Traumer - opplevd vs reelt

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Starter en ny tråd i stedet for å spore av en annen.

 

I traumefeltet er en mer opptatt av den subjektive opplevelsen enn av det objektive traumet. Dette gjelder når en ser tilbake på en hendelse som har skjedd.

 

Dette må ikke blandes sammen med angstlidelser hvor en har frykt for noe som skal/kan komme. Her må en prøve å korrigere følelsesbaserte feiltanker med mer sanne og objektive måter å vurdene situasjonen på.

 

Noen eksempler fra min egen praksis:

 

1. En kvinne på sydenferie blir utsatt for samleie mens hun er ruset på alkohol og valium. Selv synes hun det er litt ekkelt å tenke på, men tenker mer sånn at enten hun var åndelig til stede eller ikke, er ikke så mye å bråke om. Venninnene derimot maser enormt om at hun må være helt knust, at hun snarest må konsultere "krisepsykiater", hun må anmelde etc etc. Her kan venninnene lage større psykiske vansker for kvinnen enn overgriperen.

 

2. Et vennepar av meg med to barn opplever spontanabort i tredje svangerskap. Personalet på avdelingen er meget pågående om psykiske reaksjoner og sterkt press om psykiatrisk tilsyn. Presset blir så stort at hun skriver seg ut fra gyn før tiden. Hennes vurdering: Alle som tenker å få flere barn må vite at 25% av alle svangerskap ender i spontanabort.så det må en bare kalkulere inn. Det er helt normalt.

 

3. En voksen kvinne som hadde mistet sin far ble nærmest kommandert av sin helssøstervenninne til å snakke med psykiater. Årsak: Hun gråt for lite. Det kunne være farlig for den psykiske helsen i fremtiden. Psykiateren måtte hjelpe henne til å gråte. Kvinnen sier at det var svært trist, men naturlig å miste en gammel far. Hun oppfatter det ikke som et traume.

 

4. En kvinne på en bensinstasjon ble ranet av en mann med en lekepistol/softgun/replica. Hun opplevde dødsangst fordi hun trodde det var en ekte pistol. Opplevelsen teller. Det at en i ettertid vet at pistolen var fake, endrer ikke hennes opplevelse av livsfare under ranet.

[AnonymBruker]

Starter en ny tråd i stedet for å spore av en annen.

 

I traumefeltet er en mer opptatt av den subjektive opplevelsen enn av det objektive traumet. Dette gjelder når en ser tilbake på en hendelse som har skjedd.

 

Dette må ikke blandes sammen med angstlidelser hvor en har frykt for noe som skal/kan komme. Her må en prøve å korrigere følelsesbaserte feiltanker med mer sanne og objektive måter å vurdene situasjonen på.

 

Noen eksempler fra min egen praksis:

 

1. En kvinne på sydenferie blir utsatt for samleie mens hun er ruset på alkohol og valium. Selv synes hun det er litt ekkelt å tenke på, men tenker mer sånn at enten hun var åndelig til stede eller ikke, er ikke så mye å bråke om. Venninnene derimot maser enormt om at hun må være helt knust, at hun snarest må konsultere "krisepsykiater", hun må anmelde etc etc. Her kan venninnene lage større psykiske vansker for kvinnen enn overgriperen.

 

2. Et vennepar av meg med to barn opplever spontanabort i tredje svangerskap. Personalet på avdelingen er meget pågående om psykiske reaksjoner og sterkt press om psykiatrisk tilsyn. Presset blir så stort at hun skriver seg ut fra gyn før tiden. Hennes vurdering: Alle som tenker å få flere barn må vite at 25% av alle svangerskap ender i spontanabort.så det må en bare kalkulere inn. Det er helt normalt.

 

3. En voksen kvinne som hadde mistet sin far ble nærmest kommandert av sin helssøstervenninne til å snakke med psykiater. Årsak: Hun gråt for lite. Det kunne være farlig for den psykiske helsen i fremtiden. Psykiateren måtte hjelpe henne til å gråte.

