Rutine å få tilbud om ny time-//?( dps)

[neella]

Hei!

Ok sikkert sånn da.

Min psykiater er en dame:-)

Veldig vakker:-) 69 år, fint tall, elsker henne!

Jeg hermer etter henne. Før mye, nå bare litt, tror fordi hun har overført sin trygghet til meg, rart at noen kan gjøre så rare ting, bare ved å snakke og også irritere meg.

Hvor gammel er du, Madelenemie?

[Gjest]

Ja - i mine tankekjør ( om jeg kan kalle det noe slikt) er jeg negativ , sur , bitter . Du anonyme virker litt krass men klarsynt- Jepp , bør arrestere disse tankene selv om jeg i blant dessverre synes jeg har litt hold for å oppfatte ting& tang slik. Lite konstruktivt ja- burde heller sett fremover - tenker jeg kan oppskriften , men ikke klarer å følge den:( virker som helsevesen synes det bekrefter pp å kjempe mot påstander om at jeg har den- irriterende!!! Redd for å dra på dps igjen når jeg merker hva som skjer med meg, vil helt ikke slå ned noen... Da vil jeg aldri tilgi meg selv- men velger å tro jeg har kontrollen...: kunne ærlig talt ønske jeg fikk en ny psykolog - kanskje en med mer erfaring ..((( kan en forvente at psykologer skal inspirere ??? Jeg er ikke inspirert , blir bare litt nedkjørt. Men hun åpner tanker i blant da, når vi ( jeg) klarer å holde meg unna paranoia - preiket.. ( les min fortvilelse over at de muligens har tenkt i retning sv at jeg er pers forstyrret)...Madeleine: imponerende at du har klart å lære deg å leve så godt m din asperger og attpåtil liker sider ved den. Å være venn med seg selv tror jeg er svært viktig og du virker å være relativt bevisst på hvor du har dine styrker / begrensninger. Sikkert godt for selv følelse og hjelper deg trolig å mestre og forholde deg til diagnosen på konstruktive måter:)

[Gjest]

Det er ikke verdens undergang det da.

snakket du av erfaring?

[Madelenemie]

Hvor gammel er du, Madelenemie?

Hei!

Har fått beskjed om å være mer anonym så prøvde sende deg pm fra lin mobil nå går ikke det :-(

Så må svare deg senere på det, feks imorgen kveld.

[Gjest]

Hva er det som er så farlig ved å få en personlighetsforstyrrelsesdiagnose?

Jeg har på følelsen at dette er folk som blir sett veldig negativt på - jeg har nok . Tror ikke jeg plager noen:( levd i ekteskap i ti år- noen stormkast, men relativt harmonisk..,

[Madelenemie]

Ja - i mine tankekjør ( om jeg kan kalle det noe slikt) er jeg negativ , sur , bitter . Du anonyme virker litt krass men klarsynt- Jepp , bør arrestere disse tankene selv om jeg i blant dessverre synes jeg har litt hold for å oppfatte ting& tang slik. Lite konstruktivt ja- burde heller sett fremover - tenker jeg kan oppskriften , men ikke klarer å følge den:( virker som helsevesen synes det bekrefter pp å kjempe mot påstander om at jeg har den- irriterende!!! Redd for å dra på dps igjen når jeg merker hva som skjer med meg, vil helt ikke slå ned noen... Da vil jeg aldri tilgi meg selv- men velger å tro jeg har kontrollen...: kunne ærlig talt ønske jeg fikk en ny psykolog - kanskje en med mer erfaring ..((( kan en forvente at psykologer skal inspirere ??? Jeg er ikke inspirert , blir bare litt nedkjørt. Men hun åpner tanker i blant da, når vi ( jeg) klarer å holde meg unna paranoia - preiket.. ( les min fortvilelse over at de muligens har tenkt i retning sv at jeg er pers forstyrret)...Madeleine: imponerende at du har klart å lære deg å leve så godt m din asperger og attpåtil liker sider ved den. Å være venn med seg selv tror jeg er svært viktig og du virker å være relativt bevisst på hvor du har dine styrker / begrensninger. Sikkert godt for selv følelse og hjelper deg trolig å mestre og forholde deg til diagnosen på konstruktive måter:)

Hei!

