Effekt

[slabbedask]

Dette er korrekt oppfattet.

Og noen liker faktisk bare andre mennesker på internet og hater dem i virkeligheten, eller så har jeg hørt fra mine hemmelige kilder 

 

Hvem da? 

 

[Kayia]

Skulle ønske samtalene hadde effekt. 

Det er ikke samtalene som skal gi effekt, men prosessen samtalene setter i gang i deg. Gjennom å reflektere skal du kunne lære deg å tenke og handle annerledes.

 

Ta opp dette med psykologen, slik at vedkommende kan forklare deg (en gang til?) mål med behandlingen og hva som forventes av deg for å få best mulig utbytte. 

Endret 29. juni 2014 av Kayia

[AnonymBruker]

Man blir ihvertfall ikke bedre av å melde seg ut. Dette er et valg du tar selv, noe av det viktigste i terapien er tiden mellom timene og hvordan du forvalter den.

 

Jeg vet jeg ikke blir bedre av å melde meg ut, men jeg tar det valget fordi det er, ikke lett, men lettest... på kort sikt, selvsagt.

 

Jeg vet jeg må gjøre noe med det. Det har jeg planer om. Men det tar vel bare veldig lang tid, det der... jeg har prøvd tidligere, uten å merke noen forskjell, men jeg prøvde kanskje ikke lenge nok... eller kanskje i for lite omgang. Hvem vet.

 

Men jeg skjønner ikke helt det der med tiden mellom timene. Er det noe bestemt jeg skal tenke på, da? Eller jeg ser jo selvsagt at jeg må forandre handlingsmønster, da, men er det noe mer?

 

Men det er liksom ikke bare å ringe en venn, heller... for det har jeg ikke nå. Har gått for mange år i aleneheten...

 

Takk. :-)

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

[AnonymBruker]

Det er ikke samtalene som skal gi effekt, men prosessen samtalene setter i gang i deg. Gjennom å reflektere skal du kunne lære deg å tenke og handle annerledes.

 

Ta opp dette med psykologen, slik at vedkommende kan forklare deg (en gang til?) mål med behandlingen og hva som forventes av deg for å få best mulig utbytte. 

 

Jeg har jo fått noen skjema, da... "mind over mood", eller noe... går vel på at jeg skal reflektere rundt vanskelige ting.

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

[XbellaX]

 

Jeg vet jeg ikke blir bedre av å melde meg ut, men jeg tar det valget fordi det er, ikke lett, men lettest... på kort sikt, selvsagt.

 

Jeg vet jeg må gjøre noe med det. Det har jeg planer om. Men det tar vel bare veldig lang tid, det der... jeg har prøvd tidligere, uten å merke noen forskjell, men jeg prøvde kanskje ikke lenge nok... eller kanskje i for lite omgang. Hvem vet.

 

Men jeg skjønner ikke helt det der med tiden mellom timene. Er det noe bestemt jeg skal tenke på, da? Eller jeg ser jo selvsagt at jeg må forandre handlingsmønster, da, men er det noe mer?

 

Men det er liksom ikke bare å ringe en venn, heller... for det har jeg ikke nå. Har gått for mange år i aleneheten...

 

Takk. :-)

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

 

 

Forstålig at du tar det valget, det gir ro og fred en kort stund. Tiden mellom timene er det viktigste med hele terapien, det er da du jobber og praktiserer det dere snakket om. Hva sier din behandler om dette, hvordan jobber dere sammen om å nå dine mål? 

 

Hva føler du selv skal til for å få det bedre? Hva trenger du?

[AnonymBruker]

Forstålig at du tar det valget, det gir ro og fred en kort stund. Tiden mellom timene er det viktigste med hele terapien, det er da du jobber og praktiserer det dere snakket om. Hva sier din behandler om dette, hvordan jobber dere sammen om å nå dine mål? 

 

Hva føler du selv skal til for å få det bedre? Hva trenger du?

 

Jeg trenger en arena for å bruke det jeg "lærer"... det skal jeg få nå, da. :-)

 

Ikke bare sitte hjemme. Jeg har jo ingen å ringe / oppsøke.

