AnonymBruker Skrevet 6. juli 2014 Skrevet 6. juli 2014 Rett før ferien raknet det helt for meg. Min mann fikk meg til psykolog som igjen sendte meg til lege. Der fikk jeg antidepressiva og jeg hadde 2 timer med terapi før jeg reiste. Avtalen var at jeg skulle skrive ned tankene mine og sende dem til psykologen ukentlig. Det har jeg gjort, men nå angrer jeg. Det var så mye enklere å skrive på ett blankt ark en fortelle til noen ansikt til ansikt. Jeg har fortalt mye mer enn jeg normalt ville ha gjort. Nå er jeg redd for at psykologen skal bli sint for alt jeg ikke har fortalt før. Den siste ukes notater skal jeg liksom sende idag, men jeg hvet ikke om jeg vil. Jeg har fortalt at jeg har googlet hvordan en kan ta selvmord. Nå er jeg redd for reaksjonene som vil komme hvis je sender det. Hva gjør jeg?Anonymous poster hash: a74cb...f78 0 Siter
XbellaX Skrevet 6. juli 2014 Skrevet 6. juli 2014 Rett før ferien raknet det helt for meg. Min mann fikk meg til psykolog som igjen sendte meg til lege. Der fikk jeg antidepressiva og jeg hadde 2 timer med terapi før jeg reiste. Avtalen var at jeg skulle skrive ned tankene mine og sende dem til psykologen ukentlig. Det har jeg gjort, men nå angrer jeg. Det var så mye enklere å skrive på ett blankt ark en fortelle til noen ansikt til ansikt. Jeg har fortalt mye mer enn jeg normalt ville ha gjort. Nå er jeg redd for at psykologen skal bli sint for alt jeg ikke har fortalt før. Den siste ukes notater skal jeg liksom sende idag, men jeg hvet ikke om jeg vil. Jeg har fortalt at jeg har googlet hvordan en kan ta selvmord. Nå er jeg redd for reaksjonene som vil komme hvis je sender det. Hva gjør jeg?Anonymous poster hash: a74cb...f78 Du trenger ikke å "ville", bare gjør det likevel. En behandler blir ikke sint, men i stedet forsøke å hjelpe deg med de tankene du sitter med. Tanker om selvmord er helt normalt å kjenne på ved en depresjon. Det er trist du strever med livet ditt, det finnes gode muligheter for hjelp men dessverre eksisterer ingen raske løsninger. Hold ut, skriv, og møt opp når du er tilbake fra ferien. Ikke tenk, bare skriv. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2014 Skrevet 6. juli 2014 Rett før ferien raknet det helt for meg. Min mann fikk meg til psykolog som igjen sendte meg til lege. Der fikk jeg antidepressiva og jeg hadde 2 timer med terapi før jeg reiste. Avtalen var at jeg skulle skrive ned tankene mine og sende dem til psykologen ukentlig. Det har jeg gjort, men nå angrer jeg. Det var så mye enklere å skrive på ett blankt ark en fortelle til noen ansikt til ansikt. Jeg har fortalt mye mer enn jeg normalt ville ha gjort. Nå er jeg redd for at psykologen skal bli sint for alt jeg ikke har fortalt før. Den siste ukes notater skal jeg liksom sende idag, men jeg hvet ikke om jeg vil. Jeg har fortalt at jeg har googlet hvordan en kan ta selvmord. Nå er jeg redd for reaksjonene som vil komme hvis je sender det. Hva gjør jeg?Anonymous poster hash: a74cb...f78 Kan du ikke reflektere over viktigheten av at du får riktig behandling kun om du forteller hvordan du faktisk har det. Psykologer blir ikke sinte av ærlighet. De møter mennesker som deg hver eneste dag. Men du gjør arbeidet deres for å få deg frisk mye enklere ved faktisk å fortelle akkurat hvordan ting er. Du skal ikke være "flink" når du går hos psykolog/behandler, du skal ikke prestere godt. Du trenger hjelp og rett hjelp. Det får du ikke ved å pynte på sannheten. Bare post og glem det andre. Anonymous poster hash: 611ca...aec 0 Siter
Madelenemie Skrevet 6. juli 2014 Skrevet 6. juli 2014 Rett før ferien raknet det helt for meg. Min mann fikk meg til psykolog som igjen sendte meg til lege. Der fikk jeg antidepressiva og jeg hadde 2 timer med terapi før jeg reiste. Avtalen var at jeg skulle skrive ned tankene mine og sende dem til psykologen ukentlig. Det har jeg gjort, men nå angrer jeg. Det var så mye enklere å skrive på ett blankt ark en fortelle til noen ansikt til ansikt. Jeg har fortalt mye mer enn jeg normalt ville ha gjort. Nå er jeg redd for at psykologen skal bli sint for alt jeg ikke har fortalt før. Den siste ukes notater skal jeg liksom sende idag, men jeg hvet ikke om jeg vil. Jeg har fortalt at jeg har googlet hvordan en kan ta selvmord. Nå er jeg redd for reaksjonene som vil komme hvis je sender det. Hva gjør jeg?Anonymous poster hash: a74cb...f78 Hei! Send det du har skrevet! Det er det beste du kan gjøre. Jeg sendte gjennom år mine tanker ubekymret til min psykiater , med bare bra resultat. Et par ganger opplevde jeg at min psykiater ble sint, men det var også ok, for da lærte heg at sint er en følelse og en reaksjon og ikke noe farlig som ødelegger . Min mann tok meg til legen i sin tid:-) så der har vi det likt:-) for meg var det starten på hjelpen jeg trengte!! 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2014 Skrevet 6. juli 2014 Jeg har lest alle deres svar og jeg har ingen gode argumenter mot dem. Så etter mange runder med meg selv trykket jeg på send knappen. Reaksjonen på det var en god stund med gråt og oppkast. Men takk for deres svar, jeg hadde aldri tatt mot til meg uten. Nå håper jeg ikke verden faller i grus slik jeg forestiller meg.Anonymous poster hash: a74cb...f78 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2014 Skrevet 6. juli 2014 DU er tøff! Ingenting faller i grus selv om det ble både gråt og oppkast. Tvertimot vil behandler nå kunne hjelpe deg på en bedre måte. Anonymous poster hash: 611ca...aec 0 Siter
XbellaX Skrevet 6. juli 2014 Skrevet 6. juli 2014 Jeg har lest alle deres svar og jeg har ingen gode argumenter mot dem. Så etter mange runder med meg selv trykket jeg på send knappen. Reaksjonen på det var en god stund med gråt og oppkast. Men takk for deres svar, jeg hadde aldri tatt mot til meg uten. Nå håper jeg ikke verden faller i grus slik jeg forestiller meg.Anonymous poster hash: a74cb...f78 Strålende jobbet. Hold ut og hold deg fast. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2014 Skrevet 7. juli 2014 Jeg fikk en fin mail tilbake fra psykologen. Hun var heldigvis ikke sint og hun hadde fått mer innsikt i hvordan jeg hadde det. Jeg har ikke akkurat vært så meddelsom når jeg har vært der. Hun sa at depresjonen nok var mer alvorlig enn hun først antok og at vi hadde en del å jobbe med. Jeg gruer meg til neste time, for da slipper jeg nok ikke unna å snakke om det. Men jeg er lettet over at hun ikke var sint og har man sagt A så får man vel si B. Igjen takk til dere som svarte meg, jeg hadde aldri tatt mot til meg ellers.Anonymous poster hash: a74cb...f78 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.