Tror alder og erfaring er en enorm fordel i psykiatri.

Min psykiater er 69 år og det er fantastisk å være hennes pasient :-)

[DexterMorgan]

Har fått beskjed om å være mer anonym så prøvde sende deg pm fra lin mobil nå går ikke det :-(

 

Det var et godt råd noen ga deg ^^

[neella]

Jeg har på følelsen at dette er folk som blir sett veldig negativt på - jeg har nok . Tror ikke jeg plager noen:( levd i ekteskap i ti år- noen stormkast, men relativt harmonisk..,

Jeg fikk en personlighetsforstyrrelse i journalen etter utredning på DPS. 

De jeg har sagt dette til har bare avfeid det, sagt at det er veldig relativt, og ikke noe jeg trenger å tenke på.

[Gjest]

Hvorfor passer det ikke da? Namnlaus: He he- er det psykologen min som har logget seg på?! Eh- dra meg baklengs inn i fuglekassa , nå var jeg mistenksom. Var litt sånn den dagen jeg såkalt skal dra på ferie, siden jeg får så sterke reaksjoner av å fronte mine problemer på dps et frykter jeg det kan destruere planlagt opplegg m fam. Lurer på om jeg ringer... Og ber vedk ringe tilbake, sier unnskyld for min utagerende adferd sist og ber Evt om ny time om noen uker... El burde jeg fått det unna m et møte tidl i uka... Aner ikke... Kjenner en klump i magen over episoden , så burde kanskje fått det ut av verden på no vis.

Anonymous poster hash: 55c5d...a22

Endret 6. juli 2014 av En namnlaus

[slabbedask]

snakket du av erfaring?

 

Ja.

[DexterMorgan]

Ja.

hvilken har du ?

[slabbedask]

hvilken har du ?

 

Siden du har "glemt" det: Den ble senere strøket og erstattet med en annen diagnose.

[Gjest]

Nå ferierer den konstruktive siden av deg noe veldig igjen namnlaus.

Passer ikke tidspunktet ringer du ekspedisjonen og finner en dato som fungerer, og så rydder dere opp i dette.

Dersom du ikke vil ha hjelp blir du heller ikke bedre, dette er ikke noe du klarer å ordne opp i på egen hånd, du vil rote deg om mulig enda lenger inn i tankerekker som du ikke klarer å komme ut av.

Mistenksomheten og depresjonen er noe du kan få hjelp for.

Ja fremtidshåp og visjoner om selvransakelse rakner stadig.. Tror jeg trenger samtalepartner .. Synd ikke pdykolog har mobil .. Dps lite tilgjengelig for å si det mildt. Min forrige psykolog svarte meg på melding, det var fantastisk.

[XbellaX]

Ja fremtidshåp og visjoner om selvransakelse rakner stadig.. Tror jeg trenger samtalepartner .. Synd ikke pdykolog har mobil .. Dps lite tilgjengelig for å si det mildt. Min forrige psykolog svarte meg på melding, det var fantastisk.

 

Du tror du trenger en samtalepartner? Du har en samtalepartner, fortsett med samme.

Dine egne holdninger til mennesker med personlighetsforstyrrelse er interessant. Et menneske består av mer enn det som er sykt, det er synd du ikke ser det selv. Jeg synes godt du kan prøve å korrigere dine egne tanker i blant.

[AnonymBruker]

Ja - i mine tankekjør ( om jeg kan kalle det noe slikt) er jeg negativ , sur , bitter . Du anonyme virker litt krass men klarsynt- Jepp , bør arrestere disse tankene selv om jeg i blant dessverre synes jeg har litt hold for å oppfatte ting& tang slik. Lite konstruktivt ja- burde heller sett fremover - tenker jeg kan oppskriften , men ikke klarer å følge den:( virker som helsevesen synes det bekrefter pp å kjempe mot påstander om at jeg har den- irriterende!!! Redd for å dra på dps igjen når jeg merker hva som skjer med meg, vil helt ikke slå ned noen... Da vil jeg aldri tilgi meg selv- men velger å tro jeg har kontrollen...: kunne ærlig talt ønske jeg fikk en ny psykolog - kanskje en med mer erfaring .. ((( kan en forvente at psykologer skal inspirere ??? Jeg er ikke inspirert , blir bare litt nedkjørt. Men hun åpner tanker i blant da, når vi ( jeg) klarer å holde meg unna paranoia - preiket.. ( les min fortvilelse over at de muligens har tenkt i retning sv at jeg er pers forstyrret)...Madeleine: imponerende at du har klart å lære deg å leve så godt m din asperger og attpåtil liker sider ved den. Å være venn med seg selv tror jeg er svært viktig og du virker å være relativt bevisst på hvor du har dine styrker / begrensninger. Sikkert godt for selv følelse og hjelper deg trolig å mestre og forholde deg til diagnosen på konstruktive måter:)

