Råd eller tips mottas gjerne

[AnonymBruker]

Beklager at dette ble langt.

 

Det er tungt. 4mnd etter at bv overtok barnet mitt. Jeg burde begynne se på meg selv og hvilke endringer jeg kan/bør/skal/må gjennomføre for å få dette tilbake, men jeg ser bare det negative, de destruktive løsningene jeg har på livet.

Jeg ser ikke mulighetene, jeg ser bare alt arbeidet jeg har å gå gjennom for endring. Men det ser helt håpløst ut.

Alle ser negativt på meg og snakker sikkert om meg bak min rygg. Jeg hører stadig vekk at enkelte personer snakker nedlatende om meg til andre.

Den ene personen kritiserer vekten min - ja den er altfor høy, men å påstå at jeg spiser for mye hele tiden er å ta litt hardt i. Jeg spiser usunt når jeg spiser  og ja, litt for mye innimellom- det er problemet, i tillegg til at Fluanxol og Seroquel ikke hjelper på denne vekten. eks. En Fjordlandmiddag, eller 4 pizzastykker, eller en porsjon grøt. Men jeg drikker endel da. Har jeg råd kjøper jeg cider og heller innpå. Det er ikke kalorifattig akkurat.

 

Jeg spiste bare litt igår-det var da jeg fikk greie på at jeg visstnok bare spiste snop og altfor mye ellers.

Jeg har ikke spist idag, bare drikki saft - ja, sukkerholdig.

Håper jeg går ned i vekt, så har denne xsvigermor mi noe hu skulle ha sagt...bare fordi hu har klart å slanke seg, betyr ikke at det er like lett for andre. Det synes ikke at hun har slanket seg, og ikke holder hun seg unna snop og brus heller. Kan være ord.

Ord sårer, selv om personene ikke snakker direkte til en. Jeg har nok folk rundt meg som videreformidler dette til meg - jeg synes det er greit å vite hvor jeg egentlig har folkene rundt meg...

 

Jeg sliter med en depresjon og de rundt meg vil ikke endre på medisinene mine. De mener det er andre ting som gjør at jeg er deprimert, at medisiner ikke vil løse denne. Men jeg blir i alle fall ikke bedre av det jeg står på nå, så hvis de ikke ser at medisiner kan hjelpe meg, kan jeg vel slutte på antidepressivaen og da. Den har ingen funksjon i alle fall.

 

Hvordan skal jeg trappe ned 20mg Cipralex?

først 10mg, så fem, deretter 0 ?Har ikke stått på denne så lenge..kanskje ett år eller noe rundt der.

Jeg har stått på denne før hvor jeg ikke merket virkning da heller.

Jeg har bare prøvd Cipramil, Cipralex og Wellbutrin. Sistnevnte sto jeg på over en veldig kort periode, sikkert ikke nok til at virkningen skulle slå inn. Var fastlegen som avslutta den behandlinga siden jeg ikke merket noe virkning på den tiden.

Denne har jeg lyst til å prøve på nytt, men siden de ikke ønsker prate om medisiner så får jeg gå i denne gjørma.

Jeg eier ikke lyst til å gjøre noe som helst, det er håpløst å leve, men samtidig holder jeg meg i live, for "alle" prater om hvordan barnet mitt vil ta det om jeg gjør det slutt.

Jeg vet hva jeg vil gjøre hvis jeg skal gjøre noe, jeg har bare ikke bestemt tidspunkt.

 

Noen råd eller gode tips eller noe?

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

[AnonymBruker]

Må bare legge til at jeg ikke bare spiser usunt, ingenting er bedre enn fruktsalat og salatblandinger. Grønnsaker til middagen er et must. Det jeg ser på som usunt er vel kanskje ikke det. Fjordland har flere gode og sunne middager.

Poserett - som chicken curry eller noe sånt.

Så det er ikke bare usunt det jeg inntar

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg treffer ofte personer som har opplevd omsorgsovertakelse så jeg skjønner at dette er vondt for deg.

 

Når jeg leser hele innlegget ditt, tror jeg at du enten har fått dårlig informasjon, eller så har du misforstått årsaken til at barnevernet har grepet inn.

 

Du skriver mye om mat og kosthold og dine problemer med dette. Til det kan jeg si at ingen mister omsorgen for barnet sitt bare pga overvekt. Det må være noe annet/mer som gjør at omsorgsovertakelsen skjedde. Har du ikke fått noe informasjon om dette? Hva står det i papirene fra Fylkesnemda?

