Redd for fremtiden

[Gjest]

Hm - hva skal jeg si til det tro? At jeg er preget av kontekst og livssituasjon .. Eller?Blir så utrolig lei meg over å antydninger om dårlig personlighet når jeg ikke har det bra:( de jeg jobber med er både sårbare og resistente, barna elsker meg og jeg føler meg så levende sammen med dem. Evner å utfolde meg - men forrige jobb var jeg tynget fordi jeg var så redd for kritiske blikk.Nå er jeg redd jeg ikke får innpass Pga av bygdedyret først og fremst. Hun der stille .. Som plutselig melder seg ut.. Uforutsigbar .Har alltid vært ansvarlig i mine tidligere jobber og fått høre at jeg har høg etisk standard. Visste ikke om jeg var klar for å møte krav i arb liv , men med avslag på arb avklaring har jeg intet valg om jeg skal være ansvarlig. Kontakt m nav vil ta drepen på meg:( det er vel ikke ansvarlig??Er det gjengs oppfatning at en alltid har skyld selv om det ikke fungerer m psykologen? Kan virke sånn på Nhd og dine uttalelser. Bytte av psykolog ingen hensikt- er det slik å forstå at dere oppfatter alle mine problemet kan relateres til fastlåste trekk i min personlighet og min måte å forholde meg til dem og verden på? Føler det og det gjør et sterkt og ubehagelig inntrykk på meg. Er jeg galere enn jeg tror selv da- er det det dere mener å fortelle eller påpeke at jeg ikke vil innse?? Kjenner jeg har lyst til å unnvike psykiatri og forsøke å kjempe videre alene, detter dog ned i de mørkeste hull så vet ikke om dette er en farbar vei. Noen som har en god bokanbefaling!!!! ??? Eller er det usunt å forsøke å være sin egen psykolog, fastlege sa dette bare er å gå i ring...

Endret 8. juli 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

Hm - hva skal jeg si til det tro? At jeg er preget av kontekst og livssituasjon .. Eller?Blir så utrolig lei meg over å antydninger om dårlig personlighet når jeg ikke har det bra:( de jeg jobber med er både sårbare og resistente, barna elsker meg og jeg føler meg så levende sammen med dem. Evner å utfolde meg - men forrige jobb var jeg tynget fordi jeg var så redd for kritiske blikk.Nå er jeg redd jeg ikke får innpass Pga av bygdedyret først og fremst. Hun der stille .. Som plutselig melder seg ut.. Uforutsigbar .Har alltid vært ansvarlig i mine tidligere jobber og fått høre at jeg har høg etisk standard. Visste ikke om jeg var klar for å møte krav i arb liv , men med avslag på arb avklaring har jeg intet valg om jeg skal være ansvarlig. Kontakt m nav vil ta drepen på meg:( det er vel ikke ansvarlig??Er det gjengs oppfatning at en alltid har skyld selv om det ikke fungerer m psykologen? Kan virke sånn på Nhd og dine uttalelser. Bytte av psykolog ingen hensikt- er det slik å forstå at dere oppfatter alle mine problemet kan relateres til fastlåste trekk i min personlighet og min måte å forholde meg til dem og verden på? Føler det og det gjør et sterkt og ubehagelig inntrykk på meg. Er jeg galere enn jeg tror selv da- er det det dere mener å fortelle eller påpeke at jeg ikke vil innse?? Kjenner jeg har lyst til å unnvike psykiatri og forsøke å kjempe videre alene, detter dog ned i de mørkeste hull så vet ikke om dette er en farbar vei. Noen som har en god bokanbefaling!!!! ??? Eller er det usunt å forsøke å være sin egen psykolog, fastlege sa dette bare er å gå i ring...

 

Ingen har sagt du har en dårlig personlighet eller er gal.

Anonymous poster hash: 8ee1c...6d9

[Gjest]

Å gå på jobbintervju uten å få jobben er leit, men en vanlig og triviell ting. Det er noe man bør tåle uten å gjemme seg langt nede i kjelleren. Mannen din sier han er glad i deg, og da synes jeg du skylder å tro på det. Det er godt at du klarer å si at du er glad i ham. Jeg har en følelse av at han trenger å høre det.

