HVorfor oppfører jeg meg sånn?

[Katt-ja]

Ikke la noen innbille deg at dette var verre enn du selv følte det. Dine følelser er din virkelighet.

Hmm. Kan det brukes "motsatt" også, liksom? At hvis en bagatell skjer, og en person av en eller annen (sprø) grunn føler at det var en grusom handling, så er det det som betyr noe? Ikke hvorvidt det faktisk var en gal handling? Jeg føler vel ikke helt at du pleier å råde folk til å takle ting sånn heller

Det sagt, er jeg faktisk litt enig (oh - dette føles ille) med Staff som jo mener at opphaussingen av hvor ille en voldtekt er, ikke akkurat hjelper offeret (á la "livet hennes er ødelagt"). Jeg er ikke så mye enig ellers i det Staff sier, altså.

[Gjest Xtra]

Det er litt min feil, det ville jo aldri skjedd dersom jeg hadde vært litt mer intim av meg. Hadde jeg vært litt mer kosete, ønsket sex ofte/daglig som normale mennesker hadde jo han ikke sett behovet for å gjøre det mens jeg sov. Det kan ikke være særlig greit for han å være med en som meg, han ba jo aldri om det. 

 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

Her tar du feil. Uansett om dette kalles voldtekt eller ikke er det på ingen måte din feil. Ingen har lov til å ta seg til rette på den måten, uansett.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hmm. Kan det brukes "motsatt" også, liksom? At hvis en bagatell skjer, og en person av en eller annen (sprø) grunn føler at det var en grusom handling, så er det det som betyr noe? Ikke hvorvidt det faktisk var en gal handling? Jeg føler vel ikke helt at du pleier å råde folk til å takle ting sånn heller

Det sagt, er jeg faktisk litt enig (oh - dette føles ille) med Staff som jo mener at opphaussingen av hvor ille en voldtekt er, ikke akkurat hjelper offeret (á la "livet hennes er ødelagt"). Jeg er ikke så mye enig ellers i det Staff sier, altså.

Har startet en ny tråd om dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Det er litt min feil, det ville jo aldri skjedd dersom jeg hadde vært litt mer intim av meg. Hadde jeg vært litt mer kosete, ønsket sex ofte/daglig som normale mennesker hadde jo han ikke sett behovet for å gjøre det mens jeg sov. Det kan ikke være særlig greit for han å være med en som meg, han ba jo aldri om det. 

 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

 

Nei, det er ikke din feil. Han har krenket deg, og det er meget stygt. Jeg er glad for at du ikke opplever det som en voldtekt.

[AnonymBruker]

 

Og det er relevant fordi?

Anonymous poster hash: 00e76...175

 

Fordi hun var klar over hva som foregikk og ved valget å si høyt og tydelig at dette ønsker jeg ikke ville ikke dette skjedd. 

Anonymous poster hash: 4fe9f...204

[AnonymBruker]

 

Fordi hun var klar over hva som foregikk og ved valget å si høyt og tydelig at dette ønsker jeg ikke ville ikke dette skjedd. 

Anonymous poster hash: 4fe9f...204

 

 

Det er ikke alltid det er ett valg å kunne si fra eller ikke der og da, om sånt kommer så overrumplende på en (sier ikke at det er tilfelle med trådstarter). Å ikke forstå det, er med på å legge ytterligere skyldfølelse på uskyldige. 

 

Om man tar seg til rette med ett sovende menneske, må man i det minste sørge for å ha samtykke til at det er greit, på forhånd. 

Anonymous poster hash: 00e76...175

[AnonymBruker]

 

Fordi hun var klar over hva som foregikk og ved valget å si høyt og tydelig at dette ønsker jeg ikke ville ikke dette skjedd. 

Anonymous poster hash: 4fe9f...204

 

 

Jeg er TS: 

 

Jeg vet jeg burde sagt ifra   Jeg har ingen grunn til å forklare hvorfor jeg ikke gjorde det heller, jeg bare stivnet helt. Jeg klarte på en måte ikke å si ifra, selv om ikke det er noen unnskyldning..

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

[XbellaX]

 

Jeg er TS: 

 

Jeg vet jeg burde sagt ifra   Jeg har ingen grunn til å forklare hvorfor jeg ikke gjorde det heller, jeg bare stivnet helt. Jeg klarte på en måte ikke å si ifra, selv om ikke det er noen unnskyldning..