 

Når du har lest begrunnelsen, kan du be fastlegen eller psykiatrisk sykepleier i kommunen, eller noen i barnevernet hjelpe deg å lage en plan som fører til at din omsorgsevne igjen blir slik at du kan få omsorgen for ditt/dine egne barn.

 

PS. Dette har ikke noe med deg å gjøre, men med de jeg møter i praksis. Dessverre er det mange som lever på en slik måte at målet om å få tilbake barna dessverre blir mer og mer fjernt.

[Madelenemie]

Jeg treffer ofte personer som har opplevd omsorgsovertakelse så jeg skjønner at dette er vondt for deg.

Når jeg leser hele innlegget ditt, tror jeg at du enten har fått dårlig informasjon, eller så har du misforstått årsaken til at barnevernet har grepet inn.

Du skriver mye om mat og kosthold og dine problemer med dette. Til det kan jeg si at ingen mister omsorgen for barnet sitt bare pga overvekt. Det må være noe annet/mer som gjør at omsorgsovertakelsen skjedde. Har du ikke fått noe informasjon om dette? Hva står det i papirene fra Fylkesnemda?

Når du har lest begrunnelsen, kan du be fastlegen eller psykiatrisk sykepleier i kommunen, eller noen i barnevernet hjelpe deg å lage en plan som fører til at din omsorgsevne igjen blir slik at du kan få omsorgen for ditt/dine egne barn.

PS. Dette har ikke noe med deg å gjøre, men med de jeg møter i praksis. Dessverre er det mange som lever på en slik måte at målet om å få tilbake barna dessverre blir mer og mer fjernt.

Hei!

Det er ikke dessverre at noen mister omsorg for egne barn!!!!!

Det er en bedrøvelig realitet .

Flere burde mistet omsorg for egne barn, og ts som tåkelegger dette inn I matprat er en av dem.

Hvis man hadde forholdt seg til fakta og også Ssbu i Oslo så ville både jeg og mange barn vært våre helvetes barndommer foruten.

Når barnepsykiatere mener barn bør tas ut av hjem bør dette følges uavhengig av hva miljøarbeidere måtte mene

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

^{For meg er det "dessverre" at slike situasjoner oppstår og at omsorgsovertakelse er nødvendig.}

[stjernestøv]

 

Beklager at dette ble langt.

 

Det er tungt. 4mnd etter at bv overtok barnet mitt. Jeg burde begynne se på meg selv og hvilke endringer jeg kan/bør/skal/må gjennomføre for å få dette tilbake, men jeg ser bare det negative, de destruktive løsningene jeg har på livet.

Jeg ser ikke mulighetene, jeg ser bare alt arbeidet jeg har å gå gjennom for endring. Men det ser helt håpløst ut.

Alle ser negativt på meg og snakker sikkert om meg bak min rygg. Jeg hører stadig vekk at enkelte personer snakker nedlatende om meg til andre.

Den ene personen kritiserer vekten min - ja den er altfor høy, men å påstå at jeg spiser for mye hele tiden er å ta litt hardt i. Jeg spiser usunt når jeg spiser  og ja, litt for mye innimellom- det er problemet, i tillegg til at Fluanxol og Seroquel ikke hjelper på denne vekten. eks. En Fjordlandmiddag, eller 4 pizzastykker, eller en porsjon grøt. Men jeg drikker endel da. Har jeg råd kjøper jeg cider og heller innpå. Det er ikke kalorifattig akkurat.

 

Jeg spiste bare litt igår-det var da jeg fikk greie på at jeg visstnok bare spiste snop og altfor mye ellers.

Jeg har ikke spist idag, bare drikki saft - ja, sukkerholdig.

Håper jeg går ned i vekt, så har denne xsvigermor mi noe hu skulle ha sagt...bare fordi hu har klart å slanke seg, betyr ikke at det er like lett for andre. Det synes ikke at hun har slanket seg, og ikke holder hun seg unna snop og brus heller. Kan være ord.

Ord sårer, selv om personene ikke snakker direkte til en. Jeg har nok folk rundt meg som videreformidler dette til meg - jeg synes det er greit å vite hvor jeg egentlig har folkene rundt meg...

 

Jeg sliter med en depresjon og de rundt meg vil ikke endre på medisinene mine. De mener det er andre ting som gjør at jeg er deprimert, at medisiner ikke vil løse denne. Men jeg blir i alle fall ikke bedre av det jeg står på nå, så hvis de ikke ser at medisiner kan hjelpe meg, kan jeg vel slutte på antidepressivaen og da. Den har ingen funksjon i alle fall.

