NHD - bør jeg vurdere medikamenter her? PTSD? BED? Angstanfall?

[Beautiful_Creatures]

Jeg har diagnosen ADHD og jeg har slitt tidligere (mer enn 8 år siden) med flere alvorlige depresjoner. Depresjonene kom imidlertid rett etter en litt vill ungdomstid med eksprimentering med dop, slik at jeg føler ikke det er dette som er problemet i dag. Jeg har ikke noe slikt problem overhode i dag.

 

Jeg føler meg ikke deprimert, derimot føler jeg at jeg går rundt med en konstant klump av stress og uro i magen. Det jeg kan beskrive det best mulig som vil være at jeg ikke lenger har det "skallet" eller skyddet jeg pleier å ha til å takle litt vanskeligere livssituasjoner. Det kan beskrives litt som om om "adrenalinknappen" konstant er skrudd på i kroppen. Som om hjernen ikke klarer å "skru av" og tar til seg alt ufiltrert. Det kjennes som om kroppen og fornuften ikke "samarbeider". Som om kroppen er "alert" hele tiden. 

 

Dette har ikke kommet helt ut av det blå, men jeg føler selv det er en reaksjon på en vanskelig livssituasjon det siste året. Det har vært slik at den ene påkjenningen har avløst den andre. Nå når ting endelig har blitt litt bedre og fornuften forstår dette, henger likevel ikke kroppen med og er fortsatt i en "flight or fight" modus. Dette har vart et sted mellom 3 og 6 måneder nå. 

 

Det skal ingenting til før jeg blir veldig nervøs og reagerer med å bli oppfarende og irritabel. Følelsen jeg kjenner på da er rett og slett ren frykt. Det kjennes som om det skulle gjelde liv og død, og jeg føler meg livredd. Jeg kan begynne å skjelve og få slike fysiske reaksjoner med en slags panikk og behov for å bare gråte. Det er ingen god følelse å gå slik dag etter dag, og jeg begynner å føle at det er et problem i hverdagen.

 

Jeg tenker også selv om det kan være et lite innslag av PTSD her. Jeg er født ekstem prematur og opplevde mye angst fra jeg var liten. I tillegg hadde jeg foreldre som tross at de mente godt, desverre gjorde endel ting de kanskje ikke burde gjort. Jeg ble eksponert for "voksenting", og levde mye med frykt for at mine foreldre skulle dø fra meg og at jeg skulle bli alene i verden.  Ofte måtte jeg være den "voksne" og fornuftige, da særlig den ene av mine foreldre hadde alkoholproblemer. Jeg var nok et ekstra sensitivt barn fra starten av, men dette ble ikke tatt hensyn til på rett måte.

 

Jeg tror jeg utviklet en slags mestringstrategi som liten, og hadde mye en egen "verden" jeg forsvant inn i. Senere utviklet dette seg til noe som jeg først helt i det siste har forstått kan dreie seg om en spiseforstyrrelse (BED). Jeg bruker mat for å dempe angst og uro, og kan spise store mengder mat og godteri, men jeg kaster ikke opp. Jeg merker selv at mekanismen er at jeg "ikke vil tenke", men jeg vet ikke egentlig hva jeg ikke vil tenke på! 

 

Matproblemet har tiltatt i det siste, sammen med angsten. Tidligere år lurte jeg på om dette kunne være en slags bulimi, men fordi jeg ikke kastet opp slo jeg dette fra meg. Da jeg leste om binge eating disorder falt mange brikker på plass for meg. Jeg har tatt noen tilfeldige "tester" på nettet for dette og ser at jeg skårer ekstremt høyt på sykdommen. Den konstante matlysten er et stort problem, særlig med tanke på at jeg klarte å gå ned 45 kilo i vekt etter medisinkutt for 4 år siden. Jeg er livredd for å nå legge dette på meg igjen. 

 

Jeg har store problemer med adhd (hovedsaklig uopmerksomhet), men ønsker ikke å ta sentralstimulerende for dette (bivirkninger i form av angs/depresjonsfølelse når medisinen gikk ut av kroppen). Søvnproblemer har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Jeg sover ekstremt dårlig om natten, våkner ca hver 2-3 time uten medikamenter, og har mye mareritt. Jeg bruker innsovningsmedikamenter og rivotril som hjelper meg mye med søvnen, men det tar ikke det daglige. 

