Oppklaring om sykmeldinger

[ISW]

Hei.

 

Det var ikke min intensjon å tråkke på noen som er sykmeldte eller uføre på grunn av psykisk lidelse. Jeg forsøker heller ikke å sette meg over legen som sykmelder, jeg forsøker heller å snakke generelt, for vi har et stort samfunnsproblem som jeg mener manifesterer seg gjennom tre punkter.

 

1. Perfeksjonisme

Om det er individets tro på at dette er et krav, eller om det er samfunnets feilaktige forventning, er ikke helt enkelt å si. For min egen del aksepterer jeg selvfølgelig at man ikke alltid kan prestere 100%. For det kan man absolutt ikke. Det må ikke bli slik at noen kvier seg for å gå på jobb fordi de føler at de ikke kan yte maksimalt. Her må det lages en bredere aksept, både fra individ og samfunn, for at man kan ha opp- og nedturer, uten at det bør diskvalifisere noen fra å forsøke. I et større perspektiv; man kan utmerket godt ha en jobb selv om man har plager som i større eller mindre grad hemmer ens yteevne.

 

2. Hva gjør deg sliten?

Hvis man er utslitt etter en dag på jobb, er det nærliggende å tro at jobben har gjort deg så sliten som du er. Det trenger imidlertid ikke være helt riktig, og her mener jeg det slurves mye hos alle parter. Det kan godt tenkes at det er andre ting som trekker energi - være seg alt fra fritidsaktiviteter til unødvendig grubling og bekymring som igjen kan medføre dårlig søvn. Poenget mitt her er at man altfor tidlig konkluderer med at man ikke kan jobbe, fremfor å heller tenke på å løse forholdene som ligger rundt. Mitt grunnsyn er at jobben må vernes, det er jobben som sørger for at man tjener penger. Så kan man heller etter beste evne forsøke å tilrettelegge jobben i perioder man er ekstra sliten.

 

3. Den enkle løsningen vs. virksom behandling

I den grad jobben til en viss grad er en stressor, så er det klart at legens arbeid med å både holde en person i arbeid og få behandlet lidelsen kan være mer komplisert. Men her må etter min mening helsevesenet anstrenge seg noe bedre, det er for lettvint å sykemelde og tro at problemene da løser seg. Det er utrolig trist å se unge mennesker bli uføretrygdet eller havne utenom arbeidslivet når det foreligger problemer som kunne vært løst med rett behandling og rett innstilling eller rett dialog. Det vil også være merarbeid for en lege og ha en dialog med arbeidsgiver, men det må til!

 

Det er helt sikkert ikke alle som kan være i arbeid. Men jeg er redd for at effekten av å mestre arbeidet som medisin mot en lidelse blir undervurdert og undergravet. Det skaper et samfunnsproblem, og landet har ikke råd til det.

[AnonymBruker]

Det største problemet er at arbeidslivet har blitt altfor hardt de siste 10-20 årene. Kravet til effektivitet øker stadig, og da er det stadig flere av de som ikke klarer å yte nok som faller utenfor. Vi skal heller ikke glemme at vi har 50-60000 funksjonshemmede som gjerne skulle jobbet, men som ingen vi ansette.

 

Her spiller også arbeidsinnvandringen inn. Hvem vil ansette en nordmann med psykiske problemer og hull på CV'n, eller en funksjonshemmet i rullestol, når en kan ansette en svenske som kan yte 110%?

 

Det må bli lettere å kombinere arbeid og uføre trygd. Noe som vel er intensjonen med den nye reformen. Dog, jeg tviler på om den har den ønskede virkning.

Anonymous poster hash: fa0c0...1a1

[AnonymBruker]

 

Det største problemet er at arbeidslivet har blitt altfor hardt de siste 10-20 årene. Kravet til effektivitet øker stadig, og da er det stadig flere av de som ikke klarer å yte nok som faller utenfor. Vi skal heller ikke glemme at vi har 50-60000 funksjonshemmede som gjerne skulle jobbet, men som ingen vi ansette.

 

Her spiller også arbeidsinnvandringen inn. Hvem vil ansette en nordmann med psykiske problemer og hull på CV'n, eller en funksjonshemmet i rullestol, når en kan ansette en svenske som kan yte 110%?

 

Det må bli lettere å kombinere arbeid og uføre trygd. Noe som vel er intensjonen med den nye reformen. Dog, jeg tviler på om den har den ønskede virkning.

Anonymous poster hash: fa0c0...1a1

 

 

Det er heldigvis slik at flere og flere arbeidsgivere får øynene opp for å ansette både folk med redusert arbeidsevne, og hull i CV

 

Visstnok er den beste løsningen for å få jobb å være ærlig om vanskene/hullet, uten å grave i grøten eller være selvmedlidende.

 

 

Anonymous poster hash: b7d0f...a28

[AnonymBruker]

 

Det er heldigvis slik at flere og flere arbeidsgivere får øynene opp for å ansette både folk med redusert arbeidsevne, og hull i CV

 

 

 

Det var nytt for meg! Har du en link som bekrefter dette?

Anonymous poster hash: 4fe5e...a07

[larimar]

Jeg er egentlig enig men så tenker jeg på meg selv som ikke har vært i jobb/studier på over ett år og er 21 år gammel... De fleste forventer jo at jeg er i arbeid eller studier, men det er jeg jo ikke. Jeg pleier egentlig ikke å tenke over det, men de gangene jeg gjør det er jo det ganske trist..