Å takle at noen er irritert på en.. Råd?

[Gjest]

Jeg takler ikke så godt å vite at noen er irritert på meg og kanskje heller ikke liker meg lenger. Jeg har slitt med det hele livet. Det plager meg veldig. Jeg klarer ikke å slappe av og tenke på så mye annet. Jeg fungerer mer eller mindre bare utad. Prøver å få kontroll, men det fører bare til at det blir verre.

Er på ferie og har fått de siste dagene mer eller mindre ødelagt pga dette. Har klart å slappe litt av med alkohol og turer med nye opplevelser, fått litt fri fra uroen. Klarer også innimellom å akseptere at det er slik og at det ikke er verdens undergang at ferien er ødelagt. Prøver å la tankene være i fred. Men det er ikke lett å få det til alltid, det går opp og ned.

Er urolig i både kropp og sjel, nesten konstant nervøs mage og masse negative tanker som plager meg.

Kanskje noen her inne har noen gode råd og erfaringer de vil dele med meg?

[Gjest]

Jeg takler ikke så godt å vite at noen er irritert på meg og kanskje heller ikke liker meg lenger. Jeg har slitt med det hele livet. Det plager meg veldig. Jeg klarer ikke å slappe av og tenke på så mye annet. Jeg fungerer mer eller mindre bare utad. Prøver å få kontroll, men det fører bare til at det blir verre.

Er på ferie og har fått de siste dagene mer eller mindre ødelagt pga dette. Har klart å slappe litt av med alkohol og turer med nye opplevelser, fått litt fri fra uroen. Klarer også innimellom å akseptere at det er slik og at det ikke er verdens undergang at ferien er ødelagt. Prøver å la tankene være i fred. Men det er ikke lett å få det til alltid, det går opp og ned.

Er urolig i både kropp og sjel, nesten konstant nervøs mage og masse negative tanker som plager meg.

Kanskje noen her inne har noen gode råd og erfaringer de vil dele med meg?

Dumt at du skal få ødelagt ferien pga det. Jeg takler også dårlig å vite at noen er irritert på meg. Jeg prøver å tenke at uansett hva jeg gjør så risikerer jeg at noen irriterer seg på meg. Uansett hva jeg gjør så vil jeg ikke klare å tilfredsstille alle andre. Folk er veldig forskjellige. Det som noen vil oppfatte som positivt vil kanskje andre bli irritert over. Så gjør vi noen ganger noe dumt selv som kan irritere andre. Det er også helt menneskelig. Det beste er hvis vi kan klarer å riste det av oss. Tenke at slik er det bare. Men det er vel her det største problemet er.

Jeg har ingen gode råd for jeg har vanskelig for å takle det selv. Men jeg håper det kan hjelpe å tenke slik jeg prøver å tenke.

Prøv å kos deg resten av ferien. Det trenger du.

[dedalo]

Jeg takler ikke så godt å vite at noen er irritert på meg og kanskje heller ikke liker meg lenger. Jeg har slitt med det hele livet. Det plager meg veldig. Jeg klarer ikke å slappe av og tenke på så mye annet. Jeg fungerer mer eller mindre bare utad. Prøver å få kontroll, men det fører bare til at det blir verre.

Er på ferie og har fått de siste dagene mer eller mindre ødelagt pga dette. Har klart å slappe litt av med alkohol og turer med nye opplevelser, fått litt fri fra uroen. Klarer også innimellom å akseptere at det er slik og at det ikke er verdens undergang at ferien er ødelagt. Prøver å la tankene være i fred. Men det er ikke lett å få det til alltid, det går opp og ned.

Er urolig i både kropp og sjel, nesten konstant nervøs mage og masse negative tanker som plager meg.

Kanskje noen her inne har noen gode råd og erfaringer de vil dele med meg?

Eneste konkrete rådet jeg kan komme på, er å holde litt avstand til de andre innimellom. Gå litt for seg selv, ta en tur aleine, det kan være godt og nødvendig for å hente seg inn igjen.

Kommer litt an på hvem man er også, er du (litt) innadvent, trenger du aleinetid, det er et naturlig behov. Du klarer bare ikke å fordøye alle inntrykkene hvis du ikke får pauser. Det blir for mye på en gang.

Og hvis selvtilliten ikke er helt der den burde være, er det fort gjort å ta ting på egen kappe, i stedet for å tenke at, ja ja, ingen av oss er perfekt og ingen kan komme overens hele tida.

