Oppklaring

[Gondor]

Jeg hadde en tøff tid på ungdomsskolen som mange, kanskje de fleste, har hatt. I dag traff jeg min barndomsvenninne som jeg ikke har sett på åresvis og som jeg aldri har vært redd for. Hun hadde med seg paden sin og viste meg bilder fra siste klassefest. Der så jeg bilder av godt voksne mennesker som hadde levd sine liv med alt det kan føre med seg. Alvorlige bilulykker, skilsmisser i fleng, barn med handicap, nyinngåtte ekteskap, barnløshet og psykiske problemer. Uføretrygdede og de med karriere. Det var alt. Og disse menneskene har jeg gått rundt og hatt angst for i 30 år. Så jeg er ikke alene, nei, i min selvpålagte mislykkethet.

Neste klassefest dukker jeg opp. Nå er jeg ikke redd lenger.

[laban]

Har du sett "Gjenforeningen" som går på kino nå? Der blir de som tidligere plaget en jente som falt litt utenfor i klassen, grundig avkledd. Filmen har en veldig spesiell form, men den får tankene til å spole tilbake til skoleårene.

Jeg tror nesten alle har sitt på en eller annen måte, uansett hvor vellykket de framstår eller forsøker å framstå.

[Gondor]

Nei, den filmen har jeg ikke sett. Jeg er sjelden på kino og det spørs om jeg kommer meg avgårde, men jeg har i hvert fall notert det ned. Kanskje jeg absolutt burde se den filmen.

Det kan virke som de fleste har sitt, selv om noen ser ut til å seile gjennom det hele i medvind. Man kan også velge hvem man vil sammenligne seg med.