Tunge tanker. Ønsker egentlig bare å dø.

[AnonymBruker]

For øyeblikket kan jeg ikke se noen mening med livet. Jeg er ubrukelig på alle områder i livet. Jeg tror min familie ville hatt det bedre uten meg i lengden.

Jeg har ingen plan om selvmord, men det hadde ikke gjort noe om jeg ikke våknet imorgen. Er jeg til fare for meg selv ved slike tanker?

Anonymous poster hash: b240e...94b

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det er du ikke så lenge du ikke har sterke ønsker om å ta ditt eget liv.

[stjernestøv]

For øyeblikket kan jeg ikke se noen mening med livet. Jeg er ubrukelig på alle områder i livet. Jeg tror min familie ville hatt det bedre uten meg i lengden.

Jeg har ingen plan om selvmord, men det hadde ikke gjort noe om jeg ikke våknet imorgen. Er jeg til fare for meg selv ved slike tanker?

Anonymous poster hash: b240e...94b

Uansett er ikke døden løsningen, du kan få det bedre i livet. Så nettopp på nyhetene om en ung jente som tok selvmord, det er ikke bra. Du er ikke ubrukelig for de som er glad i deg, du er umistelig.

[Gondor]

Det er ikke så uvanlig å ønske og forlate denne kloden når alt virker håpløst. Kanskje alle mennesker kommer til et slikt punkt i løpet av livet? Jeg har en kamerat som i en alder av 60 år sa at han håpet han fikk hjerteinfarkt og døde. Så ble han alvorlig syk med leversvikt og nyresvikt og hjertet hans stanset to ganger i løpet av denne sykdomsperioden. Han snakker ikke lenger om å dø. Han er sjeleglad for at han lever.

Jeg tror ikke du skal være redd for disse tankene. Se på dem som et kraftig signal om at du trenger forandring i ditt liv, enten på indre plan og/eller ytre plan.

Jeg tror ikke noen utenforstående kan fortelle deg meningen med livet. Jeg tror du må finne eller skape den selv. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men er du veldig ung er det helt normalt å være på søken.

Hvis du synes du er en plage for din familie, synes jeg du skal snakke med dem om hvordan du føler. Familien din får det IKKE bedre uten deg. De vil få det mye verre. Du skjønner vel det sånn innerst inne?

[stjernestøv]

Det er ikke så uvanlig å ønske og forlate denne kloden når alt virker håpløst. Kanskje alle mennesker kommer til et slikt punkt i løpet av livet? Jeg har en kamerat som i en alder av 60 år sa at han håpet han fikk hjerteinfarkt og døde. Så ble han alvorlig syk med leversvikt og nyresvikt og hjertet hans stanset to ganger i løpet av denne sykdomsperioden. Han snakker ikke lenger om å dø. Han er sjeleglad for at han lever.

Jeg tror ikke du skal være redd for disse tankene. Se på dem som et kraftig signal om at du trenger forandring i ditt liv, enten på indre plan og/eller ytre plan.

Jeg tror ikke noen utenforstående kan fortelle deg meningen med livet. Jeg tror du må finne eller skape den selv. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men er du veldig ung er det helt normalt å være på søken.

Hvis du synes du er en plage for din familie, synes jeg du skal snakke med dem om hvordan du føler. Familien din får det IKKE bedre uten deg. De vil få det mye verre. Du skjønner vel det sånn innerst inne?

Skummelt det med kameraten din, han tenkte vel mye på det og fikk det han ønsket. Har du lest Veronica vil dø? Hun ville jo dø helt til hun trodde hun skulle dø, da gjorde hun iallefall det beste ut av livet og levde hvert øyeblikk.

[AnonymBruker]

Nei, det er du ikke så lenge du ikke har sterke ønsker om å ta ditt eget liv.

Takk for svar. Var bare litt urolig siden jeg skal være alene med min datter ett par uker.

Anonymous poster hash: b240e...94b

[AnonymBruker]

Det er ikke så uvanlig å ønske og forlate denne kloden når alt virker håpløst. Kanskje alle mennesker kommer til et slikt punkt i løpet av livet? Jeg har en kamerat som i en alder av 60 år sa at han håpet han fikk hjerteinfarkt og døde. Så ble han alvorlig syk med leversvikt og nyresvikt og hjertet hans stanset to ganger i løpet av denne sykdomsperioden. Han snakker ikke lenger om å dø. Han er sjeleglad for at han lever.Jeg tror ikke du skal være redd for disse tankene. Se på dem som et kraftig signal om at du trenger forandring i ditt liv, enten på indre plan og/eller ytre plan.Jeg tror ikke noen utenforstående kan fortelle deg meningen med livet. Jeg tror du må finne eller skape den selv. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men er du veldig ung er det helt normalt å være på søken.Hvis du synes du er en plage for din familie, synes jeg du skal snakke med dem om hvordan du føler. Familien din får det IKKE bedre uten deg. De vil få det mye verre. Du skjønner vel det sånn innerst inne?

Jeg hvet ikke hva jeg tror lenger. Tanker og følelser er bare ett kaos. Jeg er ikke så ung så jeg burde ha funnet meg selv for lenge siden.

Anonymous poster hash: b240e...94b