Kort tids behandling av alvorlig selvskading

[AnonymBruker]

Vår behandling består vanligvis i 2-3 dagers innleggelse i akuttavdeling før pasienten skrives ut til videre poliklinisk behandling.

 

Selv om vi utad er profesjonelle, er det inne i oss mye frustrasjon over de enorme ressurser disse pasientene etter eget valg forbruker i helsetjenesten. Ressurser som kunne vært brukt på pasienter som ikke velger sine plager.

 

Det er ikke akkurat lett når man sitter alene med følelskaos, selvhat og stemmer som hyler klokken 3 om natten og man har brukt selvskading som en mestringsstrategi siden man var barn... Tror du virkelig at jeg velger å ha det helt forjævlig? Tror du virkelig at jeg velger å ha stemmer som skriker til meg at jeg ikke fortjener en drit og at jeg må skade meg? Tror du jeg valgte å bli misbrukt som barn? Og deretter følgte instinktene mine og skadet meg når jeg var 9 år sånn at jeg ikke skulle ta livet mitt? Tror du jeg har valgt dette livet?

 

Mener du også at det er synd at systemet bruker ressurser på rusmisbrukere? På sex avhengige? På alkoholikere? På bulemikere? På spill avhengige? Shopping avhengige? Anorektikere? Eller er det bare selvskadere du ikke liker?

Anonymous poster hash: f29b5...26e

[larimar]

Vår behandling består vanligvis i 2-3 dagers innleggelse i akuttavdeling før pasienten skrives ut til videre poliklinisk behandling.

 

Selv om vi utad er profesjonelle, er det inne i oss mye frustrasjon over de enorme ressurser disse pasientene etter eget valg forbruker i helsetjenesten. Ressurser som kunne vært brukt på pasienter som ikke velger sine plager.

 

Takk for at du forsterker følelsen av jeg ikke fortjener hjelp fordi jeg er skyld i mine egne (utvendige) sår. Jeg er ikke akkurat stolt hver gang jeg må gå på legevakten. Og ofte unngår jeg det nettopp fordi jeg ikke vil bruke ressurser på meg. Fordi jeg føler jeg ikke fortjener det. Synd at fagfolk mener det samme..

[XbellaX]

 

Det er ikke akkurat lett når man sitter alene med følelskaos, selvhat og stemmer som hyler klokken 3 om natten og man har brukt selvskading som en mestringsstrategi siden man var barn... Tror du virkelig at jeg velger å ha det helt forjævlig? Tror du virkelig at jeg velger å ha stemmer som skriker til meg at jeg ikke fortjener en drit og at jeg må skade meg? Tror du jeg valgte å bli misbrukt som barn? Og deretter følgte instinktene mine og skadet meg når jeg var 9 år sånn at jeg ikke skulle ta livet mitt? Tror du jeg har valgt dette livet?

 

Mener du også at det er synd at systemet bruker ressurser på rusmisbrukere? På sex avhengige? På alkoholikere? På bulemikere? På spill avhengige? Shopping avhengige? Anorektikere? Eller er det bare selvskadere du ikke liker?

Anonymous poster hash: f29b5...26e

 

 

Du har ikke valgt din historie men du velger å opprettholde den destruktive måten du håndterer dette på. Det er et bevisst valg du tar hver gang. 

Jeg vet ikke hvordan du er blitt møtt, men når du har hatt dette som mestringsstrategi siden du var et lite barn er det åpenbart at du ikke klarer å legge dette bort i løpet av uken. Det tar tid, krefter, tålmodighet, og garantert mange tårer. Jeg håper du har god støtte rundt deg som hjelper deg med å finne andre måter å takle livet ditt på.

[Gjest]

Du har ikke valgt din historie men du velger å opprettholde den destruktive måten du håndterer dette på. Det er et bevisst valg du tar hver gang. 

Jeg vet ikke hvordan du er blitt møtt, men når du har hatt dette som mestringsstrategi siden du var et lite barn er det åpenbart at du ikke klarer å legge dette bort i løpet av uken. Det tar tid, krefter, tålmodighet, og garantert mange tårer. Jeg håper du har god støtte rundt deg som hjelper deg med å finne andre måter å takle livet ditt på.