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

 

 

Det er en helt normal reaksjon. Mange klarer ikke annet enn å ligge stille og vente til alt er over. Dine reaksjoner er normale, og det er faktisk fortsatt ikke din feil. 

[Madelenemie]

Det er helt normalt å ha et ønske om sex i et kjærlighetsforhold. Å sgs aldri ha ønske om sex med kjæresten sin er meget unormalt.

 

Med så ulike behov/ønske  for intimitet og sex er jeg sikker på at forholdet deres ikke har noen fremtid. Det kan dere like godt ta konsekvensen av med en gang.

 

Du trenger nok å bearbeide ditt eget forhold til intimitet før du på nytt kan gå inn i et forhold til en mann. Det er ikke normalt å føle at en må rense seg etter at en har vært sammen med kjæresten sin.

Hei!

Jeg er også ganske sikker på det, så et godt råd.

Som du skriver tror jeg du elsker din kjæreste, da gi slipp på han, smerten av savnet går over.

Ellers kan du ende opp med dyp sorg, sorg over å ikke møte et fint menneskes behov, vi er slik at vi har ulike behov for intimitet , det er ikke noe bedre eller dårligere ved noen av de to ting, men man gjør klokt i å forholde seg rasjonelt til realiteten.

[AnonymBruker]

 

Det er ikke alltid det er ett valg å kunne si fra eller ikke der og da, om sånt kommer så overrumplende på en (sier ikke at det er tilfelle med trådstarter). Å ikke forstå det, er med på å legge ytterligere skyldfølelse på uskyldige. 

 

Om man tar seg til rette med ett sovende menneske, må man i det minste sørge for å ha samtykke til at det er greit, på forhånd. 

Anonymous poster hash: 00e76...175

 

Det er ikke min hensikt å legge skylden på noen som helst. Men hun sov ikke og med det kunne situasjonen vært unngått om hun hadde gitt uttrykk for at det ikke var okei. Nå klarte hun ikke det og slik er det. 

 

Jeg synes imidlertid at ts burde ta seg en prat med det mennesket hun lever med om dette. Jeg forstår ikke at man kan forvente av en viril mann at han skal ha antennene ute i den grad at han forstår at hun har det slik hun har det. Ved å prate om det kan de i felleskap unngå slike situasjoner i fremtiden i stedet for at hun skal ikle seg ekstra tøy og ligge med pute mellom bena om natten fordi hun erngster seg for at dette skal skje igjen. Hun beskriver sin partner i svært positive ordelag og jeg kan med det ikke forstå at det var hans hensikt å skade henne på noe vis. 

 

 

Anonymous poster hash: 4fe9f...204

[AnonymBruker]

 

Jeg er TS: 

 

Jeg vet jeg burde sagt ifra   Jeg har ingen grunn til å forklare hvorfor jeg ikke gjorde det heller, jeg bare stivnet helt. Jeg klarte på en måte ikke å si ifra, selv om ikke det er noen unnskyldning..

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

 

Du behøver ikke forklare eller unnskylde. Du har det tydelig vanskelig. Har du formidlet dette tydelig til din partner? Om ikke, er det kanskje på tide at dere tar en prat om hvordan du faktisk har det i forhold til sex og intimitet? 

Anonymous poster hash: 4fe9f...204

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter.. 

 

Jeg vil begynne med å takke dere alle for svar! Jeg vil beklage for at jeg ikke har kommet med særlig fornuftige svar, men har klart å ta meg litt sammen nå, så skal prøve å komme med et litt mer konstuktivt innlegg. 

 

Den siste tiden har vært utrolig tubulent, jeg har gått fra å elske dette menneske til å ikke helt vite hva jeg føler lenger. Jeg sier ikke at jeg hater han, langt ifra, men føler ikke helt det samme lenger. 

Følelsene mine er helt ute og kjører og jeg føler så mange ting på en gang. 

