NHD: SSRI (cipralex) og graviditet.

[AnonymBruker]

Hei!

Først og fremst,- flott at man kan få kyndig hjelp her!

Jeg ser at (som mange andre her inne) er jeg ikke alene om å være engstelig for å kombinere en graviditet med ssri. Mye av grunnen for at jeg er engstelig handler nok om opplevelsen av at fagpersonell er såpass uenige. Jeg har ila. de siste 5 år hatt 3 forskjellige fastleger (fødselsvikariater/sluttet praksis osv.) Det som er interressant er at disse 3 fastlegene alle har hatt forskjellig syn på det å skulle bli gravid under bruken av ssri/cipralex. Den ene mente det ikke var noe problem, og at man også kunne stå på et slik preparat livet ut. den andre var komplett imot, og fikk bakoversveis da jeg fortalte at jeg hadde brukt cipralex i 9 år (fra fylte 16) og ville sette opp en seponeringsplan sporen streks. Da seponerte jeg over lang lang tid (halvt år), men etter 3 mnd uten fikk jeg tilbakevendende depresjon og har nå måtte startet opp igjen og har nå stått på 10 mg i 1,5 uke. Den siste legen (som jeg nå har) sier at hun støtter meg om jeg ikke vil bruke det under en evt. framtidig graviditet, men støtter meg også om jeg tenker at jeg ikke tør.

Konklusjonen er da at når man blir presentert for så mange forskjellige meninger/synsinger av de som også skal være fagfolk (dog ikke fremste som for psykiater) blir man svært usikker.

 

Jeg fungerer godt når jeg tar mine medisiner, men uten har jeg moderat depresjon med panikkangst. Med medisiner har jeg mestret og fullføre en bachelorgrad og fungerte lenge i en krevende og hektisk arbeidshverdag (helt til jeg seponerte). Jeg er livredd for å bli stemplet for å være uskikket til å bli mor fordi jeg da evt. i nær framtid har sett meg nødt til å stå på cipralex under svangerskapet. Livredd for hvilke reaksjoner jeg evt. skal møte hos jordmor/fødeavd. med evt. overvåkninger av barnet osv. i etterkant, og selvfølgelig fryktelig redd for om det skal bli noe galt med barnet.

Hadde alle sett bruken av ssri under en graviditet med dine øyne NHD hadde jeg nok ikke vært så usikker og engstelig, men slik jeg ser det er det svært ulike og delte meninger om dette innad i helsesektoren.

 

Jeg legger ved en lenke fra RELIS som jeg dog fant litt betryggende:

 

http://www.relis.no/Aktuelt/Arkiv/2013/SSRI_og_graviditet__hva_er_status_ved_arsskiftet_2012_13

 

Min samboer er svært skeptisk til bruken av ssri under graviditet, og sier han aldri villie tilgitt meg om det skulle skje noe med barnet pga. bruken.. dette er heller ikke svært betryggende, men slik jeg ser det nå har jeg ikke noe valg. Jeg ser at jeg fungerer godt med, men uten er det en helt annen sak.

Har du noen trøstende ord NHD? Eller noen andre?

Mvh.

Anonymous poster hash: b2238...05e

Anonymous poster hash: b2238...05e

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det diskuteres om leger skal nevne sine egne erfaringer som pasient. Jeg var pasient sist vinter og lærte mye av det, så jeg tar sjansen.

 

Avdelingsoverlege Asbjørn Karevold hadde en lengre samtale med meg. Der sa han blant annet: "Du må bestemme deg for hvilken lege du vil høre på." Etter mer enn 30 år som lege, syntes jeg det var så "to the point" at jeg der og da bestemte meg for å høre på han.

 

Du har funnet frem en meget god artikkel som er sammenfallende med min oppfatning og som jeg har linket til flere ganger. Jeg ber deg spesielt lese siste kapittel og holde det sammen med din egen sykehistorie slik du har beskrevet den her.

 

Du beskriver hva som skjedde ved seponeringsforsøk, og du beskriver ditt funksjonsnivå med SSRI.