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

[XbellaX]

 

Jeg trenger en arena for å bruke det jeg "lærer"... det skal jeg få nå, da. :-)

 

Ikke bare sitte hjemme. Jeg har jo ingen å ringe / oppsøke.

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

 

 

Nytt tiltak på gang? Flott, men hvordan kan effekten bli bedre, hvordan kan virkningen bli lengre? 

 

Har du vurdert å komme i kontakt med andre som deler felles hobby? Evt bruke facebook for å nå andre med samme interesser?

[slabbedask]

Det er helt riktig men i en tråd på psykiatri hvor det er snakk om isolering og diverse tiltak regner jeg med det handler om sykdom og symptomer, og ikke en diskusjon på hvorvidt noen er introvert vs ekstrovert. 

 

Vel, man kan være både introvert og ha diverse sykdommer/symptomer/lidelser...

[XbellaX]

Vel, man kan være både introvert og ha diverse sykdommer/symptomer/lidelser...

 

Naturligvis. Men introvert er ikke et sykdomstegn i seg selv. Å være introvert betyr heller ikke å dyrke isolasjon.

Endret 29. juni 2014 av XbellaX

[AnonymBruker]

Nytt tiltak på gang? Flott, men hvordan kan effekten bli bedre, hvordan kan virkningen bli lengre? 

 

Har du vurdert å komme i kontakt med andre som deler felles hobby? Evt bruke facebook for å nå andre med samme interesser?

 

Kan ikke si at jeg har noen spesiell hobby... jeg er ikke på facebook, men burde jeg det? Jeg er litt engstelig for hva folk vil tro om meg, når jeg skriver ting der...

 

Ellers... nei, jeg vet ikke hvordan effekten kan bli bedre / virkningen lengre... vet du?

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

[slabbedask]

 

Kan ikke si at jeg har noen spesiell hobby... jeg er ikke på facebook, men burde jeg det? Jeg er litt engstelig for hva folk vil tro om meg, når jeg skriver ting der..

 

 

Facebook forstår jeg meg ikke på. Hva er egentlig poenget med å legge ut alle mulige tøvete statusoppdateringer, og hvem gidder å lese dette?

[slabbedask]

Naturligvis. Men introvert er ikke et sykdomstegn i seg selv. 

 

Nei, men hva kom først, høna eller egget?

[XbellaX]

 

Kan ikke si at jeg har noen spesiell hobby... jeg er ikke på facebook, men burde jeg det? Jeg er litt engstelig for hva folk vil tro om meg, når jeg skriver ting der...

 

Ellers... nei, jeg vet ikke hvordan effekten kan bli bedre / virkningen lengre... vet du?

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

 

 

Jeg vet ikke hva du strever med i utgangspunktet, jeg antar du har vært syk en stund. Går du regelmessig i behandling? Hvorfor er du bekymret over hva andre mener om deg om du bruker facebook? Det kan være en ok måte å komme i kontakt med mennesker med samme interesser, en lesesirkel, matlaging, en turgruppe, eller hva du enn føler passer mest til deg. Du kan like gjerne bruke andre kanaler om du er mer vel med det, det viktigste er vel at du forsøker å bryte ut av den isolasjonssirkelen du er inne i. Å gjøre noe du har interesse kan være med på å hjelpe deg ut, det er ofte litt enklere å delta på noe man synes er hyggelig fremfor å tvinge seg selv ut.

[DexterMorgan]

Facebook forstår jeg meg ikke på. Hva er egentlig poenget med å legge ut alle mulige tøvete statusoppdateringer, og hvem gidder å lese dette?

 

Facebook er fint til å lage avtaler for grupper om oppmøtetidspunkt etc.

Det andre er helt meningsløst og jeg tror folk som tror folk bryr seg om hva de spiste til middag / hvor de løpte idag etc må ha alvorlig psykisk lidelse

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva du strever med i utgangspunktet, jeg antar du har vært syk en stund. Går du regelmessig i behandling? Hvorfor er du bekymret over hva andre mener om deg om du bruker facebook? Det kan være en ok måte å komme i kontakt med mennesker med samme interesser, en lesesirkel, matlaging, en turgruppe, eller hva du enn føler passer mest til deg. Du kan like gjerne bruke andre kanaler om du er mer vel med det, det viktigste er vel at du forsøker å bryte ut av den isolasjonssirkelen du er inne i. Å gjøre noe du har interesse kan være med på å hjelpe deg ut, det er ofte litt enklere å delta på noe man synes er hyggelig fremfor å tvinge seg selv ut.