Klarsynt og klarsynt fru Blom Men takk allikevel. Jeg kjemper og har kjempet i mange år med egen psykdom og med det mener jeg jobbet ekstremt hardt med tanker/tankekjør og hvordan plassere det "rett"  når det har herjet. Jeg har jobbet kognitivt, men mest av alt har jeg lært meg å gi litt f'. Det tok sin tid det siste. Men jeg er så glad for at jeg har klart det. Jeg mener, jeg er den jeg er, med feil og mangler. Men jeg er også sterk, umåtelig sterk. Mye sterkere enn jeg selv våget å tro. Og kun ved å tørre å utfordre har jeg oppdaget det. 

 

Jeg tror du irriterer meg litt Fordi jeg "ser" din styrke og jeg "hater" at du ikke bruker den aktivt. Som du selv skriver har du oppskriften, men du velger å ikke følge den. Mulig du finner den kjedelig hehe. Eller at du foretrekker å ikke følge den fordi du ikke føler helt at den er din (les deg)). Jeg oppfatter deg som en person som trenger mer aksept for den du er/egenverdi enn det du praktisk talt trenger. Husk at styrke også er å akseptere sider av seg selv, om du så vurderer de sidene som svakheter. 

 

Jeg har i min tid møtt en eneste psykolog som var inspirerende og det var hun som virkelig fikk meg til å reflektere over tanker jeg hadde. Tanker som hindret meg i å leve. Hun fikk meg til å tro på min styrke, at den var i meg og at jeg kun manglet å utfordre meg selv for å kjenne på den. Herre, som jeg har erobret og endret siden jeg kjente på den styrken og hvor den kan ta meg Høres sikkert ut som floskler og mine erobringer er det andre kaller å leve et "normalt" liv. Jeg gledet meg feks stort over at jeg gjenerobret territoriet mitt på Meny haha. Tenk å handle selv da - fab

 

Jeg er ikke i tvil om at du av og til har hold i det du tenker. Kan du ikke bare kose deg med at du ikke er en sau som blindt følger flokken? At du er sterk nok til selv å tenke, stille spm ved og ikke bare akseptere det som tres nedover ørene på deg. Det er normalt å tenke selv og det er lov. Man kan til og med triumfere de gangene det viser seg at jeg hadde rett Hos deg virker det imidlertid som om at det går litt "status" i å ha hold for. Det er det som driver deg på en måte og det gjør livet ditt vanskelig. Det behøver ikke være så vanskelig og jeg gleder meg til den dagen du innser det, henter fram all styrke du besitter og igjen gleder deg over livet, det det byr og gleder deg over deg selv, dine styrker, svakheter og evner. 

Anonymous poster hash: 7e270...553

[Gjest]

Du tror du trenger en samtalepartner? Du har en samtalepartner, fortsett med samme.

Dine egne holdninger til mennesker med personlighetsforstyrrelse er interessant. Et menneske består av mer enn det som er sykt, det er synd du ikke ser det selv. Jeg synes godt du kan prøve å korrigere dine egne tanker i blant.

