HVorfor oppfører jeg meg sånn?

[AnonymBruker]

Dette var litt av en tråd..

 

Når det er sagt vil jeg også si at ingenting er din feil TS. Jeg synes det er veldig leit at du måtte oppleve dette, spesielt da du allerede før hadde et problem med intimitet! Synes det er flott at du har valgt å oppsøke hjelp, en psykolog kan hjelpe deg med mye av det du sliter med. 

 

Ønsker deg alt godt! 

Anonymous poster hash: f22a1...ab9

[AnonymBruker]

 

Hei Dr. Dahl/andre, 

 

Jeg vet egentlig ikke om dette passer innenfor psykiarti, men jeg begynner å tro at det er noe galt med meg psykisk, derfor jeg stiller spørsmålet mitt her. Jeg beklager også hvis dette er upassende, da må dere bare slette det!

 

Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med i ett år. Han er en veldig snill gutt, virkelig en svigermors drøm. Han studerer, har en jobb ved siden av og hjelper til med det som trengs. 

 

Problemet er at han også har et eldig stort behov for intimitet, ett behov jeg ikke har. Han ønsker helst samleie hver eneste dag og er veldig kosete sånn ellers. Jeg på den andre siden har aldri hatt det sånn, han er faktisk den første jeg i det hele tatt har ligget med. For meg blir det egentlig ubehagelig og når han blir spesielt kosete og needy føler jeg et veldig stort behov for å trekke meg unna. Han blir nesten ekkel for meg. Jeg har begynt å tenke at jeg kanskje kan være aseksuell eller lignende? Jeg har også store behov for å vaske meg grundig, skrubber meg rett og slett helt rød i dusjen, etter samleie. 

 

Her om dagen hadde jeg vært bortreist noen dager pga. jobb og orket bare ikke å ha sex. Dette tror jeg gjorde han veldig lei seg og muligens litt desperat. Han bestemte seg ihvertfall for å ha sex med meg etter jeg sovnet, jeg våknet mens dette holdt på. Jeg ble så redd av dette, stivnet helt til, men klarte heldigvis å late som jeg sov gjennom det hele. Etter han hadde sovnet gikk jeg i dusjen og bare gråt. Denne hendelsen har ikke akkurat hjulpet meg til å bli mer kosete, heller motsatt. Nå sover jeg i mer klær enn bare undertøyet dersom jeg sover med han og har gjerne en pute eller lignende mellom beina. Jeg engster meg sånn for at det skal skje igjen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg reagerer så sterkt på det, han er jo kjærsten min tross alt. 

 

Det jeg lurer på er om jeg kanskje kan ha en diagnose eller lignende som gjør meg lite kosete og ikke har de behovene for seksuell kontakt som andre har? Jeg synes det blir ubehagelig og jeg er en voksen kvinne, så burde ikke reagere sånn. Er det noe jeg kan gjøre for å endre på dette?

 

Vennlig hilsen meg

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

 

 Du kan spørre sexologen her inne. Det er kanskje et bedre forum for dette. Det at du har behov for å vaske deg kan kanskje indikere at du har vært utsatt for overgrep tidligere? Han er tydeligvis ikke svigemors drøm likevel. Kvitt deg med han hvis han ikke kan akseptere dine grenser. På den andre siden kan man ikke være kjærester hvis man ikke vil ha sex. Jeg er heller ikke seksuell og kvier meg for å finne en kjæreste selv om jeg gjerne vil ha en.

Anonymous poster hash: 4955e...f51

[tjohei1]

 

Jeg er også overasket over flere norske lover.  Skal alle par og ektefeller i fengsel som har sex men den de har liggende på siden av seg mens de sover, og kanskje tidligere på kvelden ikke hadde lyst, så tror jeg at det skal bli trangt på norske fengsler. Det var verken snakk om vold eller motstand her.

Anonymous poster hash: 232e1...46f

 

Det kalles seksuell vold å ligge med noen når du vet at hun ikke vil, noe som han her visste. At lignende skjer i forhold er trist for den som blir utsatt for det, men det sies jo at det er store mørketall når det gjelder voldtekt, kanskje fordi den som blir utsatt for det tross alt er glad i vedkommende. Hun reagerte med å stivne og late som om det ikke skjedde fordi hun ble så redd. Det ser jeg på som en sjokkreaksjon. At hun senere gråter i dusjen viser at hun har vært utsatt for et overgrep. Dette var ikke noe hun ville!