[FGT]

Det at du ikke er likegyldig når du ser at andre kan være irritert på deg, viser bare at du ønsker å ha et godt forhold til andre. Men først kan du jo stille spørsmålet, om det er noen god grunn for at de blir irritert over deg, eller er det de som har lett for å irritere seg over andre ?

[stjernestøv]

Jeg takler ikke så godt å vite at noen er irritert på meg og kanskje heller ikke liker meg lenger. Jeg har slitt med det hele livet. Det plager meg veldig. Jeg klarer ikke å slappe av og tenke på så mye annet. Jeg fungerer mer eller mindre bare utad. Prøver å få kontroll, men det fører bare til at det blir verre.

Er på ferie og har fått de siste dagene mer eller mindre ødelagt pga dette. Har klart å slappe litt av med alkohol og turer med nye opplevelser, fått litt fri fra uroen. Klarer også innimellom å akseptere at det er slik og at det ikke er verdens undergang at ferien er ødelagt. Prøver å la tankene være i fred. Men det er ikke lett å få det til alltid, det går opp og ned.

Er urolig i både kropp og sjel, nesten konstant nervøs mage og masse negative tanker som plager meg.

Kanskje noen her inne har noen gode råd og erfaringer de vil dele med meg?

Kjekt å se deg igjen her inne hww

 

Men synd at du sliter, kanskje prøve å være litt for deg selv og slappe av innimellom?

 

Ellers er det ikke noe særlig når noen er irritert på en, men man kan ikke bli likt av alle. Bruk heller energien på de som liker deg og vær takknemlig for det.

[Gjest]

Tusen takk for alle svarene

Ps. Hyggelig å bli husket av deg, Stjernestøv, håper du har det bra

[frosken]

Vet du hva det er konkret som vedkommende reagerer negativt på?  Hvis du vet det, så tenker jeg at det kan være nyttig å gjøre seg opp en mening om hvorvidt vedkommende kan ha grunn til å reagere eller om det sett fra ditt ståsted mer handler om den som reagerer negativt enn om om deg.

 

Ved å forholde deg litt aktivt til konflikten - i motsetning til å bare prøve å ikke tenke på det - så kan det hende at noe av ladningen i situasjonen forsvinner.

 

Man kan ikke bli likt like godt av alle alltid.

[Madelenemie]

Jeg takler ikke så godt å vite at noen er irritert på meg og kanskje heller ikke liker meg lenger. Jeg har slitt med det hele livet. Det plager meg veldig. Jeg klarer ikke å slappe av og tenke på så mye annet. Jeg fungerer mer eller mindre bare utad. Prøver å få kontroll, men det fører bare til at det blir verre.

Er på ferie og har fått de siste dagene mer eller mindre ødelagt pga dette. Har klart å slappe litt av med alkohol og turer med nye opplevelser, fått litt fri fra uroen. Klarer også innimellom å akseptere at det er slik og at det ikke er verdens undergang at ferien er ødelagt. Prøver å la tankene være i fred. Men det er ikke lett å få det til alltid, det går opp og ned.

Er urolig i både kropp og sjel, nesten konstant nervøs mage og masse negative tanker som plager meg.

Kanskje noen her inne har noen gode råd og erfaringer de vil dele med meg?

Hei!

Du kan prøve å sette ting i perspektiv.

Da tror jeg fort andres irritasjon blir ubetydelig for deg, hvis andre irriterer seg, har de, og ikke du, ett/ flere problemer.

La de irriterer seg, gjør selv noe som gir deg overskudd, feks gå en tur, les en bok, men minn deg selv om at andes problemer, feks irritasjon, er fult og helt deres problem, sånn finner du fred og ro til å gjøre ditt.

Håper jeg.

Jeg er velsignet heldig ved å ikke klare å ha fokus på mer enn en ting, da blir fort konflikter glemt, i situasjoner. Da er jeg helt i tanke for noe annet, jeg kan derfor virke kald, på andre, men det er bare fordi jeg fokuserer så bra på det jeg gjør.

Men irritasjonen er den som irriterer seg sitt problem, det er de som bør snakke om sine problemer, ordne opp med sine egne vansker. håper du klarer ignorere tullete irritasjon, jeg selv lar det gå like fort ut øret som inn, for å få til dette må jeg av og til jobbe hardt fysisk, feks grave et skikkelig dypt hull, til et nytt tre, så er det ok.