 

Hvordan skal jeg trappe ned 20mg Cipralex?

først 10mg, så fem, deretter 0 ?Har ikke stått på denne så lenge..kanskje ett år eller noe rundt der.

Jeg har stått på denne før hvor jeg ikke merket virkning da heller.

Jeg har bare prøvd Cipramil, Cipralex og Wellbutrin. Sistnevnte sto jeg på over en veldig kort periode, sikkert ikke nok til at virkningen skulle slå inn. Var fastlegen som avslutta den behandlinga siden jeg ikke merket noe virkning på den tiden.

Denne har jeg lyst til å prøve på nytt, men siden de ikke ønsker prate om medisiner så får jeg gå i denne gjørma.

Jeg eier ikke lyst til å gjøre noe som helst, det er håpløst å leve, men samtidig holder jeg meg i live, for "alle" prater om hvordan barnet mitt vil ta det om jeg gjør det slutt.

Jeg vet hva jeg vil gjøre hvis jeg skal gjøre noe, jeg har bare ikke bestemt tidspunkt.

 

Noen råd eller gode tips eller noe?

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

 

Bare konsentrer deg om å bli frisk, da ordner det seg. Klem.

[AnonymBruker]

Takk for svar !

 

Jeg VET hvorfor jeg mistet omsorgen, og det er helt greit, grunnlaget for det er riktig!

Og jeg er glad for at barnet har et trygt og godt sted å være!

 

Jeg vet at litt av bekymringa var at jeg spiste så uregelmessig, og helst ikke i det hele tatt en periode- dette var noe enhet for spiseforstyrrelser sendte som bekymring til bv. Det og ser jeg som greit nok i ettertid.

 

Men depresjonen...den er det ingen som vil hjelpe meg med. Jeg føler meg ikke deprimert som grunn at barnet er borte. Jeg ble dårlig lenge før det! og som sagt er jeg veldig glad for at h*n ikke kunne bo hjemme lenger-jeg hadde bedt om hjelp derfra flere måneder i forkant av det som skjedde.

 

Jeg håper livet blir lettere etterhvert,det var jeg som frivillig sa meg villig til at de skulle ha omsorgen over en lengre periode.

 

Skulle bare ønske jeg fikk litt fri fra det depressive...litt fri fra ønsker om å gjøre destruktive ting..

Jeg ønsker å ha lyst til å gjøre noe positivt...

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

[AnonymBruker]

Hei!

Det er ikke dessverre at noen mister omsorg for egne barn!!!!!

Det er en bedrøvelig realitet .

Flere burde mistet omsorg for egne barn, og ts som tåkelegger dette inn I matprat er en av dem.

Hvis man hadde forholdt seg til fakta og også Ssbu i Oslo så ville både jeg og mange barn vært våre helvetes barndommer foruten.

Når barnepsykiatere mener barn bør tas ut av hjem bør dette følges uavhengig av hva miljøarbeidere måtte mene

Takk for den! Du kjenner meg ikke og den der var grov!!

Håper du en gang forstår hva du der har sagt!!!

 

Jeg tok opp flere problemstillinger i et og samme innelgg...at det tydeligvis blir feil er greit, men kom ikke å si at jeg burde miste omsorgen til mitt barn!!!! du kjenner ikke til NOE av saken!

Dessuten var det jeg som ønsket at barnet skulle fjernes fra hjemmet, da jeg ikke klarte gi dem omsorgen dette barnet trengte.

 

 

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

[Psykojenta]

 

Takk for den! Du kjenner meg ikke og den der var grov!!

Håper du en gang forstår hva du der har sagt!!!

 

Jeg tok opp flere problemstillinger i et og samme innelgg...at det tydeligvis blir feil er greit, men kom ikke å si at jeg burde miste omsorgen til mitt barn!!!! du kjenner ikke til NOE av saken!

Dessuten var det jeg som ønsket at barnet skulle fjernes fra hjemmet, da jeg ikke klarte gi dem omsorgen dette barnet trengte.

 

Endret 6. juli 2014 av Psykojenta

[AnonymBruker]

Trur ikke det hjelper uansett hva jeg skriver, blir feil uansett.