[Gjest]

Vår kjærlighetshistorie er sterk og god, og er vel no som heter gode og onde dager. Han kan ikke være min psykolog - og dessverre slitet vi litt som samtalepartnere .. Ja jeg prøver å se dialektisk på det, kanskje jeg sliter han ut, han står tross alt i sine ansvar .. Han kan ikke ta ansvar for meg .. Selv om jeg i blant kunne ønske han gadd å se meg litt bedre..

[Gjest]

Ingen har sagt du har en dårlig personlighet eller er gal.

Anonymous poster hash: 8ee1c...6d9

[Gjest]

Følet meg definert , men antar du tenker det er mitt problem kjære (?) anonym

[AnonymBruker]

Følet meg definert , men antar du tenker det er mitt problem kjære (?) anonym

 

Jeg syntes du krisemaksimerer og smartmaler til de grader. Ta nå i mot og gjør nytte av det behandlingstilbudet du har fått.

Anonymous poster hash: 8ee1c...6d9

[Gjest]

Føler meg i eksistensiell krise el noe - derav krisemaximeringstanker

[Gjest Gargamel]

Vår kjærlighetshistorie er sterk og god, og er vel no som heter gode og onde dager. Han kan ikke være min psykolog - og dessverre slitet vi litt som samtalepartnere .. Ja jeg prøver å se dialektisk på det, kanskje jeg sliter han ut, han står tross alt i sine ansvar .. Han kan ikke ta ansvar for meg .. Selv om jeg i blant kunne ønske han gadd å se meg litt bedre..

Det virker som du håndterer dette på en klok måte. Du skjermer ham litt for problemene og du klarer å si at du er glad i ham :-) Det virker som han tar ansvar for mye praktisk, og at du setter pris på det.

[Gjest]

Jepp - stakkar mann- og han klager ikke. Er helsearb sjøl men han kan jo ikke være " min":( tror han mener jeg mest trenger tid..Med 10 mg cipralex går jeg ingen på nervene tror ( og håper ) jeg. Menkvalitetstid m fam sjelden vare:((

[laban]

Vi lever i hver våre verdener fortiden / tror han synes det er helt ok .. Bryr seg ikke om at jeg dropper ut av fam felleskapet .. Sluttet omtrent å få meg med.. Kanskje gitt opp.. ?Leier seg filmer han vet jeg ikke ser og ser alle fotballkamper som eksisterer på skjermen. .. Er nok ikke særlig tess om dagen , flau av meg tror jeg.,, og gir han økonomiske bekymringer og trolig grå hår... M min latskap , mitt mismot og defensive humør. Litt pessimistisk anlagt er han så når spiriten min er fraværende kan det bli litt surt her i garden. Men gjemmer meg når jeg er lei meg og sur- prøver å forebygge blussende raseri

Det er positivt at du klarer å unngå å ta det ut på ham og barna, og at du er bevisst på dette.

 

Jeg vet ingenting om behandling og medikamenter, derfor gir jeg sjelden råd om denslags.  Men uten å gå i detaljer kan jeg fortelle at jeg vet en god del om å bo sammen med en som sliter.  Mine svar her er basert på dem og på mine erfaringer med menn generelt:

 

Jeg er helt sikkert på at han bryr seg om at du dropper ut.  Men når sånt pågår over tid, kjenner man seg maktesløs og vet ikke hva som er riktig å si eller gjøre, og så forsøker man heller å la den andre være i fred, både fordi man håper det hjelper med litt redusert hverdagsstøy og fordi man er redd for å trå feil.  Det er vondt og vanskelig å føle at man ikke når fram med "vanlige" forsøk på oppmuntring og kommunikasjon. 

 

Menn er løsningsorienterte - de vil snakke om problemer for å komme fram til en konkret løsning, og de blir lett tause når de ikke har noen gode løsningsforslag eller oppfatter at samtalen har en annen hensikt.  Jeg påstår ikke at alle kvinner eller du spesielt er lite konstruktive eller kun problemorienterte, jeg mener bare at mange menn ikke forstår at det kan hjelpe å snakke om en sak som ikke har noen grei løsning i enden av samtalen.