Endret 7. juli 2014 av tjohei1

[Gjest gjesteleser]

Jeg viste denne tråden til min samboer gjennom flere år. Vi har et godt sexliv, har ofte sex daglig og gjerne flere ganger på en dag. Hans første reaksjon var at "dette er jo et overgrep!". Han sa at han aldri kunne hatt sex med meg mens jeg sov eller når jeg ikke hadde lyst, hva slags glede får man vel av det? Å ha sex med kjæresten sin handler jo om nærhet og følelser også, ikke bare stimulering/utløsning. Han vil jo se på meg, ta på meg, og ikke minst se og høre at jeg nyter, ellers er det jo ikke noe fint. Han syns det var en ussel ting å gjøre, når kjæresten din bare kunne brukt hånda og fått samme resultat.

 

Samme om du velger å kalle det et overgrep/ voldtekt eller bare ønsker å ikke tenke på det mer, reaksjonene dine her viser at du ikke har det greit med det som har skjedd. Jeg håper du får god hjelp av en kompetent psykolog, jeg tror du vil se annerledes på det når du får litt avstand til det.

[AnonymBruker]

Det kalles seksuell vold å ligge med noen når du vet at hun ikke vil, noe som han her visste. At lignende skjer i forhold er trist for den som blir utsatt for det, men det sies jo at det er store mørketall når det gjelder voldtekt, kanskje fordi den som blir utsatt for det tross alt er glad i vedkommende. Hun reagerte med å stivne og late som om det ikke skjedde fordi hun ble så redd. Det ser jeg på som en sjokkreaksjon. At hun senere gråter i dusjen viser at hun har vært utsatt for et overgrep. Dette var ikke noe hun ville!

Jeg er fremdeles overasket over alt som kalles voldtekt.  I et tidligere innlegg her kommer det frem at det gjelder all sovesex. Jeg har tidligere skrevet hva jeg tenker i dette tilfellet, og jeg mener på ingen måte at det som har skjedd er greit.  Men jeg kan likevel ikke se på det som voldtekt, og det forstår jeg ikke TS heller gjør.  Men jeg har kanskje misforstått hva ordet betyr. 

 

Men som jeg har skrevet tidligere så tror jeg mange unge blir presset til for tidlig sex.  Både fra partner og venner.  Jeg leste en sexolog som skrev at par burde ha sex ved andre date.  Det er kanskje ikke så rart om presset blir for stort for enkelte. 

Anonymous poster hash: 232e1...46f

[AnonymBruker]

Herregud, jeg holdt på å få helt fnatt av å lese denne tråden...!

 

Hodet mitt koker over av så utrolig mange tanker og følelser når jeg ser både denne historien og hvordan folk (mr. Psykolog her også til en viss grad inkludert for å være helt ærlig) reagerer, nå må jeg få det ut..:

 

Først og fremst, veldig bra hvis du ikke opplevde dette som en voldtekt! Det er jo dette som avgjør til slutt.

Men ta med i betraktninga at mange (meg selv inkludert) muligens ville kunne oppleve nøyaktig samme situasjon rent hendelsesmessig, men hatt en helt annen opplevelse av hva det var som skjedde. Personlig ville jeg følt dette som en voldtekt, på det enkle grunnlag at du sa nei tidligere, og ikke hadde sex du valgte å ha selv på det tidspunktet (å "fryse" er jo som noen sa tidligere her en kjent reaksjon, det gjør det ikke mer frivillig av den grunn.)

Hadde jeg ikke hatt lyst til å ha sex i denne situasjonen (du sa jo til og med nei tidligere, og ingenting peker til at du skal ha skifta mening fordi du sovna, det henger jo ikke på greip), og jeg hadde frøset helt og ikke greid å si nei, ville jeg følt dette som en voldtekt selv om jeg, som kjenner min partner og samboer, veit at hadde jeg havna i denne situasjonen, hadde det i så fall vært fordi han trodde jeg var våken.