 

Jeg vurderer derfor nå å be om mer hjelp i form av et medikament som kan hjelpe meg, men ønsker gjerne din mening om dette. Jeg må presisere at jeg ikke ønsker noe form for antipsykotika, da dette bare har gjort vondt verre tidligere. Jeg orker ikke gå rundt som en "zombie" hver dag, men med min overspising og adhd i tillegg har jeg tenkt i retning av om det finnes noe som kan ha en viss effekt på flere av disse tilstandene samtidig? Hva med Wellbutrin, eller er det et annet medikament du heller ville anbefalt i dette tilfellet? Jeg har også lest litt om Topimax og dens effekt på BED men er litt bekymret for bivirkninger.

 

Setter veldig stor pris på svar da jeg har vurdert dette fram og tilbake lenge, og føler jeg bør ha et forslag å komme med når jeg nå snart skal til ny fastlege. Jeg har ikke oppfølging i psykiatrien da jeg selv ikke har følt behov for dette. Jeg har egentlig ikke behov for å "snakke meg ut av noe", men mer noe som kan ta brodden av ting, da jeg egentlig er veldig flink til å motivere meg og komme meg videre selv:-) 

 

Ps: andre må også gjerne svare hvis de har råd og komme meg, eller kjenner seg igjen i situasjonen:-)

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva med Efexor?

Den virker utmerket på depresjon.

Serotoninpåvirkningen har gunstig effekt på din BED.

NA-påvirkningen er gunstig for ADHD.

Om du hadde hatt PTSD (hvilket du ikke har), ville serotoninpåvirkningen vært gunstig for den også.

[Beautiful_Creatures]

Takker så mye for svar og forslag om medikament:-) Enn hvis jeg skulle valgt noe annet enn en SNRI da? Jeg skjønner at du foreslo dette bl.a. på bakgrunn av at jeg spurte om noe som kunne virke på flere ting samtidig, men av en eller annen grunn oppfatter jeg efexor som litt "sterkt" hvis du skjønner. Særlig med tanke på at jeg selv egentlig ikke føler meg deprimert. Av eventuelle SSRI da, er det noen du ville foreslått over noen annen? Tenker da særlig på dette med overspisingen.

 

Jeg fant et tidligere innlegg fra deg om at cipramil kunne ha effekt på BED, men dette var et ganske gammelt innlegg så jeg vet ikke om dette er et aktuelt medikament lenger. 

 

Jeg tenker kanskje og evt starte litt forsiktig, med noe som en mer ren SSRI eller lignende, men er det da isåfall rom for å senere å legge til noe som virker mer spesifikt på noradrenalin/dopamin hvis jeg fortsatt føler adhd problemet som like stort? 

 

Det største problemet mitt nå er egentlig denne forferdelige uroen og nervøsiteten, som jeg ikke helt forstår hvorfor er der. I begynnelsen trodde jeg at det var adhd'n min som var blitt verre, men dette føles som noe "mer". Jeg føler meg i helspenn og redd hele tiden, uten at det overhode er noe å være redd for. Jeg farer opp for den minste ting, skvetter høyt av lyder og føler meg aldri "trygg". Som om jeg har en konstant klump i magen, og jeg er veldig anspent. Jeg merker dette fysisk også, ved at jeg har mageproblemer og må vite hvor nærmeste toalett er hele tiden. 

 

Det begynte med noe reelt å være redd for (alvorlig sykdom for min mor og begge hundene mine), og nå vil på en måte ikke kroppen gi slipp. Jeg er fullt klar over at jeg overreagerer i øyeblikket, men jeg klarer ikke stoppe reaksjonen for den er impulsiv, som om det skulle gjelde liv eller død. Adrenalinet pumper i kroppen når jeg får disse oppfarende anfallene. Det er som om begeret er fylt hele tiden slik at alle "små"ting får det til å bikke over. Merker at jeg spiser mer og mer for å "dempe" uro. Det er som om maten holder "noe" borte, men jeg er ikke sikker på hva dette "noe" er! Tidligere var det ikke mye snakk om BED, så det er først helt i det siste jeg selv har skjønt at jeg kan ha dette.

