stjernestøv Skrevet 17. juni 2014 Skrevet 17. juni 2014 I dag er det rart at de ikke prioritere dette med bedre opplegg. I min tid var det ikke slik, så jeg lærte, så jeg fikk ingen sjanser. Det har ikke noe med å være dum, men aspergere er annerledes tenkende mennesker som skal tilpasse seg et system som i flere tilfeller gjør det vanskeligere for dem. du spør hva som passer, men hva liker han å holde på med da ? Han liker å kjøre bil og det er han dyktig på, han kjørte litt for jobben han var i og fikk skryt for det. Men det var ikke bare kjørejobber der. 0 Siter
FGT Skrevet 17. juni 2014 Skrevet 17. juni 2014 Han liker å kjøre bil og det er han dyktig på, han kjørte litt for jobben han var i og fikk skryt for det. Men det var ikke bare kjørejobber der. Det å kjøre bil er jo ikke noe time arbeid heller, så det skulle vel gå greit. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 19. juni 2014 Skrevet 19. juni 2014 Hva kan man forvente av det offentlige helsevesenet og NAV? Gikk først sykemeldt i 1 år, har nå på gått på AAP i snart halvannet år. Det eneste behandlingstilbudet jeg har fått er antidepressiva (med liten virkning - prøvd 3 ulike medikamenter - står på 20mg Cipralex) og benzo. Får ingen oppfølgning av NAV (de har ingen ting å tilby), og aner ikke hva som skjer fremover. (Får presisere at jeg ikke har hatt noen problemer med å få godkjent sykepenger og AAP av NAV.) Føler at jeg bare blir verre og verre av å gå slik, og må stadig tar mer og mer benzo på grunn av masse angst og søvnproblemer. Begynner å bli alvorlig redd for å bli avhengig. Diagnose: Asperger, GAD, panikkangst, sosial angst og tilbakevendende depresjoner (var også snakk om unnvikende og tvangspreget personlighetsforstyrrelse). Er i ferd med å totalt miste troen på det offentlige helsesystemet (tok godt over et år bare å bli ferdig diagnostisert). Er det slik det skal være? Er det bare de som skriker høyest som får hjelp? Hei! Jeg syns det er greit at de bruker tid på diagnosesetting, noen tilfeller er usikre og da er å bruke tid fornuftig. Jeg vet mange i min asperger gruppe forteller at de blir tatt lite på alvor i annen komorbid sykdom, en fikk noe slags ME og de mente fort at dette bare var asperger, men det er noe annet for henne, det er økende glemsomhet og konsentrasjonsvansker. Forandringene gjør henne mindre skikket i sin ansvarlige jobb, der ansvaret er for stort til at feil stadig kan skje. Noe som er fortvilende for henne. Jeg har egentlig ikke opplevd det å ikke bli tatt på alvor selv om jeg har asperger, jeg har opplevd å bli tatt på alvor i alle sammenhenger selv om jeg har asperger, få mye, god og riktig hjelp. Da mitt barn som har asperger ble sykt nå, er utredningen av ulike tilstander over gjennomsnittet grundig, så ingenting er blitt bortforklart. Kanskje må man benytte seg mer av fritt sykehusvalg i behandlingsøymed, slik at man bare unngår problemet ett sted. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.