Hva betyr egentlig taushetsplikten?

[Gjest]

Når jeg var ungdom trodde jeg alt som jeg sa til legen ble værende innenfor de fire vegger. Etterhvert forstod jeg at slik var det ikke. Når jeg tegnet første livsforsikring måtte jeg gi helseopplysninger. Jeg vet ikke om de da kunne sjekke opplysningene med legen, men i dag får du vel ikke tegnet livsforsikring uten å akseptere at de har mulighet til det. Trenger du hjelp fra nav så er det ikke for lite opplysninger de også skal ha. Og har du alvorlige psykiske vansker kan legen være pliktet til å opplyse biltilsynet hvis du har sertifikat. Og når jeg nå leser at arbeidsgiver kan ta kontakt med legen for å få opplysninger, så stiller jeg meg spørsmålet hvor mye taushetsplikten er verdt.

Jeg har full forståelse at mye av dette kan være nødvendig. Men alltid når dette kommer opp får jeg angst for om jeg har sagt for mye. Det er bedre å holde alt for seg selv. Jeg tenker på om jeg kan ha gitt for mye opplysninger hos lege og helsesøster når barna var små. Kan det gi de problemer når det gjelder forsikringer osv. Det er kanskje best å si minst mulig.

Men det jeg lurte på er om taushetsplikten blir mindre og mindre verdt? Jeg hadde ikke inntrykk av at alle disse skulle ha så mye opplysninger før som de trenger i dag.

[ISW]

Arbeidsgiver kan ikke ta kontakt med legen for å få opplysninger om sykdom. Men arbeidsgiver kan gi opplysninger om sykdom, og diskutere med legen hvilke tiltak man kan gjøre for å få vedkommende raskest tilbake i arbeid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Taushetsplikten står i utgangspunktet meget sterkt.

 

Men hvis du ønsker økonomiske ytelser fra andre, slik du får ved sykemelding, uførhet, AAP, forsikringer etc, er det vel rimelig at de som skal gi deg penger får sjekke om du fyller kravene.

 

Hvis du ønsker å ha rettigheten til å kjøre bil i trafikken der også andre ferdes, er det vel ikke urimelig at du må godgjøre at du fyller helsekravene. Eller skal dine rettigheter til taushet gå foran andres sikkerhet i trafikken?

[Gjest]

Taushetsplikten står i utgangspunktet meget sterkt.

 

Men hvis du ønsker økonomiske ytelser fra andre, slik du får ved sykemelding, uførhet, AAP, forsikringer etc, er det vel rimelig at de som skal gi deg pengeur får sjekke om du fyller kravene.

 

Hvis du ønsker å ha rettigheten til å kjøre bil i trafikken der også andre ferdes, er det vel ikke urimelig at du må godgjøre at du fyller helsekravene. Eller skal dine rettigheter til taushet gå foran andres sikkerhet i trafikken?

Jeg skrev at jeg har forståelse for at enkelte ting er nødvendig. Men sitter med en følelse av at det har gått for langt slik at pasientene vil være tilbakeholdne med viktige opplysninger.

Men jeg kunne tenkt å fått svar på om det var like galt før. At det bare var jeg som var lite opplyst og stolte blindt på taushetsplikten. Eller sniker det seg mer og mer inn.

[Gjest]

Leger er en " ting" - der har vel de fleste sånn ca kontroll på hva de kan si og ikke. I nav derimot har jeg lest at taushetsplikten er en vits:( og her kan en ik forvente at en saksbehandler forholder seg til deg og din sak- saken flyter nærsagt rundt i systemet ... Åpen for naboen som jobber i nav el far til ditt barns kamerat... Og kompetansen de nav ansatte har til å forholde seg til sykdom og hvordan den påvirker...?! Eh- ser ut som snart Gud og hvermann av folk m minimalt m utd kan jobbe i nav...Tatt i betraktning den sensitive informasjon de får om folk, eks legeerklæringer og epikriser er det kanskje grunn til å stille noen kritiske sp mål rundt systemet?! Fikk høre jeg var drøfta i team- de trodde ikke jeg var syk og avslo først å gi meg sykepenger... Da hadde visst lege sagt for lite... Skjønner ikke at nav kan ha krav på å vite så mye, kan de ikke heller stole på legens vurderinger da?! El blir det for lite objektivt? Grøsser også over å være pasient v dps- lurer på om jeg blir drøftet i gedigne team... ?! Sjansen for at noen kjenner deg da blir jo åpenbart relativt stor- særlig når du bor i et lokalmiljø som er nokså gjennomsiktig..,,,,og da er det litt heftig å trnke at den og den kanskje vet noe om deg:(((

[ISW]

Jeg skrev at jeg har forståelse for at enkelte ting er nødvendig. Men sitter med en følelse av at det har gått for langt slik at pasientene vil være tilbakeholdne med viktige opplysninger.