Når noen brenner seg så gir mesteparten i fra seg et hyl. Noen hyler for småting, og noen brenner seg kraftig. De har et valg om de vil tie eller hyle.

Så lenge jeg har vært på dol har jeg reagert på at det bare er å velge. Jeg kan velge når jeg er frisk. Men det blir mer komplisert når jeg er syk.

Jeg vet vi har et valg, og at selvskading er en dårlig mestringstrategier. Men jeg håper dere ser litt lenger. Noe jeg nå begynner å forstå at ikke alle gjør.

[XbellaX]

Når noen brenner seg så gir mesteparten i fra seg et hyl. Noen hyler for småting, og noen brenner seg kraftig. De har et valg om de vil tie eller hyle.

Så lenge jeg har vært på dol har jeg reagert på at det bare er å velge. Jeg kan velge når jeg er frisk. Men det blir mer komplisert når jeg er syk.

Jeg vet vi har et valg, og at selvskading er en dårlig mestringstrategier. Men jeg håper dere ser litt lenger. Noe jeg nå begynner å forstå at ikke alle gjør.

 

Det høres så enkelt ut å si at det er et valg man har og jeg ser at det kan virke provoserende.

Det betyr ikke at det ikke er nødvendig å få hjelp til å opparbeide seg en mostandskraft, bytte ut vaner, få hjelp og støtte til å finne andre løsninger. Men akkurat som en alkoholiker må bestemme seg for å ville kutte ut ølglasset må en selvskader bestemme seg for å la vær å skade seg.

[Gjest]

Det høres så enkelt ut å si at det er et valg man har og jeg ser at det kan virke provoserende.

Det betyr ikke at det ikke er nødvendig å få hjelp til å opparbeide seg en mostandskraft, bytte ut vaner, få hjelp og støtte til å finne andre løsninger. Men akkurat som en alkoholiker må bestemme seg for å ville kutte ut ølglasset må en selvskader bestemme seg for å la vær å skade seg.

Når jeg er frisk så trenger jeg ikke å bestemme meg for noe. Da har jeg ikke behov for å skade meg.

Du har nok rett i mye av det du skriver, men jeg håper dere ser litt lenger. Jeg reagerte når NHD skrev hvordan de så på det.

Selv har jeg akseptert at dette alltid vil være noe jeg kommer til å slite med når jeg er syk. Jeg får ta kampen der og da. Men når det blir skikkelig ille så er det ikke lenger om jeg skader meg som er det verste for meg. Men at jeg har det så vondt at jeg har vanskelig for å la være.

[XbellaX]

Når jeg er frisk så trenger jeg ikke å bestemme meg for noe. Da har jeg ikke behov for å skade meg.

Du har nok rett i mye av det du skriver, men jeg håper dere ser litt lenger. Jeg reagerte når NHD skrev hvordan de så på det.

Selv har jeg akseptert at dette alltid vil være noe jeg kommer til å slite med når jeg er syk. Jeg får ta kampen der og da. Men når det blir skikkelig ille så er det ikke lenger om jeg skader meg som er det verste for meg. Men at jeg har det så vondt at jeg har vanskelig for å la være.

 

At du kommer til å skade deg igjen er det stor sannsynlighet for så lenge du holder døren på gløtt. Det blir som alkoholikeren som holder fast i ølglasset og ikke vil slippe, man tillater seg å ha den fluktmuligheten og da blir det også deretter. Det blir "tilfeldigheter" som råder og ikke så mye annet. Hva som fungerer best for deg er noe du selv må avgjøre.

[Gjest]

At du kommer til å skade deg igjen er det stor sannsynlighet for så lenge du holder døren på gløtt. Det blir som alkoholikeren som holder fast i ølglasset og ikke vil slippe, man tillater seg å ha den fluktmuligheten og da blir det også deretter. Det blir "tilfeldigheter" som råder og ikke så mye annet. Hva som fungerer best for deg er noe du selv må avgjøre.

