Krenkbarhet og virkelighetstolkning

[Gjest]

Er visst så krenkbar. Betyr det at jeg lar meg såre / krenke av det andre tåler . ? Litt opplagt el snodig spørsmål muligens ....Kjenner at en slik definering av mine reaksjonsmåter kan svekke dem til å kun være overdrevent " tull". Ganske så leit når jeg føler så ekte . Å være oppmerksom på at en "er " krenkbar kan selvsagt bidra til en kritisk bevissthet rundt hva jeg lar meg såre av , men rimelig fortvilende å tenke at andre ( helsevesen )bare synes jeg er " hårsår" når tårene triller og jeg kjenner meg hudløs:( ble så såret hos fastlege sist at jeg ikke vet om jeg klarer mer kontakt med vedk, direkte ydmyket følte jeg meg. Det ble antydet noe om mine kvalifikasjoner som slo meg fullstendig i bakken:((( tror vedk så jeg reagerte sårt , nyanserte og " rodde" ( les modererte sin uttalelse ). Likevel kjente jeg det som ekstremt vondt å få antydet. Tenker andre kunne si at min reaksjon ( som jeg holdt for meg selv - men som sikkert lyste utenpå ) ikke er holdbar. Når jeg nå kjenner at min sårhet bare er " feil" strategi el et sykdomstegn i møte med menneskeheten er dette lettere sagt enn gjort å gjøre noe med. Er så trøtt og blir så fort sliten av " alt":(Kjenner meg så trist fortiden og sikkert tusen ganger lettere å såre enn vanlig også. Når jeg uttrykker min pessimisme ift til hva andre syns og mener kan jeg få høre" det er din tolkning". Ok - betyr med andre ord at min tolkning ikke er gangbar el kun farget av paranoid beredskap og sårbarhet. Føler jeg min stemme er blitt så lite troverdig i det siste .. Til å bli fortvilt av .. Om jeg begynner å analysere hvordan jeg blir møtt og oppfattet. Fått høre jeg tenker " for mye" også - er et tenkende individ , skulle det være vanvidd også da? Burde vel tenke de riktige og friske tankene - skulle kanskje hatt en psykisk hjernevask

Endret 27. juni 2014 av En namnlaus

[frosken]

Hva tenker du selv om dette? Tenker du at du er lett krenkbar for tiden? Og hvordan vurderer du det at du nesten ikke klarer å gå tilbake til din fastlege fordi han kom med det som kanskje kan sies å ha vært en uheldig uttalelse?

[Gjest]

Vet bare at jeg kjenner meg ulykkelig og lurer på om jeg er i ferd med å gå til grunne. Ja svært sår og skuffet over meg selv- klarer knapt kjempe - havner i sofa/ seng og sover / døser mye. Orker ikke være sammen med barna mine , deres intensitet tar så lett knekken på meg ( vil jo ikke ha det slik). Orker ikke være oppe etter 19 som regel og blir nesten svimmel av og måtte smøre en brødskive. Stort behov for å være alene. Må sette meg i bilen når vi har vært på butikken, orker ikke stå i kassa.Kjent meg mer irritabel og- huff:( Tvinger meg til å trene .Dessverre også skuffet over de som skulle hjelpe meg. Sikkert min skyld - er trolig ikke mottakelig derfor har sikkert ikke dette heller noen relevans.Legen s møte med meg nå farget av dps psykologens oppfatninger og en lojalitet til dem fremfor meg Det er vel ikke annet og vente. Jeg tror ikke jeg kommer til å trenge min fastlege mye likevel fremover, jeg skal jo sikkert bare gå hjemme og råtne og kjenne på det at samfunnet ikke vil ha meg. Dps har jo mer en antydet at mine menneskelige kvalifikasjoner kanskje ikke holder når de nevner ordet personlighets forstyrrelse i journal. Jeg er ikke verdt å høre på lenger og jeg er et uhyre med forvridde tolkninger og som av den grunn sikkert får som fortjent. Etter tre jobbintervju kjenner jeg meg så mentalt sliten og nede , har en vond følelse ift at jeg ikke får jobbene jeg formelt sett er kvalifisert til. Har kjent litt sånn uvirkelighets følelse når jeg har blitt intervjuet , men klart å snakke ( mye) om meg selv og hva jeg står for fag og verdimessig . Kanskje kjepphøy? Håpet ikke det. Sagt jeg har vært sykemeldt et år og at jeg trengte dette for å kunne se fremover. Har ikke gått i detalj og har begrunnet sykm med slitasje over tid. Sa til min referanse ( hun som var min siste leder)at jeg trodde dessverre det var paranoide tanker som slo meg ut av min forrige flotte jobb. Kanskje sier vedk det videre selv om hun sa hun ikke skulle gjøre det:( Best å spare verden for sånne uhyrer ja. Kommer ikke til å droppe fastlegen , orker ikke etablere kontakt med nye og da vil det vel uansett være tatt i betraktning at det er meg det er noe feil med om jeg skifter. Fastlegen har såret meg før , men har og vært en jeg har følt jeg har møtt en viss forståelse av og bitte lite grann trøst. Blir derfor helt utslått av å føle han har lyst til å hakke på meg og sikkert tenker jeg trenger det:( Føler jeg har dradd meg selv ukontrollert ned i gjørma og kjenner meg litt sånn mentalt steinet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er mange ting en kunne si om dette, men jeg nøyer meg med tre:

 

1. Var det en "uheldig" uttalelse fra legen, eller var det en uttalelse som du ikke likte?

 

2. Kanskje er det legens "lojalitet" til psykologen, men kanskje er det en faglig korrekt enighet?

 

3. Jeg tror du har en alvorlig depresjon. Du bør la deg behandle for denne.

[AnonymBruker]

3. Jeg tror du har en alvorlig depresjon. Du bør la deg behandle for denne.

 

Likevel får vedkommende avslag på AAP?

Anonymous poster hash: eacc1...7c0

[Gjest]

Nhd: 1) Hvorvidt den var heldig eller ikke kommer vel sn på hvem som vurderer. Jeg for min del ble nedtrykt av den og tenkte legen ikke har tiltro til meg ( og tviler på mine menneskelige kvalifikasjoner ). DVs jeg likte den ikke nei og tenkte umiddelbart " Har du blitt så negativ til meg i det siste? Ok du tenker jeg er en paranoid fæling som selv skaper trøbbel - det kjenner jeg er en urettferdig bedømmelse. Jeg har ikke vært i konflikt el vært arrig mot noen - kun hatt en redsel for andres syn på meg . Denne redselen lammet meg i forrige jobb og gjorde meg visst både mistenksom og vaktsom i følge psykolog. Jeg tror ikke dette gikk utover noen relasjonelt, men det gikk utover jobben jeg gjorde. Ble reservert , log ventet på at ting skulle gå til hel... Verre og verre- litt skvetter og skygget unna når jeg ikke burde:(Jeg gråt og bar meg til leder - hun sa det jeg trodde ikke var tilfelle. Hun sa etter hvert og at jeg ikke holdt var ikke sterk nok:(((( aldri opplevd dette før , men trolig sant det og da:(( legen kan ha ment at det er mange kvalifiserte der ute og det er sant - ingen automatikk i at jeg trekker det lengste strået- dessverre opplevde jeg likevel uttalelsen mest som personangrep:(