 

(Må legge til at jeg har snakka om lignende ting med samboeren, så han er klar over at jeg ikke hadde syntes det var greit. Selv sier han at å ha sex med en sovende person ville føltes som voldtekt for ham personlig, så er jo ikke mye aktuelt for oss som par at denne situasjonen skulle oppstått.)

 

MEN det at jeg hadde opplevd det som en voldtekt, betyr ikke at jeg nødvendigvis ville sett på ham som en voldtektsmann.

Ettersom jeg i mitt tilfelle ville vært sikker på at han trodde jeg var våken (i ditt tilfelle at han ikke ville deg noe vondt), ville jeg tilgitt ham for det han gjorde (altså voldtekten) fordi det var basert på en misforståelse av grenser, og fordi jeg hadde følt meg SIKKER på at han ikke ville gjort det samme hvis han var klar over hva han faktisk gjorde (i mitt tilfelle hvis han hadde vært klar over at jeg var våken, i ditt tilfelle hvis han hadde vært klar over at det ikke var helt greit for deg). Men det gjør ikke min voldtekt mindre valid, for det.

Det at man ikke har en voldtektsmann, betyr i slike tilfeller ikke at man ikke har opplevd en voldtekt, mener jeg.

Det blir litt som at hvis en person ender opp med å ved et uhell skade kompisen så alvorlig at han dør, gjør ikke denne hendelsen nødvendigvis personen til en morder.

Men vi må alle være enige om at kompisen er like død uansett.

 

**Grunnen til at jeg skriver alt dette:

 

Jeg blir litt bekymra for deg, trådstarter. På en måte føler jeg meg ikke helt sikker på om du sier at du ikke ble voldtatt basert på at du føler at du selv hadde skyld i det, og at du (i hvert fall tidligere) følte at dette kommer til å gjenspeile på ham; at du automatisk sier noe stygt om ham hvis du hadde sagt noe sånt.

Ettersom opplevelsen avgjør, og din opplevelse var å "fryse", lurer jeg litt på hva det kan ha vært som ga deg denne reaksjonen hvis du ikke opplevde dette som et overgrep/voldtekt.

 

Det virker også som du kanskje har med deg noen ting i bagasjen som kan gjøre deg ekstra utsatt for å ta skade av slike hendelser (synes jeg), og da tenker jeg i hvert fall at du burde prøve så godt du kan å være helt sikker på hva du føler rundt hva som skjedde før du "bestemmer" deg. Ikke for at du skal anmelde eller gjøre noe annet med det, men fordi jeg tenker at psyken har godt av å få "rydda på plass" hendelser man opplever skremmende.

 

Du sier at du sov i mer klær og med pute mellom beina. Dette, for meg, lyser jo nettopp at du er redd for at traumet (voldtekt eller ikke, høres ut som du ble litt traumatisert uansett) skal gjenta seg, dvs. det må faktisk ha vært et traume å være redd for i utgangspunktet.

 

Du sier du føler skyld og skam; igjen typisk for folk som har opplevd overgrep. Og opplever man overgrep tidlig i livet uten å få bearbeida det, kan reaksjoner og følelser fra tidligere forsterke traumatisering, skam- og skyldfølelse om man skulle bli utsatt for noe liknende seinere i livet.

Kanskje ingen trenger å ta skylda for dette. Ikke du i hvert fall, kanskje ikke heller ham. Det må ikke være noen sin feil, men det betyr ikke at det ikke har skjedd.

 

Og om du er sikker på at dette ikke var en voldtekt for deg, betyr jo ikke det at du skal ta dine evt. reaksjoner på hendelsen noe mindre seriøst, du trenger jo ikke tenke på reaksjonene som reaksjoner på en voldtekt, men heller på en situasjon i livet. For jeg synes det virker som du reagerer litt, men det kan hende jeg tar feil.

 

Til slutt (selv om de fleste nok har slutta å lese for ei stund sida;P) MÅ jeg bare si at jeg synes det er helt jævlig at enkelte her inne avfeier ikke bare denne historien, men kommer med generelle uttalelser som får det til å høres ut som voldtekt i forhold og ekteskap ikke forekommer, og at det heller er "snerpete" kvinnfolk det handler om.