 

4. En kvinne på en bensinstasjon ble ranet av en mann med en lekepistol/softgun/replica. Hun opplevde dødsangst fordi hun trodde det var en ekte pistol. Opplevelsen teller. Det at en i ettertid vet at pistolen var fake, endrer ikke hennes opplevelse av livsfare under ranet.

Jeg velger å være anonym nå. Jeg kjenner meg igjen i punkt 1. Jeg opplevde å bli voldtatt på sydenferie snydensfull... kan selvsagt ikke klandre min venninne som valgte å la noen fremmede kjøre oss hjem. Hun var vel like ung og "dum"...Jeg sovna i bilen og våknet av det.  Det var ikke noe dramatisk overgrep, og jeg var ikke edru, og klarte å stoppe det. og det har aldri plaget meg i ettertid. Har hatt andre ting å streve med som har plaget meg mer.

Så, veldig gjenkjennbart det NHD skriver. Ikke vits å gjøre det "verre" enn det det er. Iallfall for meg.

Anonymous poster hash: 81608...0d5

[XbellaX]

Starter en ny tråd i stedet for å spore av en annen.

 

I traumefeltet er en mer opptatt av den subjektive opplevelsen enn av det objektive traumet. Dette gjelder når en ser tilbake på en hendelse som har skjedd.

 

Dette må ikke blandes sammen med angstlidelser hvor en har frykt for noe som skal/kan komme. Her må en prøve å korrigere følelsesbaserte feiltanker med mer sanne og objektive måter å vurdene situasjonen på.

 

Noen eksempler fra min egen praksis:

 

1. En kvinne på sydenferie blir utsatt for samleie mens hun er ruset på alkohol og valium. Selv synes hun det er litt ekkelt å tenke på, men tenker mer sånn at enten hun var åndelig til stede eller ikke, er ikke så mye å bråke om. Venninnene derimot maser enormt om at hun må være helt knust, at hun snarest må konsultere "krisepsykiater", hun må anmelde etc etc. Her kan venninnene lage større psykiske vansker for kvinnen enn overgriperen.

 

 

Her beskriver du et relativt utdatert syn. Jeg er enig med deg i at vedkommende sin egen opplevelse av situasjonen er helt vesentlig. Det at man derimot erkjenner at dette var en voldtekt betyr ikke at offeret trenger å føle seg ”knust”, eller ”ødelagt”, eller ha venner som ”skriker om krisepsykiatri”.

Handlingen er straffbar, revende likegyldig om vedkommende ikke føler det som et stort problem.

 

Det er heller ikke graden av vold som skal avgjøre om voldtekten er reell eller ikke. En overfallsvoldtekt er ikke mer alvorlig enn en mann eller kvinne som uten samtykke forsyner seg av sin sovende eller alkohol-utslåtte kjæreste http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vi-graderer-ikke-voldtekt-7544810.html?pid=251#.U7aTHhaVuVg

 

De aller fleste oppegående menn klarer å forstå at dersom man ikke er i stand til å gi samtykke betyr ikke det at det er fritt frem. Canada hadde en kampanje i forbindelse med dette, sjekk gjerne ut http://www.theviolencestopshere.ca/dbtg.php

 

Sovevoldtekter kan ofte være langt vanskeligere å bearbeide fordi den kammen og skyldfølelsen (”jeg burde jo gitt ham sex”, ”Jeg burde jo sagt nei”) står så sentralt, ikke bare i offerets hodet, men og samfunnet http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--En-sovevoldtekt-kan-oppleves-like-ille-som-et-overfall-7546319.html#.U7aQwhaVuVh

 

 

I februar 2013 sendte Justis og beredskapsdep. på høring et forslag om endring i straffeloven § 192 slik at voldtekt også omfatter den som ”på annen måte har seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til handlingen”. http://www.nrk.no/nordnytt/johanne-til-kamp-mot-sovevoldtekt-1.11781134

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Voldtekt-er-voldtekt-Punktum-7544913.html#.U7aVBBaVuVg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kan tas ut offentlig tiltale i voldtekssaker.  Tror du påtalemyndigheten tar ut tiltale om fornærmede sier "Jeg stadfester de faktiske forhold, men oppfatter det ikke som en voldtekt" ?