2)Faglig korrekt enighet kan være - har i så fall mistet en som jeg trodde så litt mer nyansert på meg en dps. Men nå kan det hende jeg overdriver dette m pers forstyrrelse - det finnes jo ik i diagnosen min foreløpig - men ekstremt forferdelig at det antydes gj kriterier ( sårbar nærtakende krenkbar mistenksom osv). Da klarer jeg ikke slappe av og får noen tanker om min eksistens jeg ikke burde ha:(. 3) jeg tror også jeg er deprimert - mistet livsgleden - entusiasmen og engasjementet mitt. Skuffet over meg selv og forstår ikke at jeg ikke klarte det jeg har klart før:(Klarer ikke ta barna mine " inn"- til tross for at jeg elsker dem dypt og inderlig og så fryktelig gjerne vil være en mentalt tilstedeværende mamma. Vet ikke om det er paranoia el ik, men føler jeg er stemplet som " nervøs" , lite sosial oa i lokalsamfunnet . Da nyttet det lite m faglig tyngde og selv om jeg burde glede meg over f eks å ha fått a på mastergrad tenker jeg det ikke spiller noen rolle - om det er " slik" jeg blir sett og oppfattet:(( brukte lang tid på siste studie - mye alene og m vonde tanker etter en å ha mistet et tidsbegrenset vikariat da en langtidssykmeldt kom tilbake:( veldig pussig men akkurat denne kvinnen dukket også opp i min siste jobb i en annen kommune- hun slo meg ikke ut det, jeg forholdt meg høflig til henne ( var blid og samarbeidet om en " sak".) følte likevel hun var etter meg- veldig tilfeldig selvsagt. Var og redd for å gå forbi et hus i fjor sommer Pga en " gal" mann med skinnjakke som glante på meg og snudde seg- snakket m seg selv. Måtte hoppe av en buss da jeg trodde en gal fyr skulle angripe meg når bussjåfør ikke stoppet v sykehuset der jeg akkurat var blitt henvist . Trodde jeg fikk hjerneblødning bare fordi jeg datt og hadde lyst til å få sykemelding fra livet ( kanskje var hjerneblødning kun skalkeskjul for ting som var for vanskelige å ta opp. )Ville nemlig ikke på ferie m familien min måtte dra likevel og vegiterte i senga - når jeg ikke prøvde å henge med - endte med sinne / gråt ofte:(( var redd for hva jeg kunne finne på i affekt. Nå er jeg ikke så redd lenger- skjønner jeg overdrev . Var ikke normal i fjor- så fortvilt - knuste glass ( noe jeg aldri har gjort før og gjorde ting jeg ikke kunne gjort tidl el i dag- hadde ekstrem krisefølelse. Drakk meg full og la meg ned i en grøft!! Vurderte å krype ned i et søppelspann v arb plass men tok takk og pris til fornuft:(((!!!!Nå kjenner jeg meg mest l" skjelven" og medtatt , sjokkert over meg del og ikke minst forferdelig lei fordi jeg ikke klarer å forvalte meg selv og livet mitt bedre. Sløv og trøtt. Klarer litt på morgenen vel og merke og kan gå bølger av mot:)Er så usikker på virkning av cipralex ... Først bra- så apati følelse - går kun på 10 mg. Kuttet : energi - så vemmelse Spurte fastlegen om jeg skulle øke for å bli mer oppesen til Evt jobb.. Opp til dps å vurdere visst.. takk for svar- skulle bli en strukturert tekst, men tror det fløt ut litt. ..,,,, Lurer på om jeg bør ha ordinær jobb el ei-/??Tror jeg får hetta ( les paranoia ) av nav og deres systemer .. Kreves jo blant annet at en nærsagt må gå på jobb m merkelapp nav utplassert og stå til rette for sine indre pine.. Til kollegaer og bli funksjonsvurdert for åpen scene.. Akk og ve.. Mulig jeg bare ser trøbbel, men mine verste tanker spiller dessverre fortsatt en for stor rolle i hverdagen og slår meg ut gjennom håpløshet og avmakt.

[AnonymBruker]

Nhd: 1) Hvorvidt den var heldig eller ikke kommer vel sn på hvem som vurderer. Jeg for min del ble nedtrykt av den og tenkte legen ikke har tiltro til meg ( og tviler på mine menneskelige kvalifikasjoner ). DVs jeg likte den ikke nei og tenkte umiddelbart " Har du blitt så negativ til meg i det siste? Ok du tenker jeg er en paranoid fæling som selv skaper trøbbel - det kjenner jeg er en urettferdig bedømmelse. Jeg har ikke vært i konflikt el vært arrig mot noen - kun hatt en redsel for andres syn på meg . Denne redselen lammet meg i forrige jobb og gjorde meg visst både mistenksom og vaktsom i følge psykolog. Jeg tror ikke dette gikk utover noen relasjonelt, men det gikk utover jobben jeg gjorde. Ble reservert , log ventet på at ting skulle gå til hel... Verre og verre- litt skvetter og skygget unna når jeg ikke burde:(Jeg gråt og bar meg til leder - hun sa det jeg trodde ikke var tilfelle. Hun sa etter hvert og at jeg ikke holdt var ikke sterk nok:(((( aldri opplevd dette før , men trolig sant det og da:(( legen kan ha ment at det er mange kvalifiserte der ute og det er sant - ingen automatikk i at jeg trekker det lengste strået- dessverre opplevde jeg likevel uttalelsen mest som personangrep:(