 

1. Jeg ser det er mange her som tror han er samboeren min, det er ikke tilfelle. Jeg ser at jeg i hovedinnlegget har skrevet på en slik måte at det enklest tolkes dit at vi bor i lag, men det gjør vi ikke. Jeg hadde vært bortreist på jobb, men reiste hjem til familien hans hvor han befant seg på ferie. Ikke at det gjør det at jeg ikke ønsket sex noe bedre altså. 
2. Jeg har snakket med han og kan si at han ikke lenger er min kjæreste for de av dere som var bekymret for det. Det var aldri min hensikt å holde han tilbake seksuelt, jeg har nok bare ikke forstått at det for de fleste er det mest sentrale. Jeg valgte å ikke nevne noe om den hendelsen, men heller ha fokuset på mitt problem med intimitet. Han mente dette ikke var noe problem for han, at vi kunne klare å komme fram til en felles løsning, men vi er altfor ulike.
3. Jeg har lest alle meldingene i både denne og den andre tråden og skjønner at jeg må være veldig unormal og mest sannsynlig syk. For meg føltes det bare ikke som et "bonusnummer", selv om det var ment som det. Jeg har bare reagert negativt, føler meg litt usikker og skammer meg mye.
4. Håper fastlegen reagerer som du sier Gargamel! 
5. Det gjør det litt greiere å vite at mange reagerer på samme måte, takk XbellaX! 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

[AnonymBruker]

Jeg vil takke deg også Dr. Dahl!  Det føles ikke som en voldtekt 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

[headrace]

Herregud, jeg holdt på å få helt fnatt av å lese denne tråden...!

 

Hodet mitt koker over av så utrolig mange tanker og følelser når jeg ser både denne historien og hvordan folk (mr. Psykolog her også til en viss grad inkludert for å være helt ærlig) reagerer, nå må jeg få det ut..:

 

Først og fremst, veldig bra hvis du ikke opplevde dette som en voldtekt! Det er jo dette som avgjør til slutt.

Men ta med i betraktninga at mange (meg selv inkludert) muligens ville kunne oppleve nøyaktig samme situasjon rent hendelsesmessig, men hatt en helt annen opplevelse av hva det var som skjedde. Personlig ville jeg følt dette som en voldtekt, på det enkle grunnlag at du sa nei tidligere, og ikke hadde sex du valgte å ha selv på det tidspunktet (å "fryse" er jo som noen sa tidligere her en kjent reaksjon, det gjør det ikke mer frivillig av den grunn.)

Hadde jeg ikke hatt lyst til å ha sex i denne situasjonen (du sa jo til og med nei tidligere, og ingenting peker til at du skal ha skifta mening fordi du sovna, det henger jo ikke på greip), og jeg hadde frøset helt og ikke greid å si nei, ville jeg følt dette som en voldtekt selv om jeg, som kjenner min partner og samboer, veit at hadde jeg havna i denne situasjonen, hadde det i så fall vært fordi han trodde jeg var våken.

 

(Må legge til at jeg har snakka om lignende ting med samboeren, så han er klar over at jeg ikke hadde syntes det var greit. Selv sier han at å ha sex med en sovende person ville føltes som voldtekt for ham personlig, så er jo ikke mye aktuelt for oss som par at denne situasjonen skulle oppstått.)

 

MEN det at jeg hadde opplevd det som en voldtekt, betyr ikke at jeg nødvendigvis ville sett på ham som en voldtektsmann.

Ettersom jeg i mitt tilfelle ville vært sikker på at han trodde jeg var våken (i ditt tilfelle at han ikke ville deg noe vondt), ville jeg tilgitt ham for det han gjorde (altså voldtekten) fordi det var basert på en misforståelse av grenser, og fordi jeg hadde følt meg SIKKER på at han ikke ville gjort det samme hvis han var klar over hva han faktisk gjorde (i mitt tilfelle hvis han hadde vært klar over at jeg var våken, i ditt tilfelle hvis han hadde vært klar over at det ikke var helt greit for deg). Men det gjør ikke min voldtekt mindre valid, for det.

Det at man ikke har en voldtektsmann, betyr i slike tilfeller ikke at man ikke har opplevd en voldtekt, mener jeg.

Det blir litt som at hvis en person ender opp med å ved et uhell skade kompisen så alvorlig at han dør, gjør ikke denne hendelsen nødvendigvis personen til en morder.

Men vi må alle være enige om at kompisen er like død uansett.