 

Det er åpenbart for meg, etter å ha lest utallige vitenskapelige komplikasjoner, at bivirkningene på barnet ved å ha en syk mor i svangerskap, under og etter fødsel langt overstiger den evt minimale risikoøkning det er ved å benytte SSRI i svangerskapet.

 

Lykke til med barnet :-)

 

PS: Han som ville seponere SSRI umiddelbart kun på bakgrunn av 9 års bruk, er dessverre faglig helt bak mål.

[Gina87]

Tusen takk for et raskt og godt svar som betyr svært mye for meg nå! Ha en fin sommer!

[AnonymBruker]

Hei

Jeg kan komme med noen erfaringer som gravid i uke 36. Jeg har gått på Remeron hele svangerskapet (og flere år forut). Jeg snakket med legen før jeg ble gravid og han sendte en forespørsel til sykehuset. Vi konkluderte med at jeg skulle fortsette med samme dose. Jeg er som deg ikke deprimert pr i dag, men har en historie på tilbake vendende depresjon.

Jeg har vært til jordmor, som ikke hang seg nevneverdig opp i medisinbruken, jeg har vært på to ulike sykehus, og til flere leger på fødeavdelingen her. Ingen har brydd seg om eller kommentert mrdisinbruken. Jeg var på en tidlig ultralyd bl.a henvist pga medisinbruken. Da jeg kom spurte de om jeg visste hvorfor, og jeg svarte som sant var. De hadde ikke engang lagt merke til medisinen, og mente det var pga alder. Med andre ord er i alle fall min erfaring at de fordommene du er redd ikke har skjedd meg. Ultralyden viste forøvrig minimale sjanser for feil, og jeg ble ikke anbefalt videre tester.

quote name="AnonymBruker" post="3551108" timestamp="1404995539"]Hei!Først og fremst,- flott at man kan få kyndig hjelp her!Jeg ser at (som mange andre her inne) er jeg ikke alene om å være engstelig for å kombinere en graviditet med ssri. Mye av grunnen for at jeg er engstelig handler nok om opplevelsen av at fagpersonell er såpass uenige. Jeg har ila. de siste 5 år hatt 3 forskjellige fastleger (fødselsvikariater/sluttet praksis osv.) Det som er interressant er at disse 3 fastlegene alle har hatt forskjellig syn på det å skulle bli gravid under bruken av ssri/cipralex. Den ene mente det ikke var noe problem, og at man også kunne stå på et slik preparat livet ut. den andre var komplett imot, og fikk bakoversveis da jeg fortalte at jeg hadde brukt cipralex i 9 år (fra fylte 16) og ville sette opp en seponeringsplan sporen streks. Da seponerte jeg over lang lang tid (halvt år), men etter 3 mnd uten fikk jeg tilbakevendende depresjon og har nå måtte startet opp igjen og har nå stått på 10 mg i 1,5 uke. Den siste legen (som jeg nå har) sier at hun støtter meg om jeg ikke vil bruke det under en evt. framtidig graviditet, men støtter meg også om jeg tenker at jeg ikke tør.Konklusjonen er da at når man blir presentert for så mange forskjellige meninger/synsinger av de som også skal være fagfolk (dog ikke fremste som for psykiater) blir man svært usikker. Jeg fungerer godt når jeg tar mine medisiner, men uten har jeg moderat depresjon med panikkangst. Med medisiner har jeg mestret og fullføre en bachelorgrad og fungerte lenge i en krevende og hektisk arbeidshverdag (helt til jeg seponerte). Jeg er livredd for å bli stemplet for å være uskikket til å bli mor fordi jeg da evt. i nær framtid har sett meg nødt til å stå på cipralex under svangerskapet. Livredd for hvilke reaksjoner jeg evt. skal møte hos jordmor/fødeavd. med evt. overvåkninger av barnet osv. i etterkant, og selvfølgelig fryktelig redd for om det skal bli noe galt med barnet.Hadde alle sett bruken av ssri under en graviditet med dine øyne NHD hadde jeg nok ikke vært så usikker og engstelig, men slik jeg ser det er det svært ulike og delte meninger om dette innad i helsesektoren. Jeg legger ved en lenke fra RELIS som jeg dog fant litt betryggende: http://www.relis.no/Aktuelt/Arkiv/2013/SSRI_og_graviditet__hva_er_status_ved_arsskiftet_2012_13 Min samboer er svært skeptisk til bruken av ssri under graviditet, og sier han aldri villie tilgitt meg om det skulle skje noe med barnet pga. bruken.. dette er heller ikke svært betryggende, men slik jeg ser det nå har jeg ikke noe valg. Jeg ser at jeg fungerer godt med, men uten er det en helt annen sak.Har du noen trøstende ord NHD? Eller noen andre?Mvh.Anonymous poster hash: b2238...05e Anonymous poster hash: b2238...05e