[XbellaX]

Det kan tas ut offentlig tiltale i voldtekssaker.  Tror du påtalemyndigheten tar ut tiltale om fornærmede sier "Jeg stadfester de faktiske forhold, men oppfatter det ikke som en voldtekt" ?

 

 

 

Jeg tror at det menneskesynet du fremmer i tråden vedrørende sovevoldtekt er med på å gjøre det enda vanskeligere å stå frem og bli trodd for de kvinner og menn som har blitt rammet. Fordi ”det var jo bare litt kos”, ”du burde jo skjønne at”, gir næring til en skammen som allerede er altfor stor. Det er aldri offerets skyld, handlingen er straffbar.

 

Og selv om lovbruddet har hendt og man erkjenner at det har skjedd er en straffbar handling, betyr ikke det at hverken offeret eller omgangskretsen har et spesielt behov for å bli hysterisk.

 

Man skal som utenforstående være varsom med å bagatellisere. Vedkommende som har vært utsatt skal selv få lov til å bestemme hvordan personen selv ønsker å håndtere det i fremtiden. Om det betyr at personen ikke ønsker å tillegge hendelsen stor vekt, eller ønsker å skaffe seg psykologisk hjelp og anmeldelse er opp til hver enkelt. Men vi som samfunn skal, og spesielt i den første fasen, være grådig forsiktig med å ”snakke bort” hendelsens alvorlighet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ser at vi er uenig. Jeg står fast ved det jeg tidligere har skrevet, og det handler om denne konkrete saken. Ikke om "sovevoldtekter" generelt.

[XbellaX]

Jeg ser at vi er uenig. Jeg står fast ved det jeg tidligere har skrevet, og det handler om denne konkrete saken. Ikke om "sovevoldtekter" generelt.

 

Jeg får leve med det. Synet ditt vil forandre seg, det finnes fortsatt håp :-)

[Gjest Gargamel]

Litt på siden, men jeg kom på en "pussighet" fra USA:

 

Det er ikke uvanlig at bøller truer til seg lunsjpengene til medelever. Vanligvis blir dette sett på som guttestreker. I noen tilfeller har offeret anmeldt dette til politiet, og bølla har blitt dømt for ran. Det er ikke noe moro å bli dømt for ran i USA, så jeg tror noen ungdommer får seg et sjokk.

 

Jeg tror mange som blir dømt for sovevoldtekt ikke forstår alvoret i det de gjør. Det var en 18-åring som fikk 2,5 års fengsel for å ha befølt ei jente som var full og sov. De to hadde hatt frivillig sex flere ganger før. Saken skapte litt diskusjon i media. Det eneste beviset var hans egen forklaring. Jenta husket ikke engang overgrepet, men følte at noe hadde skjedd. Jeg tenker han hadde holdt kjeft om han skjønte hva han snakket seg inn i.

[AnonymBruker]

Utsatt for samleie??

Anonymous poster hash: f9a74...52a

[AnonymBruker]

Jeg tror at det menneskesynet du fremmer i tråden vedrørende sovevoldtekt er med på å gjøre det enda vanskeligere å stå frem og bli trodd for de kvinner og menn som har blitt rammet. Fordi ”det var jo bare litt kos”, ”du burde jo skjønne at”, gir næring til en skammen som allerede er altfor stor. Det er aldri offerets skyld, handlingen er straffbar.

 

Og selv om lovbruddet har hendt og man erkjenner at det har skjedd er en straffbar handling, betyr ikke det at hverken offeret eller omgangskretsen har et spesielt behov for å bli hysterisk.

 

Man skal som utenforstående være varsom med å bagatellisere. Vedkommende som har vært utsatt skal selv få lov til å bestemme hvordan personen selv ønsker å håndtere det i fremtiden. Om det betyr at personen ikke ønsker å tillegge hendelsen stor vekt, eller ønsker å skaffe seg psykologisk hjelp og anmeldelse er opp til hver enkelt. Men vi som samfunn skal, og spesielt i den første fasen, være grådig forsiktig med å ”snakke bort” hendelsens alvorlighet.

