Tøffe valg

[ISW]

Nå i ferietiden er det jo nesten ikke til å unngå at man blir sittende og filosofere litt over livet, om de valgene man har gjort er de riktige eller ikke.

 

Følgende aspekter plager meg litt:

Jobben. Jeg har veldig få karrieremuligheter i jobben jeg har nå. Det er gøy å være toppleder, men jeg er det i en relativt liten bedrift og det er ikke helt heldig å ha nådd "toppen" karrieremessig når man er tidlig i 30-årene. Jeg føler heller ikke at jeg i tilstrekkelig grad får utviklet meg i jobben jeg har, slik at denne jobben er lite kompatibel med andre stillinger andre steder. Jeg har vært der i en årrekke nå.

 

Samboer. For all del, jeg er kjempeglad i min samboer. Men jeg føler på at vi er ganske ulike, og at jeg ikke føler at "den gode dialogen" og det å føle seg elsket alltid er til stede. Føler på en måte at jeg gir mer enn jeg får i forholdet. Nå har vi også vært sammen i mange år og det er på tide å velge en vei, enten det er å gifte seg og få barn, eller det er en annen vei.

 

Føler på en måte at ting er litt "80 prosent", hvis det gir mening. Bra, men ikke helt perfekt. Eller er det kanskje slik at ingenting noen gang blir helt perfekt? Jeg er jo perfeksjonist av meg, og at noe ikke helt er som det skal, er en grobunn for mye angst hos meg.

 

Setter jeg for store krav? Leter jeg etter noe jeg aldri kan finne?

 

Beklager på forhånd til alle dere som har mer "reelle" problemer enn meg, at dette innlegget kanskje tråkker noen på tærne..

[Gjest]

Nå i ferietiden er det jo nesten ikke til å unngå at man blir sittende og filosofere litt over livet, om de valgene man har gjort er de riktige eller ikke.

 

Følgende aspekter plager meg litt:

Jobben. Jeg har veldig få karrieremuligheter i jobben jeg har nå. Det er gøy å være toppleder, men jeg er det i en relativt liten bedrift og det er ikke helt heldig å ha nådd "toppen" karrieremessig når man er tidlig i 30-årene. Jeg føler heller ikke at jeg i tilstrekkelig grad får utviklet meg i jobben jeg har, slik at denne jobben er lite kompatibel med andre stillinger andre steder. Jeg har vært der i en årrekke nå.

 

Samboer. For all del, jeg er kjempeglad i min samboer. Men jeg føler på at vi er ganske ulike, og at jeg ikke føler at "den gode dialogen" og det å føle seg elsket alltid er til stede. Føler på en måte at jeg gir mer enn jeg får i forholdet. Nå har vi også vært sammen i mange år og det er på tide å velge en vei, enten det er å gifte seg og få barn, eller det er en annen vei.

 

Føler på en måte at ting er litt "80 prosent", hvis det gir mening. Bra, men ikke helt perfekt. Eller er det kanskje slik at ingenting noen gang blir helt perfekt? Jeg er jo perfeksjonist av meg, og at noe ikke helt er som det skal, er en grobunn for mye angst hos meg.

 

Setter jeg for store krav? Leter jeg etter noe jeg aldri kan finne?

 

Beklager på forhånd til alle dere som har mer "reelle" problemer enn meg, at dette innlegget kanskje tråkker noen på tærne..

Ingenting er perfekt, selv om det kanskje er det vi streber etter. Vi er ikke perfekte.  Den vi lever med er ikke perfekt. Hvis du opplever det som 80 % perfekt så mener jeg det er bra.  Men selv om alt ikke noen gang vil bli perfekt så er det likevel muligheter for å utvikle seg.  Så hvis du ønsker å utvikle deg mer yrkesmessig så er det jo noe du kan se nærmere på.  Selv om jeg synes toppleder er å ha kommet veldig langt. 

 

Jeg tror jeg kort og godt vil si det slik at se på nye muligheter, men ikke let etter det perfekte, for det vil du aldri finne.

[ISW]

Ingenting er perfekt, selv om det kanskje er det vi streber etter. Vi er ikke perfekte.  Den vi lever med er ikke perfekt. Hvis du opplever det som 80 % perfekt så mener jeg det er bra.  Men selv om alt ikke noen gang vil bli perfekt så er det likevel muligheter for å utvikle seg.  Så hvis du ønsker å utvikle deg mer yrkesmessig så er det jo noe du kan se nærmere på.  Selv om jeg synes toppleder er å ha kommet veldig langt. 

 

Jeg tror jeg kort og godt vil si det slik at se på nye muligheter, men ikke let etter det perfekte, for det vil du aldri finne.