Du har nok rett i det. Men jeg er kommet frem til at jeg har det best med meg selv når jeg heller tar kampen når den kommer. Den verste konsekvens for meg er skammen hvis noen fant det ut. Jeg må gå med langermet på sommeren hvis jeg har ferske arr. Men jeg forbruker ikke av helsetjenesten med det. Så det får ikke alvorlige konsekvenser. Men det er en side jeg misliker med meg selv. Likevel er jeg glad det nå hører til sjeldenhetene og ikke daglig.

[XbellaX]

Du har nok rett i det. Men jeg er kommet frem til at jeg har det best med meg selv når jeg heller tar kampen når den kommer. Den verste konsekvens for meg er skammen hvis noen fant det ut. Jeg må gå med langermet på sommeren hvis jeg har ferske arr. Men jeg forbruker ikke av helsetjenesten med det. Så det får ikke alvorlige konsekvenser. Men det er en side jeg misliker med meg selv. Likevel er jeg glad det nå hører til sjeldenhetene og ikke daglig.

 

Du må ta den retningen/avgjørelsen som føles best for akkurat deg. Jeg er glad for å høre at det går bedre og at ting er roligere i sommer.

[Gjest]

Du må ta den retningen/avgjørelsen som føles best for akkurat deg. Jeg er glad for å høre at det går bedre og at ting er roligere i sommer.

Takk for det.

[AnonymBruker]

At du kommer til å skade deg igjen er det stor sannsynlighet for så lenge du holder døren på gløtt. Det blir som alkoholikeren som holder fast i ølglasset og ikke vil slippe, man tillater seg å ha den fluktmuligheten og da blir det også deretter. Det blir "tilfeldigheter" som råder og ikke så mye annet. Hva som fungerer best for deg er noe du selv må avgjøre.

 

Jeg har et lite spørsmål til deg her. Jeg har også hatt noen dårlige perioder der jeg har skadet meg en del. Jeg skammer meg mye over dette i ettertid, og har gjort som du har skissert, nemlig bestemt at dette skal jeg aldri gjøre igjen noen gang. Jeg forsøker å finne andre måter å handle på og alternativer, som jeg forsøker å lære meg mens ting er litt roligere. Problemet er bare at når jeg føler meg veldig dårlig har det hendt noen ganger at jeg har "sprukket" og tydd til selvskading igjen. Da føler jeg veldig på skam for dette, ikke bare fordi jeg skadet meg men også fordi jeg ikke klarte å holde løftet mitt. 

 

Så jeg lurer egentlig på om eller sin metode med å akseptere at dette vil være noe jeg vil slite med når ting blir svært vanskelige kan være bedre? Slik jeg ser det er ikke dette å holde døren på gløtt, men å akseptere at dette er vanskelig og at det ikke er noe man bare kan bestemme seg for når man er i god form. 

Anonymous poster hash: 6609b...ade

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Det er ikke akkurat lett når man sitter alene med følelskaos, selvhat og stemmer som hyler klokken 3 om natten og man har brukt selvskading som en mestringsstrategi siden man var barn... Tror du virkelig at jeg velger å ha det helt forjævlig? Tror du virkelig at jeg velger å ha stemmer som skriker til meg at jeg ikke fortjener en drit og at jeg må skade meg? Tror du jeg valgte å bli misbrukt som barn? Og deretter følgte instinktene mine og skadet meg når jeg var 9 år sånn at jeg ikke skulle ta livet mitt? Tror du jeg har valgt dette livet?

 

Mener du også at det er synd at systemet bruker ressurser på rusmisbrukere? På sex avhengige? På alkoholikere? På bulemikere? På spill avhengige? Shopping avhengige? Anorektikere? Eller er det bare selvskadere du ikke liker?

Anonymous poster hash: f29b5...26e

 

Jeg har stor forståelse for førtegangsskaderne, og andre og tredje og fjerde....

Men når en har vært en tid i behandling, når de alternative (til skading) tiltakene er på plass, når en har laget Kriseplan med en lang smørbrødliste med tiltak en kan gjøre før en skader seg, når psykiatrien stiller opp med en 24/7 telefonmulighet osv osv, og en da velger bort alle disse alternativene for å gå rett på skadingen, da er det et valg. Et dårlig valg.

