Kriseteam

[AnonymBruker]

Hei Dr. Dahl/andre

 

Familien min har nylig gått gjennom en vond og trist hendelse hvor moren min ble tvangsinnlagt. Hun har flere ganger sagt at hun ønsker å ta sitt eget liv, men vi har heldigvis klart å stoppe henne hver gang. Denne gangen var vi ikke hjemme..

 

Et par dager etter denne hendelsen fikk vi beskjed om å komme til en samtale med et kriseteam der hun er innlagt. De ønsket å snakke med hver og en av oss alene, noe jeg syntes var veldig skummelt. Når det var min tur klarte jeg ikke si noen verdens ting, jeg hadde mer enn nok med å holde klumpen i halsen nede. Jeg nikket bare til noen av spørsmålene de hadde. Når jeg endelig fikk gå ga de meg et kort med et par nr. og beskjed om å ringe om jeg ønsket å snakke. 

 

Nå mener de derimot at vi alle bør ha en samtale til og det er meningen at vi skal dit til uken, men jeg har ikke lyst. Jeg har mer lyst til å takle dette med familien min og folk jeg kjenner/føler meg trygg på. Jeg vet jo at de bare ønsker å hjelpe meg, men å snakke med fremmede mennsker om det her er ikke det jeg trenger akkurat nå. Er det veldig rart av meg? Kan jeg si at jeg ikke vil? 

 

Anonymous poster hash: 498f6...621

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette synes jeg er meget besynderlig. Ja, selvsagt kan du takke nei. Det er ikke det minste rart av deg.

 

Et gammelt begrep dukker opp: Helseimperialisme.