Men jeg kunne tenkt å fått svar på om det var like galt før. At det bare var jeg som var lite opplyst og stolte blindt på taushetsplikten. Eller sniker det seg mer og mer inn.

 

Jeg synes det virker som du er veldig opptatt av å holde ting skjult. Både i denne tråden og andre tråder. Du har ikke en åpen dialog med arbeidsgiver, du er redd for taushetsplikt, at noen får vite ting om deg, osv.

 

Man skal selvfølgelig ikke utlevere seg helt, men er det noen grunn til at du er så veldig redd for at andre enn legen din får vite noe om tilstanden din?

 

Det eneste bruddet på taushetsplikt jeg har opplevd er da fastlegen min (hele familien bruker samme fastlege) sa til en i familien min; "Ja det går kjempefint med (navnet mitt), vi har dialog flere ganger i måneden". Jeg ønsket ikke at familien min skulle vite at jeg snakket med legen flere ganger i måneden, så jeg tok det opp med legen min som et brudd på taushetsplikten. Vedkommende la seg helt flat for dette, og saken var løst.

[Gjest]

Jeg synes det virker som du er veldig opptatt av å holde ting skjult. Både i denne tråden og andre tråder. Du har ikke en åpen dialog med arbeidsgiver, du er redd for taushetsplikt, at noen får vite ting om deg, osv.

Man skal selvfølgelig ikke utlevere seg helt, men er det noen grunn til at du er så veldig redd for at andre enn legen din får vite noe om tilstanden din?

Det eneste bruddet på taushetsplikt jeg har opplevd er da fastlegen min (hele familien bruker samme fastlege) sa til en i familien min; "Ja det går kjempefint med (navnet mitt), vi har dialog flere ganger i måneden". Jeg ønsket ikke at familien min skulle vite at jeg snakket med legen flere ganger i måneden, så jeg tok det opp med legen min som et brudd på taushetsplikten. Vedkommende la seg helt flat for dette, og saken var løst.

Jeg tenkte litt generelt rundt dette. Men jeg har nok kanskje holdt litt tilbake selv også på grunn av utryggheten med taushetsplikten. Nav fikk opplysninger om selvskadingen, og jeg kjenner godt en som jobber i nav. Må si jeg tenker litt på det når jeg snakker med han. Har han vært borti saken og kjenner til litt. Jeg kjenner veldig godt en som jeg vet har lest litt i journalen min. Verden er ikke så veldig stor. Men jeg kan nok også være en katastrofetenker. Når nhd skrev at de meldte inn selvskading til biltilsynet, våget jeg ikke lenger å si noe til behandler og begynte å se på bussrutene om jeg ville komme meg på jobb uten bil. Lurte på hva jeg skulle si til kollega. Jeg har ofte følelsen av at vi skal være så fullkomne i dette samfunnet. Vi skal være de perfekte foreldre. Topp på arbeidsplassene. Aldri gjøre en feil når vi kjører. Jeg er dessverre ikke så perfekt, og mine svake punkter og feil jeg har gjort i livet må ihvertfall ikke hvem som helst få tak i. Endret 30. mai 2014 av eller

[larimar]

Taushetsplikten står jo veldig sterkt, og er det brudd på denne kan det få alvorlige konsekvenser hos vedkommende. Av og til mener jeg at taushetsplikten står for sterkt, for eksempel i saken om Hilde, hvor hun tok livet av seg mens hun var tvangsinnlagt og foreldrene får ikke tilgang til journalen hennes fra de siste timene i livet hennes pga taushetsplikten. Sånt er jo bare tragisk.

[Gjest]

Taushetsplikten står jo veldig sterkt, og er det brudd på denne kan det få alvorlige konsekvenser hos vedkommende. Av og til mener jeg at taushetsplikten står for sterkt, for eksempel i saken om Hilde, hvor hun tok livet av seg mens hun var tvangsinnlagt og foreldrene får ikke tilgang til journalen hennes fra de siste timene i livet hennes pga taushetsplikten. Sånt er jo bare tragisk.

Jeg har inntrykk av at den står for sterkt på noen områder, og for svak på andre. Der legene plikter å gi ut opplysninger.