Anonymous poster hash: a85aa...878

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Siste nytt fra fronten:

 

http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1312828

[AnonymBruker]

NHD; så da mener du at en person som planlegger å bli gravid i løpet av et år, kan starte opp med antidepressiva?

Anonymous poster hash: a82cc...6a7

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det mener jeg.

 

Men...., jeg synes en skal ha vært depresjonsfri i minimum 6 mnd før en velger å bli gravid.

[AnonymBruker]

Ja, det mener jeg.

 

Men...., jeg synes en skal ha vært depresjonsfri i minimum 6 mnd før en velger å bli gravid.

Enig i det, men da blir det kanskje aldri på grunn av alder.

Anonymous poster hash: a82cc...6a7

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Enig i det, men da blir det kanskje aldri på grunn av alder.

Anonymous poster hash: a82cc...6a7

 

Da får det heller bli aldri.

[AnonymBruker]

Da får det heller bli aldri.

Mener du det? Da blir jeg i alle fall deprimert!

Anonymous poster hash: a82cc...6a7

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg mener at dersom det aldri går mer enn 6 mnd mellom depresjonene bør en ikke få barn.

[ISW]

Ja, jeg mener at dersom det aldri går mer enn 6 mnd mellom depresjonene bør en ikke få barn.

 

Hvis det aldri går mer enn 6 mnd mellom depresjonene, er det ikke da greit med en skikkelig utredning hos spesialist (for mulig bipolar lidelse?) og behandling?

 

Jeg synes det er ille om man pga psykisk lidelse ikke skulle kunne få barn, da burde i det minste alt annet vært prøvd?

[AnonymBruker]

Ja, jeg mener at dersom det aldri går mer enn 6 mnd mellom depresjonene bør en ikke få barn.

Det har jeg aldri hørt? Vi snakker deprimert som i fungerer i hverdagen, og ingen utad merker det.

Anonymous poster hash: a82cc...6a7

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange depresjoner og har 2 barn. Begynte med medisiner for to år siden, gikk også en stund i kognitiv terapi. Har hatt utrolig god effekt av dette. Ikke hatt nedturer siden.

Jeg blir trist når jeg leser denne tråden for jeg tenker på hvor irritert og sint jeg har vært mot barna under depresjonene. Har så dårlig samvittighet for oppførselen min.

Tenker at Det er først nå (etter behandling) at jeg skulle fått barn.

NHD: hvordan skal jeg kunne gjøre opp for dette? Kan jo ikke endre fortiden.

Anonymous poster hash: c4dfe...f0f

[frosken]

Det har jeg aldri hørt? Vi snakker deprimert som i fungerer i hverdagen, og ingen utad merker det.

Anonymous poster hash: a82cc...6a7

Det er godt dokumentert at depresjon hos mor forstyrrer det tidlige samspillet, og også at det kan påvirke blant annet kognitiv utvikling hos barnet. Dette er en av grunnene til at man har landet på at det er bedre at gravide med tilbakevendende depresjoner bruker antidepressiva selv om det også innebærer en liten risiko for negativ påvirkning av barnet.