Jeg har blitt mer og mer sjokkert etter hvert som jeg leser om hva som blir kalt voldtekt.  Hvis jeg gikk alene langs vegen og ble overfalt og voldtatt av en ukjent mann, kan ikke opplevelsen på noen måter sammenlignes med om jeg våknet av at mannen min hadde sex med meg. Hvis vi har et lovverk som ikke klarer å se forskjell på det så er det et sykt lovverk.  Dette blir to ytterpunkter.  Det finnes nok mange situasjoner mellom det.  Og her tror jeg det kommer litt inn det som NHD skriver, at det er hvordan kvinnen selv opplever det. 

 

Det finnes sikkert en del sovevoldtekter.  Men her vil også opplevelsen bli forskjellig om det er en mann du aldri har hatt sex med eller om det er en mann du har jevnlig sex med. Jeg har all respekt for kvinner som opplever voldtekt at dette er en veldig vond opplevelse.  Men hvis vi gjør alt om til voldtekt uten å se hvordan kvinnen selv opplever det så er jeg redd vi gjør det bare verre for kvinnen. 

Anonymous poster hash: 8258d...9de

[AnonymBruker]

 

Jeg har blitt mer og mer sjokkert etter hvert som jeg leser om hva som blir kalt voldtekt.  Hvis jeg gikk alene langs vegen og ble overfalt og voldtatt av en ukjent mann, kan ikke opplevelsen på noen måter sammenlignes med om jeg våknet av at mannen min hadde sex med meg. Hvis vi har et lovverk som ikke klarer å se forskjell på det så er det et sykt lovverk.  Dette blir to ytterpunkter.  Det finnes nok mange situasjoner mellom det.  Og her tror jeg det kommer litt inn det som NHD skriver, at det er hvordan kvinnen selv opplever det. 

 

Det finnes sikkert en del sovevoldtekter.  Men her vil også opplevelsen bli forskjellig om det er en mann du aldri har hatt sex med eller om det er en mann du har jevnlig sex med. Jeg har all respekt for kvinner som opplever voldtekt at dette er en veldig vond opplevelse.  Men hvis vi gjør alt om til voldtekt uten å se hvordan kvinnen selv opplever det så er jeg redd vi gjør det bare verre for kvinnen. 

Anonymous poster hash: 8258d...9de

 

 

Dette skal jeg lære sønnene mine. Å ha sex med din kjæreste er en rettighet du har. Du trenger ikke noe samtykke fra henne. Glem hva loven sier, den er syk. 

 

Anonymous poster hash: e5b72...b85

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Partnere bør sørge for å ha gjensidig, skriftlig underskrevet "samtykkeerklæring" slik at bonusnummer ikke rammes av straffeloven.

 

Seriøst er jeg sikker på at denne meningsløse tulleregelen snart blir endret. Kollega Synnøve Bratli kom med et godt utspill om dette.

 

For øvrig skulle ikke denne tråden handle om "sovevoldtekt", men om det subjektive vs det objektive ved mulige traumer.

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere våknet av at min mann har hatt sex med meg, har også vært så full at jeg nesten var bedøvd og han hadde sex med meg. Ser ikke på det som voldtekt.

Anonymous poster hash: b60ce...f7b

[AnonymBruker]

 

Dette skal jeg lære sønnene mine. Å ha sex med din kjæreste er en rettighet du har. Du trenger ikke noe samtykke fra henne. Glem hva loven sier, den er syk. 

 

Anonymous poster hash: e5b72...b85

 

Hvor har jeg skrevet at sex er en rettighet de har med kjæresten.  Skal jeg si min mening der så er det en fordel om alle unge venter med sex til de finner den de vil leve sammen med.  Men med det har jeg få enig med meg.

 

Lovverket er sykt hvis det ikke klarer å skille mellom de to situasjonene jeg beskrev.  Det betyr ikke at guttene kan ta seg til rette akkurat som de vil.  Men det må heller ikke bli slik at ektefeller må skrive under kontrakt før de har sex. For slik jeg har forstått det her, så risikerer mannen å bli anmeldt for voldtekt hvis han ikke har bevis på at konen samtykket.

Anonymous poster hash: 8258d...9de

[XbellaX]

 

Dette skal jeg lære sønnene mine. Å ha sex med din kjæreste er en rettighet du har. Du trenger ikke noe samtykke fra henne. Glem hva loven sier, den er syk. 