 

Takk for et fint svar

[cilie]

Jeg vil bare si at jeg også får ekstra tankekjør i ferien. Det er ferien jeg gleder meg til og ser fram til, men når den er her, og det ikke er noe som skjer, blir jeg depressiv og passiv og stresset over alt jeg ikke får gjort...

[ISW]

Jeg vil bare si at jeg også får ekstra tankekjør i ferien. Det er ferien jeg gleder meg til og ser fram til, men når den er her, og det ikke er noe som skjer, blir jeg depressiv og passiv og stresset over alt jeg ikke får gjort...

Det føler jeg også litt! Holdt på å lage en tråd her om dagen angående "feriedepresjon".

Sånn er det når vi er vant med å gå på adrenalin :-)

[Gjest Gargamel]

Nå i ferietiden er det jo nesten ikke til å unngå at man blir sittende og filosofere litt over livet, om de valgene man har gjort er de riktige eller ikke.

 

Følgende aspekter plager meg litt:

Jobben. Jeg har veldig få karrieremuligheter i jobben jeg har nå. Det er gøy å være toppleder, men jeg er det i en relativt liten bedrift og det er ikke helt heldig å ha nådd "toppen" karrieremessig når man er tidlig i 30-årene. Jeg føler heller ikke at jeg i tilstrekkelig grad får utviklet meg i jobben jeg har, slik at denne jobben er lite kompatibel med andre stillinger andre steder. Jeg har vært der i en årrekke nå.

 

Samboer. For all del, jeg er kjempeglad i min samboer. Men jeg føler på at vi er ganske ulike, og at jeg ikke føler at "den gode dialogen" og det å føle seg elsket alltid er til stede. Føler på en måte at jeg gir mer enn jeg får i forholdet. Nå har vi også vært sammen i mange år og det er på tide å velge en vei, enten det er å gifte seg og få barn, eller det er en annen vei.

 

Føler på en måte at ting er litt "80 prosent", hvis det gir mening. Bra, men ikke helt perfekt. Eller er det kanskje slik at ingenting noen gang blir helt perfekt? Jeg er jo perfeksjonist av meg, og at noe ikke helt er som det skal, er en grobunn for mye angst hos meg.

 

Setter jeg for store krav? Leter jeg etter noe jeg aldri kan finne?

 

Beklager på forhånd til alle dere som har mer "reelle" problemer enn meg, at dette innlegget kanskje tråkker noen på tærne..

Det høres ikke ut som om forholdet til samboeren er direkte dårlig, men jeg anbefaler å finne ut av ting før dere får barn. Hvis du vil ruske opp i noe så ta konflikten nå.

 

Jeg var DL i en bedrift i mange år og synes det var veldig spennende og bra. Nå har jeg en mellomlederstilling, og synes det passer meg bedre alt i alt. Jeg gikk nok litt på rutine de siste årene som DL, og hadde ikke helt den entusiasmen man bør ha.

[cilie]

Det føler jeg også litt! Holdt på å lage en tråd her om dagen angående "feriedepresjon".

Sånn er det når vi er vant med å gå på adrenalin :-)

Jeg har snart hatt to uker - hvor jeg så fram til å trene, spise sunt, være sosial og positiv osv, men så har jeg gjort det stikk motsatte. Alt er pes og stress. Til og med å prøve å finne en fin ferietur er pes og negativt. Som jeg kaster bort tiden...

[Gjest Xtra]

Jeg vil bare si at jeg også får ekstra tankekjør i ferien. Det er ferien jeg gleder meg til og ser fram til, men når den er her, og det ikke er noe som skjer, blir jeg depressiv og passiv og stresset over alt jeg ikke får gjort...

 

 

Det føler jeg også litt! Holdt på å lage en tråd her om dagen angående "feriedepresjon".

Sånn er det når vi er vant med å gå på adrenalin :-)

Dere har mange like tanker, kanskje dere må komme dere på en blind date? Dvs. etter at "issomethingwrong" evt. er blitt singel

Når det er sagt tror jeg det er ganske vanlig å føle at ting ikke er perfekt. En må bare lære seg å fokusere på det som er bra i stedet for det som ikke er det. Og både i jobb og i forhold bør ting være topp i mellom - om ikke hele tiden.

Endret 3. juli 2014 av Xtra

[ISW]

Dere har mange like tanker, kanskje dere må komme dere på en blind date? Dvs. etter at "issomethingwrong" evt. er blitt singel .

Hehe det hadde vært noe

[cilie]

Er issomethingwrong en han?

 

Jeg er nemlig veldig heterofil  Og så har jeg en mann

[ISW]

Er issomethingwrong en han?