Mulig det kan høres ut som jeg har nedsettende tanker om folk med pf- det er i så fall absolutt ikke tilsiktet .. Jeg er opptatt av menneskesyn selv og tenker selvfølgelig alle uavhengig av diagnostikk har en ukrenkelig verdi . Jeg uttaler meg på vegne av meg selv og min inderlige skuffelse over å Evt bli oppfattet som psyk på den måten. Forresten: må fortelle om en ekkel opplevelse jeg hadde k fjor rett etter osykemelding. Hadde svært dårlig samvittighet for sykemelding og ga en del penger til en tigger. Da jeg kom hjem ringte det på døra og en tigger sto utenfor døra m en lapp hvor det sto han trengte penger til fam sin- hadde med bilde av barna sine. Kunne jeg ha bli fulgt etter ? Var episoden virkelig ? Lurt selv , men tror faktisk den var reell. Var så mange underlige tilfeldigheter i fjor- følte folk var litt etter meg , men var vel tilfeldig . Trodde også fastlegen spionerte på meg i en busslomme. Dagen etter jeg hadde besvimt på byen og hatt kontakt m ambulansefolk. Bare ga opp etter noen glass og plutselig våknet jeg i gresset - borte i ett minutt visst .Rapporterer de til lege? Grenseløst flau episode jeg gj skulle vært foruten. Slikt jeg ikke tørr si til dps.., au Endret 6. juli 2014 av En namnlaus

[XbellaX]

Mulig det kan høres ut som jeg har nedsettende tanker om folk med pf- det er i så fall absolutt ikke tilsiktet .. Jeg er opptatt av menneskesyn selv og tenker selvfølgelig alle uavhengig av diagnostikk har en ukrenkelig verdi . Jeg uttaler meg på vegne av meg selv og min inderlige skuffelse over å Evt bli oppfattet som psyk på den måten. Forresten: må fortelle om en ekkel opplevelse jeg hadde k fjor rett etter osykemelding. Hadde svært dårlig samvittighet for sykemelding og ga en del penger til en tigger. Da jeg kom hjem ringte det på døra og en tigger sto utenfor døra m en lapp hvor det sto han trengte penger til fam sin- hadde med bilde av barna sine. Kunne jeg ha bli fulgt etter ? Var episoden virkelig ? Lurt selv , men tror faktisk den var reell. Var så mange underlige tilfeldigheter i fjor- følte folk var litt etter meg , men var vel tilfeldig . Trodde også fastlegen spionerte på meg i en busslomme. Dagen etter jeg hadde besvimt på byen og hatt kontakt m ambulansefolk. Bare ga opp etter noen glass og plutselig våknet jeg i gresset - borte i ett minutt visst .Rapporterer de til lege? Grenseløst flau episode jeg gj skulle vært foruten. Slikt jeg ikke tørr si til dps.., au

 

Du skriver jo som om det er verdens største katastrofe at du evt har symptomer på en PF, det gjør at jeg som sagt stusser på hva i all verden for slags syn du har på mennesker som strever med dette. Det er en diagnose, et verktøy for å forsøke å hjelpe deg til en mer stabil og rolig hverdag. Det er alt. Det sier ingenting om dem som mennesker. Den eneste som har et stort problem med dette er deg.

 

Jeg skjønner trasset du viser og ser på det som et sunnhetstegn, det bor mye livsvilje i deg, men du velger alt for ofte å parkere vettet ditt tilfordel for å kjøre konstruktivt. 

[Gjest]

Det som skjedde i fjor var når jeg trodde jeg skulle klikke, det var ille. Torte ikke si det rett ut... Var på veg til fastlege for å innrømme det , men fikk bokstavelig talt kalde føtter på venterommet( fastlege ferie og jeg skulle liksom til en annen- Klynk. De ville dessuten ikke ta i mot meg. Mannen måtte ringe for at jeg skulle få time. Jeg var redd for hjerneblødning .. Tross ingen såkalte nevrologiske symptom.Føler stort sett at jeg har kontroll nå, unntatt den episoden hos psykolog da:( og tankejaget ! Føler meg ærekrenket, huff ! Og opplevelsene de siste året har satt seg så ekkelt i meg:(

[frosken]

--// selv om du har sagt du ikke vil ha mer behandling?

