tendesene begynt å komme tilbake igjen.  Men jeg er ikke deprimert og det er ikke slik som før.  Det er vel bare jeg som har vanskelig for å takle uro og ubehag.

[AnonymBruker]

Det høres kanskje litt banalt ut, men jeg føler at å drikke beroligende te faktisk hjelper. Kamille te, mynte te eller ferdigblandet som en kjøper på helsekost.

Anonymous poster hash: 4e85e...330

[Gjest]

Det høres kanskje litt banalt ut, men jeg føler at å drikke beroligende te faktisk hjelper. Kamille te, mynte te eller ferdigblandet som en kjøper på helsekost.Anonymous poster hash: 4e85e...330

Du har effekt av det altså? Jeg skal prøve det. Får bare håpe det ikke følger med tretthet på det også, for da kan jeg ikke drikke det på jobb.

[Gjest]

 

Når det gjelder tretthet og det å duppe av, så tror jeg ikke det er så uvanlig dersom man har en veldig stillesittende jobb. Jeg har selv opplevd å duppe av når jeg sitter og leser i timevis. For meg er løsningen å bevege meg litt, f. eks gå i kantina og kjøpe en brus eller ta en rask tur ut.

Er dette noe som skjer mens du er ute blant andre eller bare når du er alene?

 

Jeg var på besøk her en dag og satt der og duppet av hele tiden.  Til slutt måtte jeg forlate de andre å gå en tur.  Det er flaut. Jeg hadde det kjekt, så det var ikke på grunn av at jeg kjedet meg. Det var heller ikke at jeg hadde fått for lite søvn.   Denne gang hadde jeg heller ikke tatt noe beroligende, så jeg har ikke det heller å skylde på. Så jeg forstår ikke hvorfor. Er det virkelig vanlig å ha det slik?