 

Kanskje jeg begynner på Facebook, ja. :-) Jeg har ingen spesielle interesser, men kanskje jeg kunne fått noen om jeg kom litt i gang?

 

Går regelmessig i behandling ja. Eller ikke sånn presis den og den dagen, da, men forholdsvis jevnt.

 

Det jeg strever mest med er nok bekymringer om hva andre mener om meg... sånn "basalt" sett.

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

[Kayia]

Det jeg strever mest med er nok bekymringer om hva andre mener om meg... sånn "basalt" sett.

Dersom du sliter med bekymringer om hva andre mener om deg bør du ikke lage profil på Facebook. 

[AnonymBruker]

Dersom du sliter med bekymringer om hva andre mener om deg bør du ikke lage profil på Facebook. 

 

Er det ikke bra "eksponering"? Eller jeg ser poenget ditt, har vært litt vanskelig tidligere... Blink eller hva det het, det gamle... til Dagbladet. Jøye meg, tiden flyr.

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

[XbellaX]

 

Kanskje jeg begynner på Facebook, ja. :-) Jeg har ingen spesielle interesser, men kanskje jeg kunne fått noen om jeg kom litt i gang?

 

Går regelmessig i behandling ja. Eller ikke sånn presis den og den dagen, da, men forholdsvis jevnt.

 

Det jeg strever mest med er nok bekymringer om hva andre mener om meg... sånn "basalt" sett.

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

 

 

Jeg mente ikke å sitte på facebook men å bruke det som et ledd i å treffe andre, avtale en boksirkel eller få kontakt med en turgruppe f.eks. Poenget er å få deg litt ut av ensomheten du er i. Hva med frivillighetsarbeid, lesegrupper på biblioteket, håndarbeid, trening, eller lære et nytt språk, tenk på om det er en aktivitet du kunne hatt lyst til å drive med eller begynne med.

[AnonymBruker]

Jeg mente ikke å sitte på facebook men å bruke det som et ledd i å treffe andre, avtale en boksirkel eller få kontakt med en turgruppe f.eks. Poenget er å få deg litt ut av ensomheten du er i. Hva med frivillighetsarbeid, lesegrupper på biblioteket, håndarbeid, trening, eller lære et nytt språk, tenk på om det er en aktivitet du kunne hatt lyst til å drive med eller begynne med.

 

Jeg er så merkelig. Jeg kan ha mange ting jeg har lyst til å begynne med... men jeg mister bare interessen. Jeg skjønner ikke helt hva som er feilen med meg? Jeg prøver støtt og stadig ut ting (ikke sosiale ting da), men etterhvert blir det bare grått...

 

Føler at jeg _egentlig_ ikke har lyst til noe som helst, men at jeg på et vis blir desperat etter å fylle tiden med noe... så jeg narrer meg selv til å tro at de forskjellige tingene er fine. Men jeg klarer ikke narre meg selv så veldig lenge...

 

Har du hørt om dette problemet før? Er det en slags "diagnose"?

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

[AnonymBruker]

 

Jeg er så merkelig. Jeg kan ha mange ting jeg har lyst til å begynne med... men jeg mister bare interessen. Jeg skjønner ikke helt hva som er feilen med meg? Jeg prøver støtt og stadig ut ting (ikke sosiale ting da), men etterhvert blir det bare grått...

 

Føler at jeg _egentlig_ ikke har lyst til noe som helst, men at jeg på et vis blir desperat etter å fylle tiden med noe... så jeg narrer meg selv til å tro at de forskjellige tingene er fine. Men jeg klarer ikke narre meg selv så veldig lenge...

 

Har du hørt om dette problemet før? Er det en slags "diagnose"?

Anonymous poster hash: bbd8a...99b

 

 

Kanskje du ville få mer ut av det hvis du gjorde ting sammen med andre?

Anonymous poster hash: 1b637...f0c