 

Anonymous poster hash: e5b72...b85

 

 

Du har skjønt det. Det skal være fritt frem og det er helt ok. Dette er signalet vi sender til de kvinner og menn som blir utsatt.

 

 http://www.aftenposten.no/meninger/article7546426.ece#.U7bH3xaVuVi

[XbellaX]

 

Jeg har tidligere våknet av at min mann har hatt sex med meg, har også vært så full at jeg nesten var bedøvd og han hadde sex med meg. Ser ikke på det som voldtekt.

Anonymous poster hash: b60ce...f7b

 

 

Hvilken normal mann vil synes at det er ok å ha sex med sin kone som er så dødrukken at hun ikke klarer å samtykke, eller nyte? Jeg kjenner ikke slike menn og det synes jeg egentlig er helt ok. 

[XbellaX]

 

Jeg har blitt mer og mer sjokkert etter hvert som jeg leser om hva som blir kalt voldtekt.  Hvis jeg gikk alene langs vegen og ble overfalt og voldtatt av en ukjent mann, kan ikke opplevelsen på noen måter sammenlignes med om jeg våknet av at mannen min hadde sex med meg. Hvis vi har et lovverk som ikke klarer å se forskjell på det så er det et sykt lovverk.  Dette blir to ytterpunkter.  Det finnes nok mange situasjoner mellom det.  Og her tror jeg det kommer litt inn det som NHD skriver, at det er hvordan kvinnen selv opplever det. 

 

Det finnes sikkert en del sovevoldtekter.  Men her vil også opplevelsen bli forskjellig om det er en mann du aldri har hatt sex med eller om det er en mann du har jevnlig sex med. Jeg har all respekt for kvinner som opplever voldtekt at dette er en veldig vond opplevelse.  Men hvis vi gjør alt om til voldtekt uten å se hvordan kvinnen selv opplever det så er jeg redd vi gjør det bare verre for kvinnen. 

Anonymous poster hash: 8258d...9de

 

 

Det er nok ikke to ytterpunkter. Det kan være enda vanskeligere å bære en sovevoldtekt enn en overfallsvoldtekt, fordi "hele samfunnet" forstår hvor grusomt en overfallsvoldtekt er. Alle har sympati, alle vil gi støtte om du våger å være åpen. Er du åpen om at var for full, eller lå og sov, vel da burde du jo strengt tatt vite bedre.

 

Det er ikke graden av vold som avgjør dette. 

[AnonymBruker]

Du har skjønt det. Det skal være fritt frem og det er helt ok. Dette er signalet vi sender til de kvinner og menn som blir utsatt.

 

 http://www.aftenposten.no/meninger/article7546426.ece#.U7bH3xaVuVi

Jeg har ikke lest et eneste innlegg her, der noen gir signaler om at de mener at det er fritt frem.  Hvor finner jeg det innlegget?

 

 

Anonymous poster hash: 8258d...9de

[AnonymBruker]

Det er nok ikke to ytterpunkter. Det kan være enda vanskeligere å bære en sovevoldtekt enn en overfallsvoldtekt, fordi "hele samfunnet" forstår hvor grusomt en overfallsvoldtekt er. Alle har sympati, alle vil gi støtte om du våger å være åpen. Er du åpen om at var for full, eller lå og sov, vel da burde du jo strengt tatt vite bedre.

 

Det er ikke graden av vold som avgjør dette. 

Tenker du her på to som lever i lag, eller en mann de ikke vanligvis har sex med?

Anonymous poster hash: 8258d...9de

[XbellaX]

 

Jeg har ikke lest et eneste innlegg her, der noen gir signaler om at de mener at det er fritt frem.  Hvor finner jeg det innlegget?

 

 

Anonymous poster hash: 8258d...9de

 

 

Det er vel strengt tatt det vi sier når denne typen voldtekt blir bagatellisert og ikke ansett som en "virkelig voldtekt". Anbefaler deg å lese litteratur av Anne Bitsch fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning om du virkelig ønsker å lære mer om hvor steilt disse påstandene står i samfunnet.