gråstein Skrevet 23. juni 2014 Skrevet 23. juni 2014 Hvordan skal man takle følelsene som oppstår når man slår opp gamle "klassekamerater" fra ungdomsskolen på Facebook 25 år senere, og ser hvor bra andre har klart seg? Solid utdanning, gode jobber, lykkelige familieforhold, hobbyer, feriereiser og annen morro. Vellykket fra A til Å. Her sitter man selv uten utdanning, uten jobb, uten familie og følger seg om en snylter. Og man har til slutt forstått at det er slik livet skulle bli, at det kommer aldri til å bli bedre. Hvorfor er livet så urettferdig? 0 Siter
dedalo Skrevet 23. juni 2014 Skrevet 23. juni 2014 Hvordan skal man takle følelsene som oppstår når man slår opp gamle "klassekamerater" fra ungdomsskolen på Facebook 25 år senere, og ser hvor bra andre har klart seg? Solid utdanning, gode jobber, lykkelige familieforhold, hobbyer, feriereiser og annen morro. Vellykket fra A til Å. Her sitter man selv uten utdanning, uten jobb, uten familie og følger seg om en snylter. Og man har til slutt forstått at det er slik livet skulle bli, at det kommer aldri til å bli bedre. Hvorfor er livet så urettferdig?Det er mye som er urettferdig. Alle soldater som har blitt drept i krig fx. Enda verre hvis krigen var unødvendig..(som i Irak....)Ikke mist håpet. Så lenge det er liv er det håp. 0 Siter
Solemnity Skrevet 24. juni 2014 Skrevet 24. juni 2014 Hvordan skal man takle følelsene som oppstår når man slår opp gamle "klassekamerater" fra ungdomsskolen på Facebook 25 år senere, og ser hvor bra andre har klart seg? Solid utdanning, gode jobber, lykkelige familieforhold, hobbyer, feriereiser og annen morro. Vellykket fra A til Å. Her sitter man selv uten utdanning, uten jobb, uten familie og følger seg om en snylter. Og man har til slutt forstått at det er slik livet skulle bli, at det kommer aldri til å bli bedre. Hvorfor er livet så urettferdig? Hvorfor sjekker du? La det ligge. Vi lever alle forskjellige liv. Mange vil tenke at mitt liv er uheldig, men jeg kjenner meg utrolig glad for hva jeg har og hva jeg kan. Du lever ikke andres liv, du lever ditt. Gjør det beste du kan med det utgangspunktet du har. 0 Siter
tonie Skrevet 24. juni 2014 Skrevet 24. juni 2014 Det er så lett å sammenligne seg med de aller mest vellykkede, og da er vi mange som kommer til kort! Prøv å minne deg selv på at du ikke ser hele historien på Facebook. De kan ha mye å slite med de også, og mange drømmer som aldri ble av, men det er sånt man ikke legger ut på profilen sin. Også viktig å minne deg selv på at de er seg og du er deg, og både du og de har blitt som dere er på grunn av kortene dere ble tildelt i livet. Skal man først sammenligne seg med andre er det kanskje bedre å sammenligne seg med de som kanskje ikke har like mye bra i livet som en selv, for det er nok av dem også. Hvis du tenker etter er det sikkert mye bra i livet ditt også? 0 Siter
Nycora Skrevet 24. juni 2014 Skrevet 24. juni 2014 Hvordan skal man takle følelsene som oppstår når man slår opp gamle "klassekamerater" fra ungdomsskolen på Facebook 25 år senere, og ser hvor bra andre har klart seg? Solid utdanning, gode jobber, lykkelige familieforhold, hobbyer, feriereiser og annen morro. Vellykket fra A til Å. Her sitter man selv uten utdanning, uten jobb, uten familie og følger seg om en snylter. Og man har til slutt forstått at det er slik livet skulle bli, at det kommer aldri til å bli bedre. Hvorfor er livet så urettferdig? Det går jo an å være fornøyd med det man har. Selv om "alle andre" ser ut til å ha det bedre, er det ikke så sikkert at det er sånn. Selv var jeg i jobb i mange år, familie, venner i hytt og pine. Likevel var det veldig mye der som gjorde at livet mitt ikke var bra. Nå som det har roet seg vil jeg påstå at jeg har det bedre. Er ikke i jobb jeg heller enda, men det går an å ha drømmer og planer. Det jeg savner mest er det sosiale som følger med jobben, i tillegg det å føle at jeg gjør noe nyttig for samfunnet. Det handler vel om å godta situasjonen som den er, gjøre det beste ut av det. Orker ihvertfall ikke å sammenligne andre sine liv med mitt. Alle har nok sine utfordringer. På facebook ser du kun de overfladiske, vellykkede livene. Tror ikke dette gjenspeiler virkeligheten bestandig. Mye som gjemmer seg bak gardinene til folk. 0 Siter
gråstein Skrevet 24. juni 2014 Forfatter Skrevet 24. juni 2014 Det er mye som er urettferdig. Alle soldater som har blitt drept i krig fx. Enda verre hvis krigen var unødvendig..(som i Irak....) Ikke mist håpet. Så lenge det er liv er det håp. Det er større sjangse for å vinne 1. premie i lotto. 0 Siter
dedalo Skrevet 24. juni 2014 Skrevet 24. juni 2014 Det er større sjangse for å vinne 1. premie i lotto.Sånn tenker du når du er langt nede ja. Fuckings life..Har likevel troa på at ditt liv kan vende seg til noe bedre. Det skjer hverdagsmirakler hver dag. 0 Siter
gråstein Skrevet 24. juni 2014 Forfatter Skrevet 24. juni 2014 (endret) Sånn tenker du når du er langt nede ja. Fuckings life.. Sier heller fuckings offentlige helsevesen. Hele systemet er pil råttent. Det eneste tilbudet man får er AD som man blir helt zombie i hodet av. Utredninger tar årevis. Det er bare surr og rot over hele linja. Det eneste stedet det er orden i sysakene er hos tannlegen, men de er jo private... Her jobber man og betaler sin skatt i alle år og tror man skal få hjelp når man trenger det. Men det gjør man altså ikke. Jeg tror det er bedre med et privat helsevesen, så kan man kutte ned på andre ting og kjøpe seg en førsteklasses helseforsikring hvis man prioriterer dette. Endret 24. juni 2014 av gråstein 0 Siter
dedalo Skrevet 25. juni 2014 Skrevet 25. juni 2014 Sier heller fuckings offentlige helsevesen. Hele systemet er pil råttent. Det eneste tilbudet man får er AD som man blir helt zombie i hodet av. Utredninger tar årevis. Det er bare surr og rot over hele linja. Det eneste stedet det er orden i sysakene er hos tannlegen, men de er jo private... Her jobber man og betaler sin skatt i alle år og tror man skal få hjelp når man trenger det. Men det gjør man altså ikke. Jeg tror det er bedre med et privat helsevesen, så kan man kutte ned på andre ting og kjøpe seg en førsteklasses helseforsikring hvis man prioriterer dette.Jeg prøvde ect engang...verdt å prøve.Gikk også til en privat psykolog. Også verdt å prøve.:-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.