2)Faglig korrekt enighet kan være - har i så fall mistet en som jeg trodde så litt mer nyansert på meg en dps. Men nå kan det hende jeg overdriver dette m pers forstyrrelse - det finnes jo ik i diagnosen min foreløpig - men ekstremt forferdelig at det antydes gj kriterier ( sårbar nærtakende krenkbar mistenksom osv). Da klarer jeg ikke slappe av og får noen tanker om min eksistens jeg ikke burde ha:(. 3) jeg tror også jeg er deprimert - mistet livsgleden - entusiasmen og engasjementet mitt. Skuffet over meg selv og forstår ikke at jeg ikke klarte det jeg har klart før:(Klarer ikke ta barna mine " inn"- til tross for at jeg elsker dem dypt og inderlig og så fryktelig gjerne vil være en mentalt tilstedeværende mamma. Vet ikke om det er paranoia el ik, men føler jeg er stemplet som " nervøs" , lite sosial oa i lokalsamfunnet . Da nyttet det lite m faglig tyngde og selv om jeg burde glede meg over f eks å ha fått a på mastergrad tenker jeg det ikke spiller noen rolle - om det er " slik" jeg blir sett og oppfattet:(( brukte lang tid på siste studie - mye alene og m vonde tanker etter en å ha mistet et tidsbegrenset vikariat da en langtidssykmeldt kom tilbake:( veldig pussig men akkurat denne kvinnen dukket også opp i min siste jobb i en annen kommune- hun slo meg ikke ut det, jeg forholdt meg høflig til henne ( var blid og samarbeidet om en " sak".) følte likevel hun var etter meg- veldig tilfeldig selvsagt. Var og redd for å gå forbi et hus i fjor sommer Pga en " gal" mann med skinnjakke som glante på meg og snudde seg- snakket m seg selv. Måtte hoppe av en buss da jeg trodde en gal fyr skulle angripe meg når bussjåfør ikke stoppet v sykehuset der jeg akkurat var blitt henvist . Trodde jeg fikk hjerneblødning bare fordi jeg datt og hadde lyst til å få sykemelding fra livet ( kanskje var hjerneblødning kun skalkeskjul for ting som var for vanskelige å ta opp. )Ville nemlig ikke på ferie m familien min måtte dra likevel og vegiterte i senga - når jeg ikke prøvde å henge med - endte med sinne / gråt ofte:(( var redd for hva jeg kunne finne på i affekt. Nå er jeg ikke så redd lenger- skjønner jeg overdrev . Var ikke normal i fjor- så fortvilt - knuste glass ( noe jeg aldri har gjort før og gjorde ting jeg ikke kunne gjort tidl el i dag- hadde ekstrem krisefølelse. Drakk meg full og la meg ned i en grøft!! Vurderte å krype ned i et søppelspann v arb plass men tok takk og pris til fornuft:(((!!!!Nå kjenner jeg meg mest l" skjelven" og medtatt , sjokkert over meg del og ikke minst forferdelig lei fordi jeg ikke klarer å forvalte meg selv og livet mitt bedre. Sløv og trøtt. Klarer litt på morgenen vel og merke og kan gå bølger av mot:)Er så usikker på virkning av cipralex ... Først bra- så apati følelse - går kun på 10 mg. Kuttet : energi - så vemmelse Spurte fastlegen om jeg skulle øke for å bli mer oppesen til Evt jobb.. Opp til dps å vurdere visst.. takk for svar- skulle bli en strukturert tekst, men tror det fløt ut litt. ..,,,, Lurer på om jeg bør ha ordinær jobb el ei-/??Tror jeg får hetta ( les paranoia ) av nav og deres systemer .. Kreves jo blant annet at en nærsagt må gå på jobb m merkelapp nav utplassert og stå til rette for sine indre pine.. Til kollegaer og bli funksjonsvurdert for åpen scene.. Akk og ve.. Mulig jeg bare ser trøbbel, men mine verste tanker spiller dessverre fortsatt en for stor rolle i hverdagen og slår meg ut gjennom håpløshet og avmakt.

 

Et lite tips: Bruk avsnitt så blir det lettere å lese!

Anonymous poster hash: eacc1...7c0

[Gjest]

Jeg har prøvd , tastene på tlf min nekter Beklager

[DoleMari]

Det virker som du har viklet deg inn i et tankemønster hvor du hele tiden analyserer hva andre mener om deg, og tolker alt negativt mot deg selv. Prøve å legg bort all analysering og tolkning, og gi litt f i hva andre måtte mene. Jo mer du tenker og grubler over hva andre mener til mer "paranoid" kan man bli.