 

**Grunnen til at jeg skriver alt dette:

 

Jeg blir litt bekymra for deg, trådstarter. På en måte føler jeg meg ikke helt sikker på om du sier at du ikke ble voldtatt basert på at du føler at du selv hadde skyld i det, og at du (i hvert fall tidligere) følte at dette kommer til å gjenspeile på ham; at du automatisk sier noe stygt om ham hvis du hadde sagt noe sånt.

Ettersom opplevelsen avgjør, og din opplevelse var å "fryse", lurer jeg litt på hva det kan ha vært som ga deg denne reaksjonen hvis du ikke opplevde dette som et overgrep/voldtekt.

 

Det virker også som du kanskje har med deg noen ting i bagasjen som kan gjøre deg ekstra utsatt for å ta skade av slike hendelser (synes jeg), og da tenker jeg i hvert fall at du burde prøve så godt du kan å være helt sikker på hva du føler rundt hva som skjedde før du "bestemmer" deg. Ikke for at du skal anmelde eller gjøre noe annet med det, men fordi jeg tenker at psyken har godt av å få "rydda på plass" hendelser man opplever skremmende.

 

Du sier at du sov i mer klær og med pute mellom beina. Dette, for meg, lyser jo nettopp at du er redd for at traumet (voldtekt eller ikke, høres ut som du ble litt traumatisert uansett) skal gjenta seg, dvs. det må faktisk ha vært et traume å være redd for i utgangspunktet.

 

Du sier du føler skyld og skam; igjen typisk for folk som har opplevd overgrep. Og opplever man overgrep tidlig i livet uten å få bearbeida det, kan reaksjoner og følelser fra tidligere forsterke traumatisering, skam- og skyldfølelse om man skulle bli utsatt for noe liknende seinere i livet.

Kanskje ingen trenger å ta skylda for dette. Ikke du i hvert fall, kanskje ikke heller ham. Det må ikke være noen sin feil, men det betyr ikke at det ikke har skjedd.

 

Og om du er sikker på at dette ikke var en voldtekt for deg, betyr jo ikke det at du skal ta dine evt. reaksjoner på hendelsen noe mindre seriøst, du trenger jo ikke tenke på reaksjonene som reaksjoner på en voldtekt, men heller på en situasjon i livet. For jeg synes det virker som du reagerer litt, men det kan hende jeg tar feil.

 

Til slutt (selv om de fleste nok har slutta å lese for ei stund sida;P) MÅ jeg bare si at jeg synes det er helt jævlig at enkelte her inne avfeier ikke bare denne historien, men kommer med generelle uttalelser som får det til å høres ut som voldtekt i forhold og ekteskap ikke forekommer, og at det heller er "snerpete" kvinnfolk det handler om.

 

Hadde du hatt mulighet til å si nei eller gjøre noe kan jo ingen vite hvorvidt du hadde valgt å si ifra eller hvordan ekskjæresten din evt. hadde reagert på det. Folk har blitt dømt for voldtekt i tilfeller der ofre har "frøset" før, det har ingenting med saken å gjøre hvis personen selv opplevde voldtekt (noe jeg må understreke at jeg er klar over at trådstarter IKKE føler).

 

Dette ble alt for langt.

kjære trådstarter: lykke til både med denne situasjonen og med å finne ut hvordan du kan takle ditt forhold til sex og nærhet på en måte som gjør at du får det lettere! Alle gode ønsker til deg!

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter..  Jeg vil begynne med å takke dere alle for svar! Jeg vil beklage for at jeg ikke har kommet med særlig fornuftige svar, men har klart å ta meg litt sammen nå, så skal prøve å komme med et litt mer konstuktivt innlegg.  Den siste tiden har vært utrolig tubulent, jeg har gått fra å elske dette menneske til å ikke helt vite hva jeg føler lenger. Jeg sier ikke at jeg hater han, langt ifra, men føler ikke helt det samme lenger. Følelsene mine er helt ute og kjører og jeg føler så mange ting på en gang.  