 

Hadde du hatt mulighet til å si nei eller gjøre noe kan jo ingen vite hvorvidt du hadde valgt å si ifra eller hvordan ekskjæresten din evt. hadde reagert på det. Folk har blitt dømt for voldtekt i tilfeller der ofre har "frøset" før, det har ingenting med saken å gjøre hvis personen selv opplevde voldtekt (noe jeg må understreke at jeg er klar over at trådstarter IKKE føler).

 

Dette ble alt for langt.

kjære trådstarter: lykke til både med denne situasjonen og med å finne ut hvordan du kan takle ditt forhold til sex og nærhet på en måte som gjør at du får det lettere! Alle gode ønsker til deg!

 

Hei! Beklager altfor seint svar, jeg trodde ikke så mange fler kom til å kommentere etter mitt siste innlegg. Jeg setter allikvel virkelig stor pris på at du har tatt deg tid til å skrive et så langt og utfyllende svar! :-)

Følelsene og tankene mine er bare et rabalder for tiden, jeg er rett og slett litt usikker på meg selv. 

 

Jeg er nok litt redd for å si negative ting om han. Har alltid holdt oppe hans gode sider, muligens fordi venninnene mine aldri har likt han spesielt. Eksen min har en jobb som gjør at han tar i bruk hersketeknikker for å få frem sin sak. Dette benytter han seg også av og til av når han snakker med mine venninner eller meg. Han har litt lett for å snakke til meg som om jeg skulle være et lite barn som ikke vet stort, men det er jo bare en hersketeknikk. 

 

Det er litt vanskelig å se på det som en voldtekt, vet ikke helt hvorfor. Jeg har så vanskelig for å forstå at han ville skulle gjøre noe sånt mot meg og jeg har jo selv skyld, så det blir på en måte så vanskelig. 

 

Jeg var hos legen i dag faktisk, satt nesten og skalv på venteværelset, så nervøs var jeg. Når det var min tur vurderte jeg sterkt å bare si jeg hadde hadde en somatisk sykdom av noe slag, men hva ville hele vitsen vært da? Jeg klarte å snakke med henne og hun var så snill og forståelsesfull. Jeg begynte til og med å gråte litt, noe jeg absolutt aldri gjør. Er litt nervøs for hva hun tror om meg nå.

Hun var ikke i tvil om at jeg skulle henvises til psykolog og ba meg også komme til en ny time uken etter. Hun snakket om noe blodprøver hun mente det var lurt jeg tok osv., ikke vet jeg hva jeg skal testes for. Kanskje bare en rutinesjekk. 

 

Tusen takk for gode ønsker! Håper jeg blir en mer intim person etterhvert Jeg har ihvertfall vært hos legen. 

 

 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt en del på deg.

Selv om jeg reagerte når de skriver at det er voldtekt og han kan få flere års fengsel på det, så betyr ikke det at din opplevelse av dette er mindre viktig.

Jeg forstår at du har gjort forholdet slutt. Håper det er på grunn av at du selv føler at dere ikke har nok å bygge videre på, og at det ikke er på grunn av at du vil gi han frihet til mere sex. Før var det mindre vanlig med sex tidlig i forholder, og mange ventet til de var gift. De hadde likevel ikke et fattigere forhold selv om de ikke hadde sex. Et godt forhold er mye mer enn sex.

Når jeg leser dine kraftigere reaksjoner på dette så tenker jeg at du enten ikke er moden for sex ennå, noe jeg tror flere ikke er når de føler seg presset til det. Eller at du har opplevd ting før som gjør at du reagerer slik. Det er uansett ikke din feil.

Håper det blir forstått rett det jeg prøver å få frem her, for jeg har vært litt overasket hvordan enkelte misforstår det jeg har skrevet. Det er kanskje jeg som ikke klarer å få alt frem.

