Fortsette hos psykolog?

[AnonymBruker]

Er det egentlig noe poeng i å fortsette hos psykolog vis man ikke klarer å utfordre de problemene man har? 

Jeg har en del relasjons problemer noe som gjør at jeg ikke har venner og er redd for å sleppe noen  nok innpå meg til at jeg ser på dem som venn. Psykologen vil at jeg skal få venner så vi kan jobbe på relasjons problemene men jeg tror ikke jeg klarer det og ser på det som en umulig oppgave. og vet heller ikke hvor i all verden jeg skulle truffet noen å bli venn med heller da jeg så vidt går ut. Det føles også ut som jeg blir fysisk kvalm bare av tanken på å skulle prøve på det og utfordre angsten.

så burde jeg fortsette hos psykologen eller er det bare sløs av tid så lenge jeg ikke er klar til å gjøre noe med det selv? 

Anonymous poster hash: 18afe...31d

Anonymous poster hash: 18afe...31d

[AnonymBruker]

 

Er det egentlig noe poeng i å fortsette hos psykolog vis man ikke klarer å utfordre de problemene man har? 

Jeg har en del relasjons problemer noe som gjør at jeg ikke har venner og er redd for å sleppe noen  nok innpå meg til at jeg ser på dem som venn. Psykologen vil at jeg skal få venner så vi kan jobbe på relasjons problemene men jeg tror ikke jeg klarer det og ser på det som en umulig oppgave. og vet heller ikke hvor i all verden jeg skulle truffet noen å bli venn med heller da jeg så vidt går ut. Det føles også ut som jeg blir fysisk kvalm bare av tanken på å skulle prøve på det og utfordre angsten.

så burde jeg fortsette hos psykologen eller er det bare sløs av tid så lenge jeg ikke er klar til å gjøre noe med det selv? 

Anonymous poster hash: 18afe...31d

Anonymous poster hash: 18afe...31d

 

 

Ønsker du endring da?

Anonymous poster hash: 8d388...a5c

[AnonymBruker]

 

Ønsker du endring da?

Anonymous poster hash: 8d388...a5c

 

Ja og nei. er en del som har lyst og en del som virker til å stille sterkere med å være mer tilstede som ikke vil, eller er vel mer riktig å si at jeg ikke helt tørr enn vil.  

så jeg vet ikke helt hva jeg vil egentlig.

gir sikkert ikke så mye mening at jeg både vil ha endring og samtidig ikke vil ha det

Anonymous poster hash: 18afe...31d

[XbellaX]

 

Ja og nei. er en del som har lyst og en del som virker til å stille sterkere med å være mer tilstede som ikke vil, eller er vel mer riktig å si at jeg ikke helt tørr enn vil.  

så jeg vet ikke helt hva jeg vil egentlig.

gir sikkert ikke så mye mening at jeg både vil ha endring og samtidig ikke vil ha det

Anonymous poster hash: 18afe...31d

 

 

Du høres ut som en helt vanlig klient, du vil men er naturligvis redd. Har du snakket åpent om ambivalensen med din behandler? Det vil være litt enklere for vedkommende å hjelpe deg bli tryggere på endring dersom han/hun vet om dette.

Å tåle ubehag er noe du kan øve deg opp til, det krever innsats men det er mulig. 

[AnonymBruker]

Du høres ut som en helt vanlig klient, du vil men er naturligvis redd. Har du snakket åpent om ambivalensen med din behandler? Det vil være litt enklere for vedkommende å hjelpe deg bli tryggere på endring dersom han/hun vet om dette.

Å tåle ubehag er noe du kan øve deg opp til, det krever innsats men det er mulig. 

har vel ikke direkte snakket om det, var vel mer snakk om at jeg ikke følte meg klar for å prøve å få venner og være mer sosial. og spurte h*n bare om det ville endre seg om noen år eller om det ville være likt da og at det derfor var bedre å bare gjøre det nå siden det ikke ville bli noe lettere senere.

og jeg har vel nevnt at tanken på å bli frisk er skummel  men husker ikke helt hva som ble sagt om det.