• Jeg ser det er mange her som tror han er samboeren min, det er ikke tilfelle. Jeg ser at jeg i hovedinnlegget har skrevet på en slik måte at det enklest tolkes dit at vi bor i lag, men det gjør vi ikke. Jeg hadde vært bortreist på jobb, men reiste hjem til familien hans hvor han befant seg på ferie. Ikke at det gjør det at jeg ikke ønsket sex noe bedre altså. 
• Jeg har snakket med han og kan si at han ikke lenger er min kjæreste for de av dere som var bekymret for det. Det var aldri min hensikt å holde han tilbake seksuelt, jeg har nok bare ikke forstått at det for de fleste er det mest sentrale. Jeg valgte å ikke nevne noe om den hendelsen, men heller ha fokuset på mitt problem med intimitet. Han mente dette ikke var noe problem for han, at vi kunne klare å komme fram til en felles løsning, men vi er altfor ulike.
• Jeg har lest alle meldingene i både denne og den andre tråden og skjønner at jeg må være veldig unormal og mest sannsynlig syk. For meg føltes det bare ikke som et "bonusnummer", selv om det var ment som det. Jeg har bare reagert negativt, føler meg litt usikker og skammer meg mye.
• Håper fastlegen reagerer som du sier Gargamel! 
• Det gjør det litt greiere å vite at mange reagerer på samme måte, takk XbellaX! 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

Jeg har tenkt en del på deg.

Selv om jeg reagerte når de skriver at det er voldtekt og han kan få flere års fengsel på det, så betyr ikke det at din opplevelse av dette er mindre viktig.

Jeg forstår at du har gjort forholdet slutt. Håper det er på grunn av at du selv føler at dere ikke har nok å bygge videre på, og at det ikke er på grunn av at du vil gi han frihet til mere sex. Før var det mindre vanlig med sex tidlig i forholder, og mange ventet til de var gift. De hadde likevel ikke et fattigere forhold selv om de ikke hadde sex. Et godt forhold er mye mer enn sex.

Når jeg leser dine kraftigere reaksjoner på dette så tenker jeg at du enten ikke er moden for sex ennå, noe jeg tror flere ikke er når de føler seg presset til det. Eller at du har opplevd ting før som gjør at du reagerer slik. Det er uansett ikke din feil.

Håper det blir forstått rett det jeg prøver å få frem her, for jeg har vært litt overasket hvordan enkelte misforstår det jeg har skrevet. Det er kanskje jeg som ikke klarer å få alt frem.

Anonymous poster hash: 232e1...46f

[tjohei1]

Hei Dr. Dahl/andre,  Jeg vet egentlig ikke om dette passer innenfor psykiarti, men jeg begynner å tro at det er noe galt med meg psykisk, derfor jeg stiller spørsmålet mitt her. Jeg beklager også hvis dette er upassende, da må dere bare slette det! Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med i ett år. Han er en veldig snill gutt, virkelig en svigermors drøm. Han studerer, har en jobb ved siden av og hjelper til med det som trengs.  Problemet er at han også har et eldig stort behov for intimitet, ett behov jeg ikke har. Han ønsker helst samleie hver eneste dag og er veldig kosete sånn ellers. Jeg på den andre siden har aldri hatt det sånn, han er faktisk den første jeg i det hele tatt har ligget med. For meg blir det egentlig ubehagelig og når han blir spesielt kosete og needy føler jeg et veldig stort behov for å trekke meg unna. Han blir nesten ekkel for meg. Jeg har begynt å tenke at jeg kanskje kan være aseksuell eller lignende? Jeg har også store behov for å vaske meg grundig, skrubber meg rett og slett helt rød i dusjen, etter samleie.  Her om dagen hadde jeg vært bortreist noen dager pga. jobb og orket bare ikke å ha sex. Dette tror jeg gjorde han veldig lei seg og muligens litt desperat. Han bestemte seg ihvertfall for å ha sex med meg etter jeg sovnet, jeg våknet mens dette holdt på. Jeg ble så redd av dette, stivnet helt til, men klarte heldigvis å late som jeg sov gjennom det hele. Etter han hadde sovnet gikk jeg i dusjen og bare gråt. Denne hendelsen har ikke akkurat hjulpet meg til å bli mer kosete, heller motsatt. Nå sover jeg i mer klær enn bare undertøyet dersom jeg sover med han og har gjerne en pute eller lignende mellom beina. Jeg engster meg sånn for at det skal skje igjen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg reagerer så sterkt på det, han er jo kjærsten min tross alt.  Det jeg lurer på er om jeg kanskje kan ha en diagnose eller lignende som gjør meg lite kosete og ikke har de behovene for seksuell kontakt som andre har? Jeg synes det blir ubehagelig og jeg er en voksen kvinne, så burde ikke reagere sånn. Er det noe jeg kan gjøre for å endre på dette? Vennlig hilsen meg Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

Det han gjorde med deg kalles sovevoldtekt. Ta kontakt med dixi hvis du trenger støtte.