 

Jeg er nemlig veldig heterofil  Og så har jeg en mann

Det er jeg. Men jeg har også kjæreste så du kan være trygg

[cilie]

Det er jeg. Men jeg har også kjæreste så du kan være trygg

Hehe

 

Greit å vite at du er en han - og greit med tråder som ikke bare omhandler tung psykiatri!!

 

Her er det 5 uker ferie til, så det er jo ennå håp om en ok sommer 2014.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har bare en kommentar på forholdet til partneren.

 

Tror det er urealistisk å finne en som er 100% perfekt etter ens egen smak.

Derfor er det viktig å skille mellom det som er helt sentralt i et forhold og det som er mer perifert.

Føler du at hun er DR? Kjenner du en sterk og dyp tiltrekning til henne? Vi du gå gjennom ild og vann for henne? Er det godt å krype inntil henne om kvelden? Liker du at hun legger hodet på fanget ditt og vil bli strøket over håret? Liker du alt dette som bare dere kan gjøre og som du ikke kan få av noen annen?

 

Da er det ikke så viktig om hun heller vil strikke enn å snakke om fluefisking eller den nye datamaskinen. Eller at hun ikke liker best i verden å gå på ski over Grønland med deg. Dette er fine ting som en kan gjøre med gode venner - det må ikke være kjæresten.

[cilie]

Har bare en kommentar på forholdet til partneren.

 

Tror det er urealistisk å finne en som er 100% perfekt etter ens egen smak.

Derfor er det viktig å skille mellom det som er helt sentralt i et forhold og det som er mer perifert.

Føler du at hun er DR? Kjenner du en sterk og dyp tiltrekning til henne? Vi du gå gjennom ild og vann for henne? Er det godt å krype inntil henne om kvelden? Liker du at hun legger hodet på fanget ditt og vil bli strøket over håret? Liker du alt dette som bare dere kan gjøre og som du ikke kan få av noen annen?

 

Da er det ikke så viktig om hun heller vil strikke enn å snakke om fluefisking eller den nye datamaskinen. Eller at hun ikke liker best i verden å gå på ski over Grønland med deg. Dette er fine ting som en kan gjøre med gode venner - det må ikke være kjæresten.

Men er det ikke samtidig det her med interesser osv, som man gjerne vil dele med en partner? Ha de gode felles samtalene, planene osv? Hvis seiling feks er "livet", så er det vanskelig å dele livet med en som heller vil til Mallorca hver ferie? For det seksuelle kan vel dabbe av hos enhver etter mange år?

[Legacy]

Har bare en kommentar på forholdet til partneren.

 

Tror det er urealistisk å finne en som er 100% perfekt etter ens egen smak.

Derfor er det viktig å skille mellom det som er helt sentralt i et forhold og det som er mer perifert.

Føler du at hun er DR? Kjenner du en sterk og dyp tiltrekning til henne? Vi du gå gjennom ild og vann for henne? Er det godt å krype inntil henne om kvelden? Liker du at hun legger hodet på fanget ditt og vil bli strøket over håret? Liker du alt dette som bare dere kan gjøre og som du ikke kan få av noen annen?

 

Da er det ikke så viktig om hun heller vil strikke enn å snakke om fluefisking eller den nye datamaskinen. Eller at hun ikke liker best i verden å gå på ski over Grønland med deg. Dette er fine ting som en kan gjøre med gode venner - det må ikke være kjæresten.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg har vært gift i 18 år. Vi har ulike hobbyer og interesser og det går helt fint. Jeg tror ikke noen par kan si at til enhver tid er alt 100%, det er urealistisk. Så til trådstarter så synes jeg 80% hørtes bra ut. Til NHD må jeg si jeg ble utrolig lettet over å høre at det er normalt å ville ligge i fanget å bli kost med. Jeg trodde jeg var veldig barnslig og " needy" som vil det ganske ofte.

[ISW]

Har bare en kommentar på forholdet til partneren.

 

Tror det er urealistisk å finne en som er 100% perfekt etter ens egen smak.

Derfor er det viktig å skille mellom det som er helt sentralt i et forhold og det som er mer perifert.

Føler du at hun er DR? Kjenner du en sterk og dyp tiltrekning til henne? Vi du gå gjennom ild og vann for henne? Er det godt å krype inntil henne om kvelden? Liker du at hun legger hodet på fanget ditt og vil bli strøket over håret? Liker du alt dette som bare dere kan gjøre og som du ikke kan få av noen annen?

 

Da er det ikke så viktig om hun heller vil strikke enn å snakke om fluefisking eller den nye datamaskinen. Eller at hun ikke liker best i verden å gå på ski over Grønland med deg. Dette er fine ting som en kan gjøre med gode venner - det må ikke være kjæresten.

Takk for godt svar.

Svaret er vel ja til det meste her. Men det er ikke perfekt, men som du sier, det blir det vel aldri :-)