Anonymous poster hash: 232e1...46f

 

Så koselig at du har tenkt på meg! :-) 

 

Jeg var på grensen til å gjøre det slutt allerede før jeg starten denne tråden, vi har nok litt for ulike behov til å kunne få det fint sammen noen gang. Det var ikke så mye å bygge på akkurat og selv om det gjør vondt nå tror jeg vi begge vil få det bedre etterhvert. 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

[AnonymBruker]

 

 Du kan spørre sexologen her inne. Det er kanskje et bedre forum for dette. Det at du har behov for å vaske deg kan kanskje indikere at du har vært utsatt for overgrep tidligere? Han er tydeligvis ikke svigemors drøm likevel. Kvitt deg med han hvis han ikke kan akseptere dine grenser. På den andre siden kan man ikke være kjærester hvis man ikke vil ha sex. Jeg er heller ikke seksuell og kvier meg for å finne en kjæreste selv om jeg gjerne vil ha en.

Anonymous poster hash: 4955e...f51

 

 

Det har du nok rett i! 

Det har hendt mye som ikke har vært like heldig da jeg var yngre, men jeg har på en måte ikke tenkt at det skulle være en sammenheng. Har bare sett på meg selv som aseksuell (om det finnes) eller lignende. Hvis det henger sammen med tidligere opplevelser kan ihvertfall psykologen jeg skal til etterhvert hjelpe meg :-)

Vi er ikke lenger kjærester. 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

[AnonymBruker]

Jeg viste denne tråden til min samboer gjennom flere år. Vi har et godt sexliv, har ofte sex daglig og gjerne flere ganger på en dag. Hans første reaksjon var at "dette er jo et overgrep!". Han sa at han aldri kunne hatt sex med meg mens jeg sov eller når jeg ikke hadde lyst, hva slags glede får man vel av det? Å ha sex med kjæresten sin handler jo om nærhet og følelser også, ikke bare stimulering/utløsning. Han vil jo se på meg, ta på meg, og ikke minst se og høre at jeg nyter, ellers er det jo ikke noe fint. Han syns det var en ussel ting å gjøre, når kjæresten din bare kunne brukt hånda og fått samme resultat.

 

Samme om du velger å kalle det et overgrep/ voldtekt eller bare ønsker å ikke tenke på det mer, reaksjonene dine her viser at du ikke har det greit med det som har skjedd. Jeg håper du får god hjelp av en kompetent psykolog, jeg tror du vil se annerledes på det når du får litt avstand til det.

 

Takk for å du delte dette med meg! :-) 

 

Jeg satser på at det vil bli litt bedre når jeg får snakket med en psykolog. Jeg vet jo at samleie egentlig skal være en fin og intim ting mellom to mennesker og jeg ønsker å føle det samme som andre gjør. 

Jeg var hos legen i dag faktisk, klarte å fortelle henne en god del og hun var til stor hjelp. Hun har bestemt seg for å henvise meg videre og ønsker å gi meg en tett oppfølging fremover. 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

[frosken]

 

Jeg er trådstarter.. 

 

Jeg vil begynne med å takke dere alle for svar! Jeg vil beklage for at jeg ikke har kommet med særlig fornuftige svar, men har klart å ta meg litt sammen nå, så skal prøve å komme med et litt mer konstuktivt innlegg. 

 

Den siste tiden har vært utrolig tubulent, jeg har gått fra å elske dette menneske til å ikke helt vite hva jeg føler lenger. Jeg sier ikke at jeg hater han, langt ifra, men føler ikke helt det samme lenger. 

Følelsene mine er helt ute og kjører og jeg føler så mange ting på en gang. 

 

