Traumer - opplevd vs reelt

[Madelenemie]

Jeg lurer på om det var NHDs poeng. Hvis en jente har blitt voldtatt og ikke tar det så ille, så trenger ikke vi andre å overdramatisere det og overbevise henne at hun må bli lei seg og traumatisert.

Hei!

Det tror jeg også var hans poeng:-)

[Gjest Gargamel]

Jeg lurer på om det var NHDs poeng. Hvis en jente har blitt voldtatt og ikke tar det så ille, så trenger ikke vi andre å overdramatisere det og overbevise henne at hun må bli lei seg og traumatisert.

Det er jeg helt enig i. Samtidig ser jeg ikke noe feil i å minne om hva norsk lov sier om å ligge med noen som sover. Jeg ser ingen motsetning mellom de tingene.

[Madelenemie]

Det er jeg helt enig i. Samtidig ser jeg ikke noe feil i å minne om hva norsk lov sier om å ligge med noen som sover. Jeg ser ingen motsetning mellom de tingene.

Hei!

:-D

Er du litt lik din avatar?

Jeg er lik min:-) så bare lurte, i så fall er du søt.

Jeg er ikke kulerund med gult fjes og solbriller...men jeg er veldig solbrillete, fordi liker ikke øyekontakt, og er nesten alltid i godt humør, inni meg, jeg ler fort, for det er så mye som er komisk rundt meg. Jeg har ledd så mye denne uken, av tegninger, og kommentarer m.m. Men det er jo min egen humorgreie, det er sjelden andre forstår hva som er så gøy, men gøy er det jo likevel. Indre humor muligens. Vet ikke om Asperger trekk, tror ikke, for de med Asperger mangler vist humor i følge diagnosemanualen, , men jeg har mye humor!

Fint å bare være vanlig, og dessuten er det jo veldig min egen humorgreie, det er få andre enn jeg selv som har det så morsomt.

[slabbedask]

Vet ikke om Asperger trekk, tror ikke, for de med Asperger mangler vist humor i følge diagnosemanualen,

 

Vet ikke om det stemmer. Men tror man ofte har litt sær og rar humor.

[Madelenemie]

Vet ikke om det stemmer. Men tror man ofte har litt sær og rar humor.

Hei!

:-D ok

Det har jeg jo da:-) mest jeg som ler.

Ler ikke når andre ler, da tenker jeg på hvorfor de ler?

Endret 6. juli 2014 av Madelenemie

[Gjest Gargamel]

Hei!

:-D

Er du litt lik din avatar?

Jeg er lik min:-) så bare lurte, i så fall er du søt.

Jeg er ikke kulerund med gult fjes og solbriller...men jeg er veldig solbrillete, fordi liker ikke øyekontakt, og er nesten alltid i godt humør, inni meg, jeg ler fort, for det er så mye som er komisk rundt meg. Jeg har ledd så mye denne uken, av tegninger, og kommentarer m.m. Men det er jo min egen humorgreie, det er sjelden andre forstår hva som er så gøy, men gøy er det jo likevel. Indre humor muligens. Vet ikke om Asperger trekk, tror ikke, for de med Asperger mangler vist humor i følge diagnosemanualen, , men jeg har mye humor!

Fint å bare være vanlig, og dessuten er det jo veldig min egen humorgreie, det er få andre enn jeg selv som har det så morsomt.

Jeg er en evig optimist akkurat som prærieulven som aldri gir opp å fange "Bippe Stankelbein". Jeg tror alltid at ting helst vil gå bra på en eller annen måte, selv om jeg har ting å slite med. Det var derfor jeg valgte en smilende ulv. Bortsett fra smilet er det ikke godt å si hvor mye jeg ligner.

[Gjest denvakreblomsten]

Starter en ny tråd i stedet for å spore av en annen.

 

I traumefeltet er en mer opptatt av den subjektive opplevelsen enn av det objektive traumet. Dette gjelder når en ser tilbake på en hendelse som har skjedd.

 

Dette må ikke blandes sammen med angstlidelser hvor en har frykt for noe som skal/kan komme. Her må en prøve å korrigere følelsesbaserte feiltanker med mer sanne og objektive måter å vurdene situasjonen på.

 

Noen eksempler fra min egen praksis:

 

1. En kvinne på sydenferie blir utsatt for samleie mens hun er ruset på alkohol og valium. Selv synes hun det er litt ekkelt å tenke på, men tenker mer sånn at enten hun var åndelig til stede eller ikke, er ikke så mye å bråke om. Venninnene derimot maser enormt om at hun må være helt knust, at hun snarest må konsultere "krisepsykiater", hun må anmelde etc etc. Her kan venninnene lage større psykiske vansker for kvinnen enn overgriperen.

 

2. Et vennepar av meg med to barn opplever spontanabort i tredje svangerskap. Personalet på avdelingen er meget pågående om psykiske reaksjoner og sterkt press om psykiatrisk tilsyn. Presset blir så stort at hun skriver seg ut fra gyn før tiden. Hennes vurdering: Alle som tenker å få flere barn må vite at 25% av alle svangerskap ender i spontanabort.så det må en bare kalkulere inn. Det er helt normalt.

 

3. En voksen kvinne som hadde mistet sin far ble nærmest kommandert av sin helssøstervenninne til å snakke med psykiater. Årsak: Hun gråt for lite. Det kunne være farlig for den psykiske helsen i fremtiden. Psykiateren måtte hjelpe henne til å gråte. Kvinnen sier at det var svært trist, men naturlig å miste en gammel far. Hun oppfatter det ikke som et traume.