 

Det er slitsomt å ha familieansvar sammen med en som ikke fungerer, uansett hva årsaken er.  Det er ikke noe rart om han viser tydeligere at han er bekymret for økonomien enn for at du melder deg ut på annen måte, det første er en konkret trussel som også rammer barna og som han helt sikkert tenker mye på.  Ville ikke du gjort det samme hvis hans inntekt hadde stått i fare?

 

Når det gjelder fotball, så er det faktisk VM som vises på TV nå, ikke Oddsen-ligaen.  Han trenger sikkert et pusterom.  Det blir færre og færre kamper inntil det ender på søndag. 

 

Såvidt jeg husker, skal dere ha ferie snart.  Jeg håper du klarer å mobilisere så den blir fin for dere alle.   

[Gjest]

Takk Laban - du bidrar m perspektiver jeg også har tenkt litt på selv. Er nok ikke lett for han heller , prøvd å si det til meg selv. Og han har reddet barna for " omsorgssvikt".. DVs stått på - energien til " annet" blir nok deretter. Selv om han tar rundt meg i blant.., det økonomiske er et kapittel for seg, en pine.., må trolig krype til korset og melde meg på nettNav, men de skal ikke få kloa i meg....!!!!!Fotballgalskapen finnes det nok lite effektiv medisinering mot og er han nok vel unnt. Ha ha- kjøpt ny go stol til han på finn, da var jeg vel snill!! Følet meg som en blanding av kjerringa mot strømmen og et persilleblad av en annen verden om dagen.. Og plutselig et fresende uhyre til psykolog... Au!! Derav ikke greit å vite hva som er "rett "kurs. I dag faktisk litt oppesen, fått til å skrive og alt.. Kan det være fordi jeg har glemt cipralexen og prøvd å skyve elendigheten ut av systemet.. Vanligvis å konsentrere seg , i dag klarere i tankene . Null krisefølelse , aff jeg er rar.. Og sammensatt .Håper det betyr bedring. Kan det være lynet som nesten slo ned i meg k går, hi ho.

[frosken]

Takk Laban - du bidrar m perspektiver jeg også har tenkt litt på selv. Er nok ikke lett for han heller , prøvd å si det til meg selv. Og han har reddet barna for " omsorgssvikt".. DVs stått på - energien til " annet" blir nok deretter. Selv om han tar rundt meg i blant.., det økonomiske er et kapittel for seg, en pine.., må trolig krype til korset og melde meg på nettNav, men de skal ikke få kloa i meg....!!!!!Fotballgalskapen finnes det nok lite effektiv medisinering mot og er han nok vel unnt. Ha ha- kjøpt ny go stol til han på finn, da var jeg vel snill!! Følet meg som en blanding av kjerringa mot strømmen og et persilleblad av en annen verden om dagen.. Og plutselig et fresende uhyre til psykolog... Au!! Derav ikke greit å vite hva som er "rett "kurs. I dag faktisk litt oppesen, fått til å skrive og alt.. Kan det være fordi jeg har glemt cipralexen og prøvd å skyve elendigheten ut av systemet.. Vanligvis å konsentrere seg , i dag klarere i tankene . Null krisefølelse , aff jeg er rar.. Og sammensatt .Håper det betyr bedring. Kan det være lynet som nesten slo ned i meg k går, hi ho.

Jeg skjønner ikke logikken din når du sier at Nav ikke skal få kloa i deg. Du kan evt. søke på nytt om AAP, og dersom det blir innvilget vil jeg anta at NAV setter noen vilkår mht hvordan du skal komme deg tilbake til arbeid igjen. Men meg bekjent, så slår ikke NAV kloa i folk, men prøver derimot å gi bistand til fornyet deltagelse i arbeidslivet.

 

Du mistenkeliggjør psykologen din, NAV, fastlegen, bygdedyret osv.  Hva tenker du selv om dette?