[Gjest]

Jeg har stor forståelse for førtegangsskaderne, og andre og tredje og fjerde....

Men når en har vært en tid i behandling, når de alternative (til skading) tiltakene er på plass, når en har laget Kriseplan med en lang smørbrødliste med tiltak en kan gjøre før en skader seg, når psykiatrien stiller opp med en 24/7 telefonmulighet osv osv, og en da velger bort alle disse alternativene for å gå rett på skadingen, da er det et valg. Et dårlig valg.

Jeg tror det er forskjell på lett selvskading som ikke trenger legebehandling, mer alvorlig selvskading og selvskading som bærer mer preg av oppmerksomhetsbehov. At den beste behandling kan være litt forskjellig på disse. Jeg kjenner best til mine egne opplevelser og erfaringer. Men selv om det er et valg som dere skriver. Så håper jeg dere forstår at det er mye mer komplisert enn det når en er syk. Jeg reagerte kraftig på ditt tidligere innlegg, samtidig som jeg forstår frustrasjonen.

[frosken]

Så lenge jeg har vært på dol har jeg reagert på at det bare er å velge. Jeg kan velge når jeg er frisk. Men det blir mer komplisert når jeg er syk.

Jeg vet vi har et valg, og at selvskading er en dårlig mestringstrategier. Men jeg håper dere ser litt lenger. Noe jeg nå begynner å forstå at ikke alle gjør.

 

Selv om det kan virke provoserende at andre påstår det, så handler det til syvende og sist om å ta et valg. Slik sett har det fellespunkter med alkoholproblemer. Dersom man skal komme seg ut av et alkoholmisbruk, så nytter det ikke å drikke hver gang følelsene stormer.

 

Kanskje du ikke har nok plager av din selvskading og at du derfor ikke orker å ta et slikt valg om å aldri mer selvskade? Det kreves en betydelig motivasjon for å lukke døren fullstendig for selvskading.

[Gjest]

Selv om det kan virke provoserende at andre påstår det, så handler det til syvende og sist om å ta et valg. Slik sett har det fellespunkter med alkoholproblemer. Dersom man skal komme seg ut av et alkoholmisbruk, så nytter det ikke å drikke hver gang følelsene stormer.

 

Kanskje du ikke har nok plager av din selvskading og at du derfor ikke orker å ta et slikt valg om å aldri mer selvskade? Det kreves en betydelig motivasjon for å lukke døren fullstendig for selvskading.

Du har nok litt rett i det siste du skriver her. Arrene jeg har vil aldri forsvinne. De må jeg likevel leve med. Så lenge jeg ikke skader meg nye steder og mer alvorlig enn før, så er det bare den første tiden det får mer konsekvenser for meg enn det allerede har. Jeg var bestemt på aldri mer og klarte det et par år. Dermed ble nederlaget så mye større når jeg ikke klarte det mer. Derfor har jeg det best med meg selv hvis jeg heller tar kampen når den kommer og ikke ser på det som det store nederlag hvis jeg taper.

Det jeg reagerer på når det bare er snakk om å ta et valg er at jeg føler ikke dere helt skjønner hvordan det er. Jeg vet ikke om du leste det jeg skrev om å hyle når du brenner deg. Du har et valg om du vil tie eller hyle, men smerten er så stor at du føler ikke du har et valg. Er du på en offentlig plass med mange folk så klarer du kanskje å ta deg sammen og tie hvis ikke smerten er alt for stor.

Jeg tror forøvrig at akkurat du har skjønt det.

[Gjest afterglow]

Du har nok litt rett i det siste du skriver her. Arrene jeg har vil aldri forsvinne. De må jeg likevel leve med. Så lenge jeg ikke skader meg nye steder og mer alvorlig enn før, så er det bare den første tiden det får mer konsekvenser for meg enn det allerede har. Jeg var bestemt på aldri mer og klarte det et par år. Dermed ble nederlaget så mye større når jeg ikke klarte det mer. Derfor har jeg det best med meg selv hvis jeg heller tar kampen når den kommer og ikke ser på det som det store nederlag hvis jeg taper.