 

Men en ting er sikkert. Jeg burde heller tatt med mer om omsorgssituasjonen enn noe annet

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

[Madelenemie]

^{For meg er det "dessverre" at slike situasjoner oppstår og at omsorgsovertakelse er nødvendig.}

Hei!

Det er en realitet at slike situasjoner oppstår.

Og det burde være langt lavere grense for å fjerne barn fra deres biologiske foreldre.

Om det er dessverre, kommer jo an på hva du mener er dessverre?

At et vist ant av menneskearten ikke er kompetent i sin omsorgsrolle en en realitet, og ut i fra den forholder man seg,og utifrå den realitet må man foreta beslutninger, som idag preges av beslutningsvegring på foreldres vegne. Barn er ikke noe foreldre har rett/ eierskap på,

Takket være en prinsippfast psykiater skulle jeg vært omplassert, ( takk Gud om de hadde fulgt hans anbefaling) dessverre mente miljøarbeiderene og sosionomene rundt at stakkar foreldre....

Hadde jeg blitt omplassert til noe litt bedre, ville jeg vært ferdig med min akademiske utdanning og karriere langt tidligere. Og sluppet å forholde meg til tull og følelser og kaos.

Vi er mange barn som ville fått et bedre liv, om ikke våre biologiske foreldre ble sett, hørt, syntes synd på osv...

Prinsippfasthet er viktig

[AnonymBruker]

jeg mener fortsatt at jeg gjorde det rette og ba om hjelp til barnet, jeg så at jeg ikke var bra nok for det.

At barnevernet vegret seg for å gjøre noe, lot barnet bli hos meg som ustabil var ikke min feil. Hva skulle jeg gjort? Jeg tok kontakt MANGE ganger med dem uten at noe skjedde - jeg var faktisk letta da de fant en løsning på dette. Jeg ville ikke at barnet skulle oppleve en psyk mor som ikke klarte være 100% tilstede...

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

[Madelenemie]

jeg mener fortsatt at jeg gjorde det rette og ba om hjelp til barnet, jeg så at jeg ikke var bra nok for det.

At barnevernet vegret seg for å gjøre noe, lot barnet bli hos meg som ustabil var ikke min feil. Hva skulle jeg gjort? Jeg tok kontakt MANGE ganger med dem uten at noe skjedde - jeg var faktisk letta da de fant en løsning på dette. Jeg ville ikke at barnet skulle oppleve en psyk mor som ikke klarte være 100% tilstede...

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

Hei!

Det står respekt av det du gjorde,

Mange foreldre foretar egoistiske valg, friske som syke

Ansvarlighet er kanskje sammenhengende med samvittighet , der er mennesket ulikt utrustet .

[Bella Dotte]

Ja, jeg tror du trenger å samle deg litt. Det er ikke uvanlig å pendle mellom ytterligheter, men barn trenger stabilitet. En forelder som "drikker endel" er per definisjon ikke en stabil forelder. Utenom det har jeg ikke peiling på barneoppdragelse, men jeg vet litt om vektmestring, da jeg har gått igjennom et par sykluser med overvekt og vektnedgang og -oppgang selv. 

 

Drit i hva andre eventuelt sier bak din rygg, det har ikke du noe med. Hvis du ønsker å leve sunnere og gå ned i vekt, tar du tak i det selv. Det hjelper ikke å sulte seg halve dagen og så spise noe usunt. Du må ha i deg nok mat og sunn mat hver dag. Det har ingen hensikt å basere seg på håp her. Spiser du litt mindre enn du trenger for å holde vekta, og fortsetter dette noen uker eller måneder, går du ned i vekt, selv om du står på medisiner. Det er ren matte.

[AnonymBruker]

 

Ja, jeg tror du trenger å samle deg litt. Det er ikke uvanlig å pendle mellom ytterligheter, men barn trenger stabilitet. En forelder som "drikker endel" er per definisjon ikke en stabil forelder. Utenom det har jeg ikke peiling på barneoppdragelse, men jeg vet litt om vektmestring, da jeg har gått igjennom et par sykluser med overvekt og vektnedgang og -oppgang selv. 

 

Drit i hva andre eventuelt sier bak din rygg, det har ikke du noe med. Hvis du ønsker å leve sunnere og gå ned i vekt, tar du tak i det selv. Det hjelper ikke å sulte seg halve dagen og så spise noe usunt. Du må ha i deg nok mat og sunn mat hver dag. Det har ingen hensikt å basere seg på håp her. Spiser du litt mindre enn du trenger for å holde vekta, og fortsetter dette noen uker eller måneder, går du ned i vekt, selv om du står på medisiner. Det er ren matte.