1. Jeg ser det er mange her som tror han er samboeren min, det er ikke tilfelle. Jeg ser at jeg i hovedinnlegget har skrevet på en slik måte at det enklest tolkes dit at vi bor i lag, men det gjør vi ikke. Jeg hadde vært bortreist på jobb, men reiste hjem til familien hans hvor han befant seg på ferie. Ikke at det gjør det at jeg ikke ønsket sex noe bedre altså. 
2. Jeg har snakket med han og kan si at han ikke lenger er min kjæreste for de av dere som var bekymret for det. Det var aldri min hensikt å holde han tilbake seksuelt, jeg har nok bare ikke forstått at det for de fleste er det mest sentrale. Jeg valgte å ikke nevne noe om den hendelsen, men heller ha fokuset på mitt problem med intimitet. Han mente dette ikke var noe problem for han, at vi kunne klare å komme fram til en felles løsning, men vi er altfor ulike.
3. Jeg har lest alle meldingene i både denne og den andre tråden og skjønner at jeg må være veldig unormal og mest sannsynlig syk. For meg føltes det bare ikke som et "bonusnummer", selv om det var ment som det. Jeg har bare reagert negativt, føler meg litt usikker og skammer meg mye.
4. Håper fastlegen reagerer som du sier Gargamel! 
5. Det gjør det litt greiere å vite at mange reagerer på samme måte, takk XbellaX! 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

 

Hei:-)

 

Jeg synes du har skrevet mye klokt i denne tråden. Slik jeg oppfatter deg så anser du hovedproblemet å være ditt manglende ønske om intimitet, og de negative følelsene dette vekker. I tillegg har du blitt utsatt for en handling fra din tidligere kjæreste som har gjort dette enda verre for deg. Jeg synes du skal holde fast ved ditt ønske om å få hjelp til å utforske nærmere hvorfor dette med intimitet er så vanskelig for deg; jeg tror dette vil kunne hjelpe deg i fremtiden mht å inngå et mer tilfredsstillende forhold til en mann.

 

Lykke til:-)

[AnonymBruker]

Hei:-)

 

Jeg synes du har skrevet mye klokt i denne tråden. Slik jeg oppfatter deg så anser du hovedproblemet å være ditt manglende ønske om intimitet, og de negative følelsene dette vekker. I tillegg har du blitt utsatt for en handling fra din tidligere kjæreste som har gjort dette enda verre for deg. Jeg synes du skal holde fast ved ditt ønske om å få hjelp til å utforske nærmere hvorfor dette med intimitet er så vanskelig for deg; jeg tror dette vil kunne hjelpe deg i fremtiden mht å inngå et mer tilfredsstillende forhold til en mann.

 

Lykke til:-)

 

hei! :-) 

 

Takk for det, det er alltid hyggelig å høre! Jeg har snakket med fastlegen min i dag og skal møte henne igjen om en uke. Planen er også at jeg skal henvises til en psykolog - så da håper jeg det blir en løsning på mine problemer. 

Tusen takk! :-)

 

PS: Jeg må bare beklage til dere alle for at jeg har skapt drama her inne, det var aldri min hensikt å gjøre det! 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg takker for "dramaet". Vi har fått spennende diskusjoner :-)

[AnonymBruker]

 

PS: Jeg må bare beklage til dere alle for at jeg har skapt drama her inne, det var aldri min hensikt å gjøre det! 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

 

 

Du har ingenting å unnskylde for. Jeg er nok en av/den som har skapt mest drama ut av dette, og jeg har dårlig samvittighet for det. Jeg er redd for at dette har gjort det verre for deg, det har ikke vært meningen. Jeg er glad for at du har vært hos lege, og håper du får god oppfølging fremover. Ingen har rett til å fortelle deg hvordan du skal oppleve situasjonen, og jeg håper du klarer å differensiere debatten og din situasjon. Jeg vil si unnskyld for alt oppstyret!

 

Lykke, lykke til fremover! 

 

 

Anonymous poster hash: 00e76...175

[XbellaX]

 

hei! :-) 

 

Takk for det, det er alltid hyggelig å høre! Jeg har snakket med fastlegen min i dag og skal møte henne igjen om en uke. Planen er også at jeg skal henvises til en psykolog - så da håper jeg det blir en løsning på mine problemer. 

Tusen takk! :-)

 

PS: Jeg må bare beklage til dere alle for at jeg har skapt drama her inne, det var aldri min hensikt å gjøre det! 

Anonymous poster hash: ec0d2...cbe

 

 

Dette er ikke i nærheten av drama men det er både sunt og trivelig med en god (og viktig) diskusjon!  

Jeg ønsker deg alt godt og er veldig glad du har en god fastlege som har henvist deg videre. 

[minimina2]

 .

Endret 9. juli 2014 av minimina2