[Gjest]

Frosken: jeg blir litt skremt når du snakket til meg som om jeg skulle være en dryppende forrykt galefrans.... " fornyet deltagelse" - hjelp, men mulig jeg overdriver. Du virker å ha tillit til nav , jeg skyr nav fordi bl a da jeg er sikker på de vil få m til å kjenne m håpløs , kanskje må jeg på " utstilling "- praksis plass - det makter jeg ikke:((((dessuten har de ikke trodd jeg var syk. Stoppet sykepenger, lege sa han ikke hadde vært borti så mange eks på dette. Han hadde dok for " tynt" fordi jeg ba vedk si lite .. De ringte først og kjeftet på meg: du er ikke syk..de trodde kanskje jeg var lat og uberettiget fikk sykepenger og stoppet de inntil videre dok ble gitt.. Synes det var ubeskrivelig ekkelt og orket ikke gi lege beskjed , når jeg endelig gjorde det tok vedk en tlf og det ble ordnet. Tror ikke nAv kan hjelpe meg .. Niks!! Mistenksomhet! Er det riktig ord ? Vil ik bli sett innenfor den rammen helst!!!Jeg slitet m en følelse av å være fortapt (( tror psykologen skyr m og vil bruke sin definisjonsmakt til å diagnostisere m deretter .. Men vet ikke - vond følelse - og fastlege.. Trodde jeg kunne stole pp vedk og at han skjønte m litt.. Ik sikker.. Følte vedk så på m med forrakt sist- jeg får katastrofetanker av helsevesen.. Har SOS angst og noen vonde erfaringer m menneskeheten. Brent barn skyr ilden. Lurer på om det er ute m meg.. Klynger m til tanken om bedring og en " normal tilværelse" hvor energi og mot er tilstede . Lurer på hva jeg gjør m ny time .. Pendler flere ganger hver dag.. Lurer på om jeg ber om noen uker " fri" fra dps..(( drar jeg d uka faller jeg vel sammen og blir sengeliggende når jeg såkalt skal på ferie..(

[frosken]

Frosken: jeg blir litt skremt når du snakket til meg som om jeg skulle være en dryppende forrykt galefrans.... " fornyet deltagelse" - hjelp, men mulig jeg overdriver. Du virker å ha tillit til nav , jeg skyr nav fordi bl a da jeg er sikker på de vil få m til å kjenne m håpløs , kanskje må jeg på " utstilling "- praksis plass - det makter jeg ikke:((((dessuten har de ikke trodd jeg var syk. Stoppet sykepenger, lege sa han ikke hadde vært borti så mange eks på dette. Han hadde dok for " tynt" fordi jeg ba vedk si lite .. De ringte først og kjeftet på meg: du er ikke syk..de trodde kanskje jeg var lat og uberettiget fikk sykepenger og stoppet de inntil videre dok ble gitt.. Synes det var ubeskrivelig ekkelt og orket ikke gi lege beskjed , når jeg endelig gjorde det tok vedk en tlf og det ble ordnet. Tror ikke nAv kan hjelpe meg .. Niks!! Mistenksomhet! Er det riktig ord ? Vil ik bli sett innenfor den rammen helst!!!Jeg slitet m en følelse av å være fortapt (( tror psykologen skyr m og vil bruke sin definisjonsmakt til å diagnostisere m deretter .. Men vet ikke - vond følelse - og fastlege.. Trodde jeg kunne stole pp vedk og at han skjønte m litt.. Ik sikker.. Følte vedk så på m med forrakt sist- jeg får katastrofetanker av helsevesen.. Har SOS angst og noen vonde erfaringer m menneskeheten. Brent barn skyr ilden. Lurer på om det er ute m meg.. Klynger m til tanken om bedring og en " normal tilværelse" hvor energi og mot er tilstede . Lurer på hva jeg gjør m ny time .. Pendler flere ganger hver dag.. Lurer på om jeg ber om noen uker " fri" fra dps.. (( drar jeg d uka faller jeg vel sammen og blir sengeliggende når jeg såkalt skal på ferie.. (

 

Du har et merkelig syn på mennesker med ulike former for psykiske vansker, - jeg kjenner ikke noen jeg ville ha definert som "dryppende forrykt galefrans".  Du bør ha lagt merke til innen nå, at jeg til stadighet oppfordrer deg til å ta mer ansvar, finne frem din voksne side, velge mer konstruktivt osv.  Dersom jeg anså deg for å være forrykt, ville jeg ansett det som meningsløst å komme med denne typen oppfordringer.

 

Kanskje du trenger å innse at du faktisk har noen psykiske vansker, at du åpenbart tolker omgivelsene med en betydelig porsjon mistenksomhet, og at du muligens prøver å heve deg over det andre med psykiske vansker må gjøre for å bli bedre?