Anonymous poster hash: 18afe...31d

[dedalo]

Er det egentlig noe poeng i å fortsette hos psykolog vis man ikke klarer å utfordre de problemene man har? 

Jeg har en del relasjons problemer noe som gjør at jeg ikke har venner og er redd for å sleppe noen  nok innpå meg til at jeg ser på dem som venn. Psykologen vil at jeg skal få venner så vi kan jobbe på relasjons problemene men jeg tror ikke jeg klarer det og ser på det som en umulig oppgave. og vet heller ikke hvor i all verden jeg skulle truffet noen å bli venn med heller da jeg så vidt går ut. Det føles også ut som jeg blir fysisk kvalm bare av tanken på å skulle prøve på det og utfordre angsten.

så burde jeg fortsette hos psykologen eller er det bare sløs av tid så lenge jeg ikke er klar til å gjøre noe med det selv? 

Anonymous poster hash: 18afe...31d

Anonymous poster hash: 18afe...31d

"psykologen vil at jeg skal få venner så jeg kan jobbe med relasjonsproblemene"

Uaæh....snakk om å legge press på klienten sin..

Jeg hadde nok blitt like redd som deg, hvis jeg hadde fått den beskjeden. Når man ikke har venner, er man jo ekstra sårbar på avvisning.

Jeg syns at du burde få lov å fortsette terapien (som en selvfølge), uansett. For du er kanskje ikke der nå, at du kan klare å tilfredstille terapeutens krav, men du kan vel komme dit seinere?

[Bella Dotte]

Da bør jo psykologen forklare deg hvordan du skal gå fram for å få venner.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Du må avklare med deg selv om du virkelig ønsker endring. Hvis ikke, kan du like godt slutte.

 

2. Det er også et tidsspørsmål dette med at en iverksetter oppgaver en får hos behandler. Ingen kan forvente at du gjennomføere dette etter 3-4 timer. Har du på den annen side gått 20 timer og fortsatt ikke begynt å følge opp hjemmeoppgaver, er det lite trolig at du vi ha noe igjen for behandlingen.

[dedalo]

Du har vel ingenting å tape på å ville ha en forandring. Ingen vil vel gå ensomme gjennom livet, hvis de kan slippe det. "No man is an Island".:-)

[AnonymBruker]

 

1. Du må avklare med deg selv om du virkelig ønsker endring. Hvis ikke, kan du like godt slutte.

 

2. Det er også et tidsspørsmål dette med at en iverksetter oppgaver en får hos behandler. Ingen kan forvente at du gjennomføere dette etter 3-4 timer. Har du på den annen side gått 20 timer og fortsatt ikke begynt å følge opp hjemmeoppgaver, er det lite trolig at du vi ha noe igjen for behandlingen.

1. Jeg ønsker vel egentlig ha endring men angsten holder meg igjen og jeg sliter med å vinne over angsten og negative tanker. 

2. mener du antall timer fra du først får oppgaven eller totalt antall timer hos psykolog? for det var forrige time det var først snakk om det å skulle få venner. og jeg har gjort oppgave tidligere men det gikk mer på å ikke skyve vekk følelser eller å føle på negative følelser uten å skade seg. 

så er ikke det at jeg ikke vil jobbe med ting bare det med venner føles som en umulig oppgave.

 

 

 

 

Du har vel ingenting å tape på å ville ha en forandring. Ingen vil vel gå ensomme gjennom livet, hvis de kan slippe det. "No man is an Island".:-)

 

Nei man har vel ikke noe å tape på forandring men det gjør det ikke mindre skummelt  Og går jo ikke gjennom livet helt alene selv om man ikke har venner for jeg har jo søsken som jeg finner på ting med   

 

Da bør jo psykologen forklare deg hvordan du skal gå fram for å få venner.

men er det virkelig noe man kan kreve  å få svar på da?

Anonymous poster hash: 18afe...31d

[dedalo]

Det var godt å høre at du har søsken å finne på ting sammen med. Da har du jo et bedre grunnlag for å finne nye venner også. Bedre enn om du ikke hadde hatt noen i hvert fall:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

_{Jeg mener timer/konsultasjoner hos psykolog.}