Det jeg reagerer på når det bare er snakk om å ta et valg er at jeg føler ikke dere helt skjønner hvordan det er. Jeg vet ikke om du leste det jeg skrev om å hyle når du brenner deg. Du har et valg om du vil tie eller hyle, men smerten er så stor at du føler ikke du har et valg. Er du på en offentlig plass med mange folk så klarer du kanskje å ta deg sammen og tie hvis ikke smerten er alt for stor.

Jeg tror forøvrig at akkurat du har skjønt det.

Kanskje du reagerer på at det ikke tydelig nok presiseres at det ikke er snakk om et enkelt valg? Jeg synes på sett og vis sammenligningen med alkoholisme er god. Folk flest trenger jo ikke å avstå fra alkohol i enhver sammenheng, og de færreste kjenner vel på et stadig tilbakevendende sug etter alkohol; tilsvarende er det jo ikke slik at folk flest trenger å bruke energy på å ikke drive med selvskading. Jeg ser på det som et svært krevende valg å bestemme seg for aldri mer å selvskade dersom man først har rotet seg inn i denne (på kort sikt) effektive mestringsstrategien. For en aktiv selvskader, vil det å ta et valg om å aldri mer selvskade kunne være uhyre krevende. Det vil innebære en villighet til å tåle psykisk smerte I et mye større omfang enn tidligere gjennom en ofte lang periode.

[Gjest]

Kanskje du reagerer på at det ikke tydelig nok presiseres at det ikke er snakk om et enkelt valg? Jeg synes på sett og vis sammenligningen med alkoholisme er god. Folk flest trenger jo ikke å avstå fra alkohol i enhver sammenheng, og de færreste kjenner vel på et stadig tilbakevendende sug etter alkohol; tilsvarende er det jo ikke slik at folk flest trenger å bruke energy på å ikke drive med selvskading. Jeg ser på det som et svært krevende valg å bestemme seg for aldri mer å selvskade dersom man først har rotet seg inn i denne (på kort sikt) effektive mestringsstrategien. For en aktiv selvskader, vil det å ta et valg om å aldri mer selvskade kunne være uhyre krevende. Det vil innebære en villighet til å tåle psykisk smerte I et mye større omfang enn tidligere gjennom en ofte lang periode.

Det jeg reagerte spesielt på denne gang var hvordan NHD skrev at de egentlig så på selvskaderne.

Jeg vet det er et valg. Men det føles ikke alltid slik, og det handler om så mye mer. Jeg trenger heller ikke bruke energi på å unngå selvskading når jeg er frisk.

Endret 13. juli 2014 av eller

[ISW]

Muligens et naivt spørsmål, men hva er psykisk smerte?

 

Er det angst, altså kroppslige manifestasjoner som brystsmerter, hyperventilering og hjertebank?

[Gjest]

Muligens et naivt spørsmål, men hva er psykisk smerte?

 

Er det angst, altså kroppslige manifestasjoner som brystsmerter, hyperventilering og hjertebank?

Det var et vanskelig spørsmål. Det kan være så mye. Det kan være det du skriver. En følelse av å ville koke over eller sprenges innvendig. Selvhat. Uro. Depresjon. Livet er ikke verdt å leve. Og mye mer. Det er en uutholdelig følelse.

Jeg er ikke så flink til å beskrive følelser, men som du sikkert forstår så kan det være så mye.

[stjernestøv]

Når noen brenner seg så gir mesteparten i fra seg et hyl. Noen hyler for småting, og noen brenner seg kraftig. De har et valg om de vil tie eller hyle.

Så lenge jeg har vært på dol har jeg reagert på at det bare er å velge. Jeg kan velge når jeg er frisk. Men det blir mer komplisert når jeg er syk.

Jeg vet vi har et valg, og at selvskading er en dårlig mestringstrategier. Men jeg håper dere ser litt lenger. Noe jeg nå begynner å forstå at ikke alle gjør.

Hele livet handler om valg, det gjelder alle.