 

Ja, jeg tror at NAV kan hjelpe folk. Ikke alltid, men heller ikke sjelden. Hvis du har rett i at hovedproblemet ditt er sosial angst, så er det på tide at du blir tvunget ut av din isolasjon og må delta i samvær med andre.

[Gjest]

Nå var du litt streng Frosken. Jeg har innsett at jeg har psykiske vansker for lengst .. Allerede i slutten av tenårene gjorde disse seg gjeldende i form av redsel for sosialt samvær spes av uformell art . Dette har forfulgt m og ødelagt for meg i utd sammenheng og mer og mindre i jobb sammenheng. I slektrelasjoner og litt i vennskap fordi jeg ikke tørr være m i selskap - i alle fall ikke uten ekstrem anstrengelse .Opplevd en akuttf forbrrring et Halt års arb ledighet og påfølgende år m mastrarb.. ( strøk på eksamen den første i en lang rekke , tror jeg må ha vært deprimert allerede da, klarte ik konsentrere m , tvang m likevel til å levere inn del oppg jeg visste ikke holdt.. Strøk igjen ... Så klarte jeg å finne frem urkrefter og det gikk strålende faglig ... Fikk fantastisk kontakt m veileder og de jeg måtte omgås i forbindelse m feltarbeid / innsamling av empiriske data... Fikk a og hev m ut i dn jobb.. Ble ansatt av noen son kjente m i attraktiv st, så gikk set til hel.., klarte ik forpliktelser og ble redd.. Redd for en e post og redd for pauserom .. Redd m selv og redd for andres vurderinger . Gråt bar m og sykemeldte m.. Og sa opp ( ville slippe å belaste ).. Fikk henv raskt tilbake og psykologkontajt ukentlig og mindre " ansvar".. Jobben tok m godt i mot og ville sååå gj at jeg skulle fortsette..,Gikk til hel og følte alt ble enda verre.. Følte det ble operert bak min rygg i regi av raskt tilbake konseptet. Møter om meg utrn at jeg visste det?!!!!,Slepte m dog på jobb til leder sa jeg ikke holdt.. (((!!! Visste det jo selv , at jeg på no vis sviktet - og hver dag en mare for redd.. Fikk høre jeg bare gjemte m.., ;(Hatt det vondt og svaret fra helsepersonell er at jeg er " fæl"- mistenksom vaktsom ,,, føler m stemplet som slem., ikke slem mot noen .. !!!!'Men vekker kanskje antipati i både kollegaer og helsevesen uten st jeh vet det selv., vet ikke om jeg klarer å fronte dette:(( når jeg blir møtt som jeg gjør kjenner j ikke støtte ..((( var redd psykiatrien og drøyde fem Mnd før lege " fikk lov" å henvise m.. Kjenner m ikke bedre av de Mnd jeg har vært på dps- ukentlig !!! Om mulig verre,, ting kjennes fastlåst og ikke til å bære, dessverre for meg:(( er det da " riktig " å fortsette mener du??? Jeg er i tvil .. Sterk tvil - men mye er håpløst m livet mitt

[frosken]

Selvfølgelig bør du fortsette i behandling; ingenting tyder på at du klarer deg uten. Dersom også din voksne side er i tvil om din psykologs kompetanse/at du mottar optimal behandling, så kan du skrive et brev til dps hvor du ber om en vurdering av situasjonen. Ut i fra det du skriver her, så er det ikke primært din psykolog som er problemet, men ditt overdrevne fokus på psykologen i stedet for hva du trenger å jobbe med i terapi.

 

Siden du fungerer så dårlig og har lite fremgang, så synes jeg fortsatt at du også bør be dps om en medisinvurdering.

[Gjest]

Avblåst neste time da det " ikke passet". Sekretær sa jeg kunne ringe når jeg ville ha ny, det tror jeg ikke kommet til å skje .

[stjernestøv]

Avblåst neste time da det " ikke passet". Sekretær sa jeg kunne ringe når jeg ville ha ny, det tror jeg ikke kommet til å skje .

Du skulle ikke gjort det kjære deg, du må prøve å ta imot hjelp.

[slabbedask]

Avblåst neste time da det " ikke passet". Sekretær sa jeg kunne ringe når jeg ville ha ny, det tror jeg ikke kommet til å skje .

 

Hva skal du gjøre nå da?