Jeg er så redd!!! Hva skal jeg gjøre??

[AnonymBruker]

Jeg føler det er noe alvorlig galt med meg. Først og fremst er jeg så redd. Uten at jeg kan sette fingeren på hva jeg er redd for. En slik grusom intens følelse av at noe fælt er i ferd med å skje. Jeg føler jeg ikke har kontroll på ting. Jeg får periodevis masse svarte flekker foran øynene og during i ørene, og føler jeg holder på å miste kontroll. Ting rundt meg er som om de flyter bare, og alle lyder veksler mellom å være som om om jeg har dotter i ørene til å bli intenst høye.

Jeg har slitt med ss mye tidligere, men ikke på lang tid. Nå blir jeg redd for meg selv, og hva jeg kan finne på, siden det ofte var resultatet i peroder der jeg mistet kontrollen.

Kan jeg bare være veldig sliten av altforaltfor lite søvn over måneder? Eller holder jeg på å klikke fullstendig?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er alene hjemme med barn da mannen er på jobbreise. Behandleren min har ferie. Jeg er så redd! Og jeg er så innmari sliten. Hodet mitt er bare aldri stille. Jeg vil så gjerne bare ha det helt helt stille. Og mørkt. Og sove.

Jeg orker ikke ha det sånn lengre. Føler at ingen vil ta stilling til noe, og at jeg bare skal gå sånn og bli mer og mer sliten. men hva om jeg kollapser helt da?

Hjelp... ;(

 

Sikkert helt feil sted å søke hjelp, bare vet ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå...

Anonymous poster hash: e6275...2b5

[XbellaX]

 

Jeg føler det er noe alvorlig galt med meg. Først og fremst er jeg så redd. Uten at jeg kan sette fingeren på hva jeg er redd for. En slik grusom intens følelse av at noe fælt er i ferd med å skje. Jeg føler jeg ikke har kontroll på ting. Jeg får periodevis masse svarte flekker foran øynene og during i ørene, og føler jeg holder på å miste kontroll. Ting rundt meg er som om de flyter bare, og alle lyder veksler mellom å være som om om jeg har dotter i ørene til å bli intenst høye.

Jeg har slitt med ss mye tidligere, men ikke på lang tid. Nå blir jeg redd for meg selv, og hva jeg kan finne på, siden det ofte var resultatet i peroder der jeg mistet kontrollen.

Kan jeg bare være veldig sliten av altforaltfor lite søvn over måneder? Eller holder jeg på å klikke fullstendig?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er alene hjemme med barn da mannen er på jobbreise. Behandleren min har ferie. Jeg er så redd! Og jeg er så innmari sliten. Hodet mitt er bare aldri stille. Jeg vil så gjerne bare ha det helt helt stille. Og mørkt. Og sove.

Jeg orker ikke ha det sånn lengre. Føler at ingen vil ta stilling til noe, og at jeg bare skal gå sånn og bli mer og mer sliten. men hva om jeg kollapser helt da?

Hjelp... ;(

 

Sikkert helt feil sted å søke hjelp, bare vet ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå...

Anonymous poster hash: e6275...2b5

 

 

I mine ører høres det ut som angst. Forsøk å fokusere på pusten. Kan du ringe noen som står deg nær? Dersom din behandler er borte synes jeg du skal ringe din primærlege og be om råd videre. Kanskje trenger du noe å sove på, søvn og stress over tid kan lett gi angst. 

[AnonymBruker]

I mine ører høres det ut som angst. Forsøk å fokusere på pusten. Kan du ringe noen som står deg nær? Dersom din behandler er borte synes jeg du skal ringe din primærlege og be om råd videre. Kanskje trenger du noe å sove på, søvn og stress over tid kan lett gi angst. 

Takk.

Ja det er kanskje angst også, kombinert med at jeg er veldig nedkjørt og sliten. Jeg har iallfall ikke kontroll, og aner ikke åssen jeg skal komme meg gjennom denne helga.

Anonymous poster hash: e6275...2b5

[stjernestøv]

 

Jeg føler det er noe alvorlig galt med meg. Først og fremst er jeg så redd. Uten at jeg kan sette fingeren på hva jeg er redd for. En slik grusom intens følelse av at noe fælt er i ferd med å skje. Jeg føler jeg ikke har kontroll på ting. Jeg får periodevis masse svarte flekker foran øynene og during i ørene, og føler jeg holder på å miste kontroll. Ting rundt meg er som om de flyter bare, og alle lyder veksler mellom å være som om om jeg har dotter i ørene til å bli intenst høye.

Jeg har slitt med ss mye tidligere, men ikke på lang tid. Nå blir jeg redd for meg selv, og hva jeg kan finne på, siden det ofte var resultatet i peroder der jeg mistet kontrollen.

Kan jeg bare være veldig sliten av altforaltfor lite søvn over måneder? Eller holder jeg på å klikke fullstendig?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er alene hjemme med barn da mannen er på jobbreise. Behandleren min har ferie. Jeg er så redd! Og jeg er så innmari sliten. Hodet mitt er bare aldri stille. Jeg vil så gjerne bare ha det helt helt stille. Og mørkt. Og sove.

Jeg orker ikke ha det sånn lengre. Føler at ingen vil ta stilling til noe, og at jeg bare skal gå sånn og bli mer og mer sliten. men hva om jeg kollapser helt da?

Hjelp... ;(

 

Sikkert helt feil sted å søke hjelp, bare vet ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå...

Anonymous poster hash: e6275...2b5

 

Kan du få noen til å passe barna litt slik at du får slappet av litt?

 

Ta kontakt med lege på mandag, du kan ikke ha det slik.

[Gondor]

Kan du ikke fortelle mannen din at det kommer til å klikke for deg hvis det ikke skjer en forandring? Manglende søvn kan drive enhver til det glade vanvidd så det er kanskje det du bør gripe tak i først. Et hode som aldri tier stille kan også drive det sterkeste menneske til vanvidd. Dette er en utrolig tøff kombinasjon! Ikke rart du er sliten!

Angsten din manifisterer seg kanskje som et resultat av det ovennevnte eller kanskje angsten din fører til det ovennevnte.

Uansett høres det ikke ut for meg som om dette er noe du skal bære alene. Det går an å ringe en hjelpetelefon. Det har jeg gjort og det har hjulpet å få snakke med noen. Du skriver ingenting om hvor lenge mannen din skal være på forretningsreise, men kan du ikke slå på tråden til ham og forklare ham hvordan du har det?

[AnonymBruker]

Mannen min vet åssen jeg har det. Jeg har vært syk lenge, så jeg føler at han ikke orker mere. Også tror jeg kanskje det er umulig å forstå en sånn ekstrem slitenhet og tankekjør for en frisk person.. ? Det har vært snakket om innleggelse en stund, men jeg ønsker helst ikke det. Men nå vet jeg ikke hva jeg ønsker egentlig. For nå er det virkelig ille. Mannen min kommer hjem sent i kveld. Jeg får barnepass et par timer.  

Problemet er at jeg nok klarer å fremstå ok ganske lenge, men stort sett har det endt med innleggelse. Jeg bare vil at det ikke skal være sånn. Jeg forstår ikke hvorfor ting er som de er, hvorfor ikke jeg kan fungere slik som alle andre tilsynelatende gjør. Men nå klarer jeg ikke å ta meg sammen, og har bare lyst å forsvinne for godt.

Takk for svar, setter veldig pris på det  ! 

Anonymous poster hash: e6275...2b5