 

4. En kvinne på en bensinstasjon ble ranet av en mann med en lekepistol/softgun/replica. Hun opplevde dødsangst fordi hun trodde det var en ekte pistol. Opplevelsen teller. Det at en i ettertid vet at pistolen var fake, endrer ikke hennes opplevelse av livsfare under ranet.

Tror jeg forstår poenget. Jeg selv hater det og synes sånn " omsorg" er kvalmende. Heldigvis har jeg opplevd lite av dette selv, men sett andre bli plassert i offerrolle og dullet med.

Samtidig må kvinnen i punkt 4 få oppleve forståelse og hjelp for det hun opplevde, og andre som har opplevd traumer trenger å bli respektert for det. Det er ikke alltid bare å tenke positivt og legge ptsd bak seg.

Sånn dulling og offeretempling er ikke seriøs behandling for ptsd. Synes jeg hvertfall. Men det er i forb med behandling for ptsd jeg fikk mitt første møte med sånn dulling.

[villakulla]

hei

da vil jeg gjerne fortelle om en episode som hendte meg for halv annet år siden.(prøve å korte ned)

hadde vært på byen med en god veninne,gikk hjem til henne for å fortsette festen.samboeren hennes,en kamerat og en tredje veninne var og med.sent på natten våkner jeg og føler noe er galt,jeg har buksa nede og har ett teppe over meg.er helt alene,tenker at alt ikke er som det skal men kler på meg og begynner å gå hjem. historien kunne endt her,og jeg hadde vel adri tenkt så mye på hva som skjedde (tror jeg,men kan ikke være sikker)

borti veien sitter hun (en bekjent) og venter på bussen.vi begynner å snakke,hun har ligget på den andre sofaen med ryggen til.lydene hun har hørt gjorde at hun trodde vi "holdt på" og at jeg var med på dette.

da ble jeg bare helt satt ut for jeg ville aldri rotet med en veninnes mann, pga mange ting,bl.annet;ble misbrukt som liten og har ikke hatt sex på over 10 år.var veldig full,hadde 39 i feber og rett og slett komatøs nesten.

det ender opp med at hun ringer politiet selv om jeg trygler om at hun ikke må gjøre det,for det kommer ingenting godt ut av det.

korter ned nå;alt blir ett helvete med avhør,voldtektmottak osv. går gjennom rettsak,han blir dømt. alt har raknet for meg etter denne episoden,og var det opp til meg hadde jeg aldri anmeldt. så ja i noen tilfeller er det bedre å bare la livet gå videre. (endte opp med flashbacks fra barndommen,alt kom tilbake, opphold på psyk. og det verste av alt;han anket,dette fikk jeg vite etter 5 mnd når jeg trodde alt var over og jeg skulle få komme meg videre. så nå må jeg grue meg til ny rettsak i september!!!  skulle gjerne vært foruten dette og treger ihjel på at jeg ikke bare gikk en annen vei hjem!!

[Madelenemie]

Jeg er en evig optimist akkurat som prærieulven som aldri gir opp å fange "Bippe Stankelbein". Jeg tror alltid at ting helst vil gå bra på en eller annen måte, selv om jeg har ting å slite med. Det var derfor jeg valgte en smilende ulv. Bortsett fra smilet er det ikke godt å si hvor mye jeg ligner.

Hei!

Hm

Da er vi like!

Jeg er selv optimist.

Det er det mye solid og god helsei

[frosken]

hei

da vil jeg gjerne fortelle om en episode som hendte meg for halv annet år siden.(prøve å korte ned)

hadde vært på byen med en god veninne,gikk hjem til henne for å fortsette festen.samboeren hennes,en kamerat og en tredje veninne var og med.sent på natten våkner jeg og føler noe er galt,jeg har buksa nede og har ett teppe over meg.er helt alene,tenker at alt ikke er som det skal men kler på meg og begynner å gå hjem. historien kunne endt her,og jeg hadde vel adri tenkt så mye på hva som skjedde (tror jeg,men kan ikke være sikker)

borti veien sitter hun (en bekjent) og venter på bussen.vi begynner å snakke,hun har ligget på den andre sofaen med ryggen til.lydene hun har hørt gjorde at hun trodde vi "holdt på" og at jeg var med på dette.

da ble jeg bare helt satt ut for jeg ville aldri rotet med en veninnes mann, pga mange ting,bl.annet;ble misbrukt som liten og har ikke hatt sex på over 10 år.var veldig full,hadde 39 i feber og rett og slett komatøs nesten.

det ender opp med at hun ringer politiet selv om jeg trygler om at hun ikke må gjøre det,for det kommer ingenting godt ut av det.

korter ned nå;alt blir ett helvete med avhør,voldtektmottak osv. går gjennom rettsak,han blir dømt. alt har raknet for meg etter denne episoden,og var det opp til meg hadde jeg aldri anmeldt. så ja i noen tilfeller er det bedre å bare la livet gå videre. (endte opp med flashbacks fra barndommen,alt kom tilbake, opphold på psyk. og det verste av alt;han anket,dette fikk jeg vite etter 5 mnd når jeg trodde alt var over og jeg skulle få komme meg videre. så nå må jeg grue meg til ny rettsak i september!!!  skulle gjerne vært foruten dette og treger ihjel på at jeg ikke bare gikk en annen vei hjem!!

Dette var vondt å lese. Håper ikke ankesaken blir altfor belastende for deg.

[villakulla]

Dette var vondt å lese. Håper ikke ankesaken blir altfor belastende for deg.

blir nok en kjempetøff tid i september ja,men kjenner meg litt forbannet og i og med at han anka når han vet han gjorde noe galt den kvelden (som bevisene og sier) så tror jeg må manne meg kraftig opp å la det stå til,forrige rettsak var jeg ett nervevrak for jeg grudde meg sånn. men har bestemt meg for å nyte livet og sommeren til det nærmer seg