 

Ha heller fokus på hva som er best for deg. Finn din styrke og hevde deg selv. Om så DPS og legen mener du er mistenksom, hva så? Du har klart å gjennomføre et masterstudie! Nå må du ha litt tro på deg selv:)

[Gjest]

Takk Maria Magdalena. Å gi f er f meg et f godt råd;) Er litt dårlig anlagt til dette , men jeg skal spørre min selvdisiplin som ikke akkurat er på min side om dagen om den kan hjelpe meg. Kjenner på måten du skriver på at du vil meg vel:) Setter pris på gode ord! Forresten ; Nhd:Finnes gi F piller ? Burde kanskje spurt Pippi Langstrømp istedet:) Nettopp fått beskjed om at jeg ikke er aktuell til en eneste en av jobbene jeg er intervjuet for. Kjenner meg litt følelsesløs- hadde jo blitt redd uansett utfall. Skikkelig håpløs altså. Skal til psykolog og jeg vil egentlig hun skal gi meg råd .. Orker ikke ta stilling selv , men det må jeg vel - aner ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje melde meg ledig? Ikke orket dette enda... Da kommer vel Nav bare med trusler om jeg ikke vil jobbe som bryggesjauer ( må jo ta et hvert type arb uavhengig av status og kvalifikasjoner .. Jeg spyr..(((((((

[DoleMari]

Takk Maria Magdalena. Å gi f er f meg et f godt råd;) Er litt dårlig anlagt til dette , men jeg skal spørre min selvdisiplin som ikke akkurat er på min side om dagen om den kan hjelpe meg. Kjenner på måten du skriver på at du vil meg vel:) Setter pris på gode ord! Forresten ; Nhd:Finnes gi F piller ? Burde kanskje spurt Pippi Langstrømp istedet:) Nettopp fått beskjed om at jeg ikke er aktuell til en eneste en av jobbene jeg er intervjuet for. Kjenner meg litt følelsesløs- hadde jo blitt redd uansett utfall. Skikkelig håpløs altså. Skal til psykolog og jeg vil egentlig hun skal gi meg råd .. Orker ikke ta stilling selv , men det må jeg vel - aner ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje melde meg ledig? Ikke orket dette enda... Da kommer vel Nav bare med trusler om jeg ikke vil jobbe som bryggesjauer ( må jo ta et hvert type arb uavhengig av status og kvalifikasjoner .. Jeg spyr.. (((((((

He-he... Det viktigste er kanskje å han jobb, samme hva det er for en periode. Kanskje det ikke er rett tid akkurat nå til den jobben du vil ha, men den tid kommer:) Du er ikke noe dårligere menneske for det.

Finn din Pippi Langstrømpe, det var søren meg godt sagt! )

[stjernestøv]

Takk Maria Magdalena. Å gi f er f meg et f godt råd;) Er litt dårlig anlagt til dette , men jeg skal spørre min selvdisiplin som ikke akkurat er på min side om dagen om den kan hjelpe meg. Kjenner på måten du skriver på at du vil meg vel:) Setter pris på gode ord! Forresten ; Nhd:Finnes gi F piller ? Burde kanskje spurt Pippi Langstrømp istedet:) Nettopp fått beskjed om at jeg ikke er aktuell til en eneste en av jobbene jeg er intervjuet for. Kjenner meg litt følelsesløs- hadde jo blitt redd uansett utfall. Skikkelig håpløs altså. Skal til psykolog og jeg vil egentlig hun skal gi meg råd .. Orker ikke ta stilling selv , men det må jeg vel - aner ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje melde meg ledig? Ikke orket dette enda... Da kommer vel Nav bare med trusler om jeg ikke vil jobbe som bryggesjauer ( må jo ta et hvert type arb uavhengig av status og kvalifikasjoner .. Jeg spyr.. (((((((

Ja prøv å gi faen i hva andre mener om deg, de er bare folk enten de er leger eller psykologer. AP er gi F piller....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Basert på dine siste svar, tenker jeg følgende:

 

1. Glem det med pf i første omgang. Det kan ikke vurderes i din nåværende tilstand.

 

2. Sjekk ut om jeg har rett i at du har en alvorlig depresjon. Det skal vurderes av lege/psykolog - ikke av deg.

 

3. Aksepter deres diagnostiske konklusjon og la deg behandle slik de anbefaler uten at du skal blande deg særlig opp i dette. Dette gjelder både medisinering og psykoterapiform.