 

Drikker en del er vel kanskje å ta litt hardt i, jeg gjorde det ikke før barnet flytta ut. Men det sa jeg heller ikke, blir masse fram og tilbake dette her.

 

Ja, jeg vet jeg må innta mindre enn jeg forbruker, det er rein logisk tenkning.

Jeg spiser som sagt ikke bare usunt, det er mye sunt også, men det er det usunne som er lettest å legge merke til.

Har begynt å spise ca 500-1000kcal hver dag + saft(som helt sikkert er endel kcal)

 

Jo, det er lov å håpe at det blir bedre, men jobben må jeg gjøre, det er ingen trylleformel som hjelper på det

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

[AnonymBruker]

og jeg får ikke redigert innlegget. Jeg drikker bare når jeg har råd til det, og det blir det ikke mye eller ofte. Jeg regner 3cider som mye bare for å ha tallfesta det

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

[Bella Dotte]

500 - 100 kcal pr dag er for lite, ca 500 - 1000 kcal er for unøyaktig. Spis og drikk hva du vil, du går ned med kaloriunderskudd uavhengig av hva kaloriene består av, men saft og juice ville ha vært det første jeg hadde droppet.

 

(Anonyme brukere kan ikke redigere sine innlegg.)

[AnonymBruker]

Ok, takk for svar

 

Jeg drikker mest saft hvis jeg ikke spiser noe en dag, bare for å få energien.

 

Jeg skal prøve måle det litt mer eksakt. Noen dager er det ca.500 andre dager er det ca 1000

Jeg har gått litt ned i vekt siden jeg starta på det...ikke mer enn 3kg foreløpig, men 3kg på ei uke er ikke så aller verst. Idag har jeg vært sulten og spist suppe og kjeks, sikkert spist og drikki 2000kcal tilsammen-er ikke bra med denne jojomåten, skal skjerpe meg med det. Spiser en til to ganger om dagen, saft litt nå og da, masse vann i tillegg

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

[stjernestøv]

 

jeg mener fortsatt at jeg gjorde det rette og ba om hjelp til barnet, jeg så at jeg ikke var bra nok for det.

At barnevernet vegret seg for å gjøre noe, lot barnet bli hos meg som ustabil var ikke min feil. Hva skulle jeg gjort? Jeg tok kontakt MANGE ganger med dem uten at noe skjedde - jeg var faktisk letta da de fant en løsning på dette. Jeg ville ikke at barnet skulle oppleve en psyk mor som ikke klarte være 100% tilstede...

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

 

Du gjorde det rette og vær stolt av det, det vil jo ordne seg når du er bedre.

[Bella Dotte]

Ok, takk for svar

 

Jeg drikker mest saft hvis jeg ikke spiser noe en dag, bare for å få energien.

 

Jeg skal prøve måle det litt mer eksakt. Noen dager er det ca.500 andre dager er det ca 1000

Jeg har gått litt ned i vekt siden jeg starta på det...ikke mer enn 3kg foreløpig, men 3kg på ei uke er ikke så aller verst. Idag har jeg vært sulten og spist suppe og kjeks, sikkert spist og drikki 2000kcal tilsammen-er ikke bra med denne jojomåten, skal skjerpe meg med det. Spiser en til to ganger om dagen, saft litt nå og da, masse vann i tillegg

Anonymous poster hash: 03f8a...8b5

 

Kalorier er overordnet for overlevelse, det har du rett i, men for vektnedgang og helse er det meningsløst å drikke saft hvis du noe som helst vis kunne klart å få i deg mat. Les litt om vektmestring, om ikke annet så les hva Grete Roede mener, det er greit nok. Du skal ha i deg minst 1200 kalorier om dagen hver dag med skikkelig mat. 

 

3 kilo ned på en uke er ikke "ikke så aller verst", det er en målsetning som er helt borti natta. Det er umulig å miste tre kilo fett på en uke om du ikke veier over 200 kilo. Det er mest tarminnhold, vann og muskler du har mistet. Du skal ikke bare prøve, du skal veie og måle eksakt alt du dytter i deg, hver dag, ellers har det ingen hensikt. Det fins masse gratis tjenester på nettet, bruk en av dem. 

 

Man blir ustabil mentalt og emosjonelt av næringmangel, men det har du sikkert merket.

Endret 7. juli 2014 av Bella Dotte