[Anonymvon]

Hmm. Kan det brukes "motsatt" også, liksom? At hvis en bagatell skjer, og en person av en eller annen (sprø) grunn føler at det var en grusom handling, så er det det som betyr noe? Ikke hvorvidt det faktisk var en gal handling? Jeg føler vel ikke helt at du pleier å råde folk til å takle ting sånn heller

Det sagt, er jeg faktisk litt enig (oh - dette føles ille) med Staff som jo mener at opphaussingen av hvor ille en voldtekt er, ikke akkurat hjelper offeret (á la "livet hennes er ødelagt"). Jeg er ikke så mye enig ellers i det Staff sier, altså.

Folk opplever ting forskjellig.

Her om dagen snakket jeg med en venn og han ble vekket av at hans kjæreste som holdt på med ham mens han sov. Så våknet han.

Etterpå snakket han og jeg hvor heldig han var og at vi begge kunne gjerne tenke oss å bli "voldtatt" av kjæresten. Så vi opplever ting annerledes.

[tjohei1]

Folk opplever ting forskjellig.

Her om dagen snakket jeg med en venn og han ble vekket av at hans kjæreste som holdt på med ham mens han sov. Så våknet han.

Etterpå snakket han og jeg hvor heldig han var og at vi begge kunne gjerne tenke oss å bli "voldtatt" av kjæresten. Så vi opplever ting annerledes.

Ja, men i dette tilfellet dreier det seg om en som ikke er interessert i sex og som derfor ikke ønsker det og det ender opp med at kjæresten påtvinger seg det han ikke får mens personen sover. Jeg tror de færreste synes at det er greit at noen holder på med dem mens de sover. Det skal jo være frivillig. Noen ganger vil man og noen ganger ikke. Hvordan kan man vite om den andre vil når han/hun sover?

[AnonymBruker]

Folk opplever ting forskjellig.

Her om dagen snakket jeg med en venn og han ble vekket av at hans kjæreste som holdt på med ham mens han sov. Så våknet han.

Etterpå snakket han og jeg hvor heldig han var og at vi begge kunne gjerne tenke oss å bli "voldtatt" av kjæresten. Så vi opplever ting annerledes.

 

 

Ja, men i dette tilfellet dreier det seg om en som ikke er interessert i sex og som derfor ikke ønsker det og det ender opp med at kjæresten påtvinger seg det han ikke får mens personen sover. Jeg tror de færreste synes at det er greit at noen holder på med dem mens de sover. Det skal jo være frivillig. Noen ganger vil man og noen ganger ikke. Hvordan kan man vite om den andre vil når han/hun sover?

 

Det er garantert mange som ikke har noe imot at kjæresten gjør slikt mens man sover. Jeg setter pris på slikt selv. Men det er ikke de som gjerne vil dette handler om, det handler om å ha respekt for at noen ikke vil. 

Anonymous poster hash: 00e76...175

[Madelenemie]

Det er garantert mange som ikke har noe imot at kjæresten gjør slikt mens man sover. Jeg setter pris på slikt selv. Men det er ikke de som gjerne vil dette handler om, det handler om å ha respekt for at noen ikke vil.

Anonymous poster hash: 00e76...175

Hei!

Ja det er viktig!

Enten må sånt være avklart og trygt ellers risikerer man at det oppleves som overgrep .

Jeg kunne aldri gjort slik mot et sovende menneske, for meg handler det om individualitet, om at mine grenser som menneske ikke stopper i et forhold.

Jeg er meg, en annen er seg, man blir aldri ett!!

Det er tull og lite realitetsorientert.

Best har man det om man er trygg og stødig i seg selv og finner roen der.

Med andre mennesker kommuniserer man, med ord, uten avtalte forhold, blir det mye konflikter.

Løgn er enda et aspekt . Jeg har lite tro på at menneske med dets naturlige rammer/grenser, egentlig har det bra med å ikke få fred og ro som hverdagsnettene gir enhver av oss.