På en måte godt å slippe Evt krype til korset og bite i det sure eplet selv... men blir jo litt mistenksom da .. hvorfor vil de taue meg inn igjen? Har jo ikke kommet noen særlig vei ... Alle tenker det er min " feil"- psykolog og jeg ikke drøftet relasjonen vår. Tidspunkt jeg fikk var imidlertid ugunstig(psykolog håpet sikkert jeg ikke dukker opp) så hun kan sette strek for godt . Akk og ved. Skal tro om det går an å få en pause noen uker , blir jo sånn på felgen av disse samtalene... Og redd jeg ikke skal klare bli med fam på ferie:( nemlig lyst til å gjemme meg for verden:(( og må omgås slekt i familien - vanskelig å se løsninger.Arbeidsledig (nerve)vrak:( og i øk ruin .., takk og pris tjener mannen penger så drukner ikke helt ( bare nesten). Ydmykende det også..har liksom ikke noe å gi andre... Redd jeg er gjennomsiktig og føler meg kraftløs..

Ta i mot timen, bruk den fornuftig og konstruktivt - og så drar du på ferie. Ikke tillat deg å regrediere fullt så mye.

[Gjest]

Klarsynt og klarsynt fru Blom Men takk allikevel. Jeg kjemper og har kjempet i mange år med egen psykdom og med det mener jeg jobbet ekstremt hardt med tanker/tankekjør og hvordan plassere det "rett" når det har herjet. Jeg har jobbet kognitivt, men mest av alt har jeg lært meg å gi litt f'. Det tok sin tid det siste. Men jeg er så glad for at jeg har klart det. Jeg mener, jeg er den jeg er, med feil og mangler. Men jeg er også sterk, umåtelig sterk. Mye sterkere enn jeg selv våget å tro. Og kun ved å tørre å utfordre har jeg oppdaget det.

Jeg tror du irriterer meg litt Fordi jeg "ser" din styrke og jeg "hater" at du ikke bruker den aktivt. Som du selv skriver har du oppskriften, men du velger å ikke følge den. Mulig du finner den kjedelig hehe. Eller at du foretrekker å ikke følge den fordi du ikke føler helt at den er din (les deg)). Jeg oppfatter deg som en person som trenger mer aksept for den du er/egenverdi enn det du praktisk talt trenger. Husk at styrke også er å akseptere sider av seg selv, om du så vurderer de sidene som svakheter.

Jeg har i min tid møtt en eneste psykolog som var inspirerende og det var hun som virkelig fikk meg til å reflektere over tanker jeg hadde. Tanker som hindret meg i å leve. Hun fikk meg til å tro på min styrke, at den var i meg og at jeg kun manglet å utfordre meg selv for å kjenne på den. Herre, som jeg har erobret og endret siden jeg kjente på den styrken og hvor den kan ta meg Høres sikkert ut som floskler og mine erobringer er det andre kaller å leve et "normalt" liv. Jeg gledet meg feks stort over at jeg gjenerobret territoriet mitt på Meny haha. Tenk å handle selv da - fab

Jeg er ikke i tvil om at du av og til har hold i det du tenker. Kan du ikke bare kose deg med at du ikke er en sau som blindt følger flokken? At du er sterk nok til selv å tenke, stille spm ved og ikke bare akseptere det som tres nedover ørene på deg. Det er normalt å tenke selv og det er lov. Man kan til og med triumfere de gangene det viser seg at jeg hadde rett Hos deg virker det imidlertid som om at det går litt "status" i å ha hold for. Det er det som driver deg på en måte og det gjør livet ditt vanskelig. Det behøver ikke være så vanskelig og jeg gleder meg til den dagen du innser det, henter fram all styrke du besitter og igjen gleder deg over livet, det det byr og gleder deg over deg selv, dine styrker, svakheter og evner.

Anonymous poster hash: 7e270...553

Takk for innspill:) Du snakker fra levra og ikke rundt grøten , det har jeg jammen sans for. Du har nok stål i bein og armer ( og ikke minst i hode) når du har klart å utfordre deg selv og evnet å forandre livet ditt til det bedre på den måten du har gjort . Supergirl ? bra jobbA.. Jeg vil jeg og vil vil vil- men enda ikke fått det til.., bør jo ikke la meg knuse , bare så skranten . Det du sier om selvfølelse er interessant, psykolog sier jeg legger min selvfølelse i prestasjoner.Ikke sunt, men tror litt at jeg er blitt flaska opp til å tenke slik... Vanskelig å forandre - men har kjempet for å holde mål gjennom livet.Skal dog ikke skylde på andre- som det så fint heter alle er vi aktører i eget liv, Endret 6. juli 2014 av En namnlaus