Hva kan jeg gjøre?

[helseangst]

Jeg sliter med panikkangst, helseangst og ocd. Det siste året har angsten vært så og si konstant (med unntak av perioder hvor jeg har tatt sobril). Jeg seponerte gradvis sobril for ca halvannen måned siden, men etter tre uker uten  begynte jeg igjen å ta de, ca 10 mg to ganger i uka. Min angst og mine grublerier kverner for det meste rundt en slags følelse av depersonalisering jeg har kjent på siden jeg sluttet med sobrilen. Dette var noe jeg var veldig redd for på forhånd, så jeg tror egentlig at disse tankene har oppstått fordi jeg på en måte har gått og ventet på det. Denne konstante selvanalyseringen og innoverfokuset er helt uutholdelig, og de gjør dagene mine (og nettene, for jeg drømmer om det også) til et rent helvete. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bli fullstendig avhengig av sobril igjen, og at jeg kun skal ta det maks to ganger i uka, men jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å holde ut dette så mye lenger. Min bestemor er døende oppi det hele, men jeg er i så dårlig forfatning nå at jeg ikke har klart å besøke henne (jeg får panikk av å reise langt hjemmefra, og min bestemor ligger på hjem i en annen kommune). Skyldfølelsen pga dette er selvfølgelig stor, og jeg føler at jeg ikke klarer å ta innover meg sorgen ordentlig, for jeg klarer ikke å slutte å gruble over mine egne tanker om min egen lidelse. Jeg har grått ordentlig noen ganger, men nå er hele familien samlet på sykehuset for å ta farvel, og jeg ligger hjemme i sengen og føler meg helt tom. Jeg har fått et tilbud om innleggelse fra høsten for å virkelig ta fatt i problemene mine, og for å jobbe intensivt for å bli bedre, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut en måned til med dette på egenhånd. Jeg går til psykolog én gang i uken, men jeg synes ikke jeg får noe særlig ut av det. Jeg har hørt at man må være suicidal for å få hastehjelp, men det er jeg ikke. Jeg er livredd for å dø (heldigvis), så jeg hadde aldri turt å ta mittt eget liv. Men jeg føler at jeg er så nærme det går an å komme suicidalitet uten å ville gjøre det hvis det gir noen mening. Jeg er livredd for at disse tankene mine fører meg nærmere stupet og at jeg skal få en depresjonspsykose og skade meg selv. Det eneste som gir litt lindring er å ta sobril, og jeg er så redd for at jeg bare gjør saken enda verre ved å ta de. Men hva kan jeg gjøre? Finnes det et sted jeg kan få ordentlig hjelp akutt?