Når psykologen/psykiateren gråter

[AnonymBruker]

Hei!

Har mange av dere opplevd dette? Hva tenkte dere?

Jeg har selv opplevd det og så på det som utelukkende positivt, for meg ble psykologen med mer menneskelig og vår relasjon ble sterkere. Men vet at det for noen kan ha motsatt effekt.

Anonymous poster hash: 2ff1f...1fc

[stjernestøv]

Hei!

Har mange av dere opplevd dette? Hva tenkte dere?

Jeg har selv opplevd det og så på det som utelukkende positivt, for meg ble psykologen med mer menneskelig og vår relasjon ble sterkere. Men vet at det for noen kan ha motsatt effekt.

Anonymous poster hash: 2ff1f...1fc

Gikk til en vernepleier som gråt omtrent hver gang og klemte meg, syns det var helt forferdelig. Hvordan kunne dette mennesket hjelpe meg å bli bedre? Hun sammelignet oss også stadig vekk, og det syns jeg ikke om....jaja må jo ha vært syk hun der.

[AnonymBruker]

Ville ikke vært bra om psykologen gråt når jeg fortalte om grusomme ting som har skjedd. Hun må tåle det jeg selv knapt klarer å bære. Men derimot er hun lettrørt og har felt noen tårer når hun tydelig har vært kjempestolt av meg og spesielle ting jeg har fått til. Det er helt greit! :-)

Anonymous poster hash: 2831a...98c

[XbellaX]

Hei!

Har mange av dere opplevd dette? Hva tenkte dere?

Jeg har selv opplevd det og så på det som utelukkende positivt, for meg ble psykologen med mer menneskelig og vår relasjon ble sterkere. Men vet at det for noen kan ha motsatt effekt.

Anonymous poster hash: 2ff1f...1fc

 

Uprofesjonelt. Menneskelighet bør en behandler vise på andre måter. Støtter forøvrig innlegget til "anonym 2831a...98c"

[Madelenemie]

Hei!

Har mange av dere opplevd dette? Hva tenkte dere?

Jeg har selv opplevd det og så på det som utelukkende positivt, for meg ble psykologen med mer menneskelig og vår relasjon ble sterkere. Men vet at det for noen kan ha motsatt effekt.

Anonymous poster hash: 2ff1f...1fc

Hei!

Nei har ikke opplevd gråter.

Men opplevde ble lei seg. Dette da jeg spurte mer inngående om noe om min psykiaters familie .

Min psykiater virket da sliten/ trist / lei seg. Jeg visste ikke om riktig av meg å tro det , jeg oppfatter ikke lett sånt , så jeg skrev og spurte og jeg hadde rett !!:-) :-) min psykiater var lei seg :-)

Jeg ble stolt!!:-)

Men dette skyldes traumatiske forhold for min psykiater.

Jeg liker at min psykiater viser tydelige følelser og særlig når jeg oppfatter det korrekt:-)

Endret 6. juli 2014 av Madelenemie

[slabbedask]

Hei!

Har mange av dere opplevd dette? Hva tenkte dere?

 

Lite profesjonelt.

[Madelenemie]

Lite profesjonelt.

Hei!

Min psykiater ble lei seg, noe jeg så/oppdaget:-)!!

Er det uprofesjonelt i ditt hode?

For meg er det ærlig / realt/ sterkt og flott!

[AnonymBruker]

Jeg mener nok også at det er uprofesjonelt, men jeg kan ha forståelse for at det i noen tilfeller kan være vanskelig "å holde maska". F.eks. dersom det kommer særdeles drøye historier. 

Helsepersonell ( i dette tilfellet Psykologer og psykiatere) er jo bare mennesker de også. 

Anonymous poster hash: 1fcec...b2e

[slabbedask]

Hei!

Min psykiater ble lei seg, noe jeg så/oppdaget:-)!!

Er det uprofesjonelt i ditt hode?

For meg er det ærlig / realt/ sterkt og flott!

 

Å bli lei seg og det å grine er ikke det samme.

[ColaZero]

Hei!

Har mange av dere opplevd dette? Hva tenkte dere?

Jeg har selv opplevd det og så på det som utelukkende positivt, for meg ble psykologen med mer menneskelig og vår relasjon ble sterkere. Men vet at det for noen kan ha motsatt effekt.

Anonymous poster hash: 2ff1f...1fc

 

 

Min psykolog gråt i nesten en halvtime ved en anledning. Det var utrolig klamt og ubehagelig og har plaget meg i flere år. Har dårlig samvittighet fordi jeg skuffet henne så mye at hun gråt. Det er slik jeg ser det. Hun sa selv at hun gråt fordi hun syntes synd på meg.

 

Uansett. Skulle virkelig ønske at det aldri hadde skjedd. Ikke bare var det ubehagelig der nog da, men det har som sagt plaget meg lenge i ettertid også. 

 

Dette er min erfaring.

[DoleMari]

Jeg opplvede deg også en gang, men da var det flere der så det ble ikke så nært... han gråt for meg og jeg synes det var litt rørende. Men fikk et behov for å trøste han da:)

[ColaZero]

Jeg opplvede deg også en gang, men da var det flere der så det ble ikke så nært... han gråt for meg og jeg synes det var litt rørende. Men fikk et behov for å trøste han da:)

 

Ja, og det blir helt feil når en pasient føler at han/hun må trøste behandler. Helt feil

[stjernestøv]

Ja, og det blir helt feil når en pasient føler at han/hun må trøste behandler. Helt feil

Hehe ja husker vernepleieren, jeg trøstet henne og sa "Det er over nå, dette er fortid og jeg har det bedre nå". "Men det er så fælt" sa hun. Det var jo latterlig.

[Cammomille]

Ja, flere rundt meg har grått flere ganger. Psykologen min har grått en gang vi var hos en gynekolog og det ble bekreftet skader som følge av overgrep jeg ikke hadde fortalt om, og flere ganger når jeg har nådd mål vi har satt sammen, eller tatt et skritt videre uten å være klar over det selv.

Flere som jobber på døgnavdelinger har grått i samtale med meg. Jeg synes det er godt jeg! Det er et tegn på at det jeg faktisk forteller er tøffe saker. Jeg har ingen følelser rundt det selv, så å se andre mennesker reagere setter ting i perspektiv.

Aldri opplevd at det har vært kleint hvertfall!! :-)