 

Både i somatikken og i psykiaterien går det klart best med de som følger spesialistens råd slavisk.

 

4. Prioriter å bli frisk. Søk deg deretter jobb. Start med noe som du helt sikkert mestrer. Søk deg "oppover" etterhvert.

[Pallida]

Jeg håper du klarer ta til deg og følge rådene NHD har gitt deg ovenfor. Jeg har stor forståelse for din motstand mot å "gi deg over", og å erkjenne at du ikke vet best akkurat nå. Du virker til å være ei reflektert, selvstendig og ressurssterk dame. Og det vil du fremdeles være, selv om du gir slipp på kontrollen en liten stund og velger å ha tiltro til hjelpeapparatet du har rundt deg. Du klarer ikke løse dette på egenhånd/tenke deg ut av det. 

-men det vil bli bedre - tro meg; jeg har vært der! <3 

[Gjest]

NHD: Takk for tydelige svar , det gjør meg trygg visst. 1) Vet jeg har hatt paranoide tilbøyeligheter ( forstått etter hvert ) men synes ikke det henger på greip med Pf og håper de også finner ut dette. 2)Fastlege diagnostisert meg gj test til dyp dep i høst, ( sa han så ting som ikke var så åpenbare for meg da jeg sa jeg hadde testet meg m sanne test til moderat ...hm)psykolog modererte dette til moderat på et tidspunkt ( etter jul tror jeg). Vet ikke om det er min oppgave å be om ny test av dette - men om jeg skal klage på vedtak om ingen arb avklaring må kanskje dette til. Dårlig samvittighet for dep og synes noen ganger energien spiller meg noen puss. Kan ha en overenergisk dag et par dager i Mnd hvor jeg tar igjen litt av alt for så å flate ut. På ressursskjema til nav underslo jeg ikke mine ressurser , men ba om å få litt tid til å komme meg. De svarer meg at jeg er i stand til å få og søke jobb og " går i behandling" - så " alt vil ordne seg" og jeg må melde meg ledig. Dette på tross av dps/ fastlegens søknad og underbygning nå sier fastlege " mange som får avslag - du kan jo klage". Det orket jeg ikke , men tror jeg vil være på gyngende grunn i full ordinær jobb:( redd det vil ende med at jeg ikke klarer det jeg er forpliktet til.. Og jeg vil fort å tråkke i onde sirklet, var så engstelig for pause sist også klarte ikke følge opp avtaler, sov dårlig og helt ferdig etter endt dag. Sluttet også å spise på min forrige jobb, mistet 7-8 kg..Jeg orket ikke klage på navvedtak da jeg var usikker på om mine helsearbeidere var enige med nav el .. Det sa de intet om , men sa jeg kunne klage:( hva betyr det ? At de legger det i mine hender , da tror jo sikkert nav bare jeg er lat - så ingen vits fristen ute nå- ingen inntekt , lever visst på skattepenger og feriepenger fortiden psykologen sier hun vet jeg ikke er lat:)forresten skyhøgt studielån da jeg var nødt til å slutte på en utdanning etter to 1/2 år og Pga av at jeg ikke maktet det sosiale. Fikk gode tilbakemeldinger faglig og i praksis så litt feil å slutte og men sterk mistrivsel. Begynte på nytt studie, maktet ik sosiale m medstudenter der heller , men hjalp å bo sammen m min bror . 3) min nære slektning sier også aksepter !! Kanskje det er veien og gå, hadde vært deilig å slippe å ta så stilling - sliter dessverre med å stole på min psykolog :(4) Vil gjerne leve et verdig liv og forvalte meg selv til beste for både meg selv og de jeg er glad i. Kunne ønske jeg bare kunne lukke øynene og la meg behandle - sliter veldig med å kalle meg syk:(

[Gjest]

Mari: takk så mye for oppmuntrene ord:) Jeg har også et veldig godt inntrykk av deg- du virker så varm og sterk og reflektert:) så flott at du har kommet deg og du sprer håp til andre:)