Frykt for forhold eller bare ikke den rette?

[bergen78]

Jeg er en jente på 36, som bortsett fra et 5 års forhold i 20-årene, har vært singel hele livet. Jeg har en tendens til alltid å falle for feile typer. Men av og til kommer det en bra fyr inn i livet mitt. Dette har skjedd nå. Han er verdens herligste og snilleste person. Behandler meg som en prinsesse. Men.. jeg er ikke så veldig tiltrukket av han. Og dette skjer alltid. De som behandler meg bra de blir jeg bare ikke tiltrukket av. Vennene mine sier jeg må gi han og oss litt tid. Tiltrekningen kan komme etter hvert som vi blir bedre kjent. Men jeg er så redd å gi han forhåpninger og for å såre han..

 

Sikkert mange som lurer på hvorfor jeg skriver dette innlegget i dette forumet. Årsaken er at jeg føler jeg ikke har helt sunne tanker/følelser rundt dette med menn og forhold. Jeg er livredd for å komme for nær noen. Redd de skal se den virkelige meg og stikke. Holder derfor alle på godt avstand.

Jeg tror også jeg har urealistiske tanker om hvordan drømmemannen skal være. Jeg har aldri vært ordentlig forelsket og lurer på om jeg egentlig er i stand til å bli det. Har spurt venninner hvordan de visste at kjæresten var den rette. De sier det bare visste det.. Jeg har aldri følt på den sikkerheten. Har alltid følt det er noen bedre der ute. Klarer ikke å slå meg til ro med "nesten perfekt". Og det er jo så idiotisk for jeg er jo lang ifra perfekt selv!

 

Hvis jeg bare kunne vært tiltrukket av han som er kommet inn i livet mitt nå. Da hadde han vært perfekt! Har aldri sett på meg som en overfladisk person, men jeg må nok innrømme at utseende betyr noe for meg. Jeg må kjenne på sommerfugler i magen, lett rødming når jeg ser han i øynene og følelsen av at livet bare er perfekt! Sånn jeg har sett venninner har hatt det når de har vært forelsket.

 

Noen som kjenner seg igjen, som har noen råd? Hva kan være problemet mitt? Er det meg eller har jeg bare vært uheldig i kjærligheten? Har jeg for store krav eller er jeg bare litt kresen? Handler det om frykten for å gå inn i et forhold eller er bare ikke fyren den rette? Jeg vet ikke lengre hva jeg føler og blir gal av all grublingen..

[Gjest Gargamel]

Jeg synes det bør være litt tiltrekning og forelskelse og der, men at man kanskje må leve med litt tvil og blandede følelser. Det er bare menneskelig.

[Gjest Xtra]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver.

De fleste av oss har vel vært borti gutter/menn som er så bra at man skulle ønske man var forelsket i dem. Man mangler bare tiltrekningen og forelskelsen. Imidlertid har jeg liten tro på at slike forhold vil funke over tid. Jeg tror ikke nødvendigvis man umiddelbart vet om mannen har "den rette"-potensiale; dette kan utvikle seg over tid. Kanskje du skulle forsøke å tenke mindre, nyte mer, og se hvordan ting utvikler seg? Føler du likedan om et par måneder, er det kanskje bedre for begge om du lar ham gå.

Jeg har begrenset tro på at man vet at han er "den rette", som om det bare var en eneste i verden som var aktuell. Jeg tror dessuten dette i stor grad er noe man bestemmer seg for. Det er ikke nok at man vet at man kan klare å leve med vedkommende, man bør også vite at man ikke kan tenke seg å leve uten. Da er man et stykke på vei .

[AnonymBruker]

Kanskje du egentlig ikke liker menn i det hele tatt? Jeg var overfladisk opptatt av utseende, og ville vel egentlig bare ha en "trofé-mann" Utseende hjalp ikke, jeg ble fremdeles ikke tiltrukket, det var mer en slags "se så pent dette mennesket er" Til slutt fant jeg ut at jeg liker kvinner, og utseende er ikke lenger så viktig.

Anonymous poster hash: 2403c...43a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis det ikke oppstår hete følelser (begjær), har forholdet ingen fremtid.