 

Jeg har ikke hatt det slik som dette før, og lurer derfor på hva du egentlig tenker dette kan være. Jeg vet man kan ha depresjon som slår uten litt atypisk, men dette føles overhode ikke sånn. Innerst inne er jeg egentlig lykkelig med livet, jeg har ingen "mørke" tanker, jeg gleder meg over ting og ser framover. Er det angstanfall dette jeg får? Hvis jeg var din pasient og du visste det du vet nå om meg, ville du anbefalt meg å forsøke et medikament? Jeg klarer ikke selv å se om dette er noe som har "satt" seg, eller om litt avstand fra vanskelige ting og nye omgivelser nå i sommer kan gjøre underverker. Det må nevnes at jeg har lavt stoffskifte og bruker levaxin. Jeg lurte på om plagene mine kunne skyldes at dette vat blitt for høyt, men prøvene er normale. 

 

Jeg har desverre ingen god fastlege jeg kan snakke med om dette, da jeg er i ferd med å bytte til en ny. Beklager at jeg skriver så langt, men det hjelper ofte også å få satt litt ord på ting:-)

[YoplaitDouble]

 

Takker så mye for svar og forslag om medikament:-) Enn hvis jeg skulle valgt noe annet enn en SNRI da? Jeg skjønner at du foreslo dette bl.a. på bakgrunn av at jeg spurte om noe som kunne virke på flere ting samtidig, men av en eller annen grunn oppfatter jeg efexor som litt "sterkt" hvis du skjønner. Særlig med tanke på at jeg selv egentlig ikke føler meg deprimert. Av eventuelle SSRI da, er det noen du ville foreslått over noen annen? Tenker da særlig på dette med overspisingen.

 

Jeg går på Efexor og det føles ikke noe mer "sterkt" enn SSRI (litt usikker på hva du mener med "sterkt"). Serotoninpåvirkningen er omtrent den samme som en får av SSRI, og noradrenalinpåvirkningen er ikke spesielt kraftig før man går på høye doser.

[Beautiful_Creatures]

Jeg går på Efexor og det føles ikke noe mer "sterkt" enn SSRI (litt usikker på hva du mener med "sterkt"). Serotoninpåvirkningen er omtrent den samme som en får av SSRI, og noradrenalinpåvirkningen er ikke spesielt kraftig før man går på høye doser.

 

Hei, og takk for at du tok deg tid til å svare. Grunnen til at jeg tenker på den som litt "sterk" eller potent er at jeg mener den var forsøkt på meg en gang for mange år siden mot depresjon, og at jeg da oppfattet den som at den nesten virket litt for kraftig på en måte. Litt vanskelig å forklare virkningen, men husker jeg ble nesten "overvåken", og at jeg fikk en litt ubehagelig følelse hvor jeg nesten ikke klarte å stoppe og smile, men det var ikke "ekte", hvis du skjønner.

 

Jeg kom på dette etter jeg så svaret fra NHD og begynte å tenke at dette kanskje kan ha med virkningen på noradrenalin. Jeg fikk også veldig ubehagelige seponeringsbivirkninger av efexor. Det er bakgrunnen for at jeg tenkte at jeg kanskje burde ha forsøkt en ren ssri først. Jeg oppfattet den ihvertfall som veldig potent, og da var jeg alvorlig deprimert, så nå da jeg ikke selv føler meg deprimert tenker jeg efexor kanskje ville bli litt "sterkt".

 

Kan hende jeg tenker feil her. Grunnen til at jeg spurte om snri er at jeg ønsker noe som kan virke på adhd også. Jeg skulle ønske jeg ikke fikk bivirkninger når ritalin går ut av kroppen, for virkningen jeg hadde av de på adhd var veldig god. For selve serotoninvirkingen burde vært nok til å hjelpe med de problemene jeg har nå (bortsett fra adhd).