Hva bør jeg gjøre

[AnonymBruker]

Jeg har vært plaget med en del somatiske og psykiske plager, og for 2 år siden bestemte jeg meg for å anskaffe meg en hund. Det gikk greit i begynnelsen, men etter et del mnd, så orket jeg ikke å følge hunden opp så godt som jeg burde. Jeg går ikke inn i detaljer. Jeg ville da omplassere denne. Men da et av mine søsken som bor tett ved fikk vite dette, så ble det rabalder, hun gikk jo tur med hunden og var jo blitt så glad i den. Så jeg sa jeg kunne forsette å ha hunden, men nå orker jeg ikke mer, og har fått en sjangs til å omplassere til en flott hundekjær familie. Men det samme skjer, jeg kan jo ikke gjøre det, hunden er jo så fin, ..... og så videre. Dette takler jeg ikke, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 6bbf0...d3b

[cilie]

Jeg har vært plaget med en del somatiske og psykiske plager, og for 2 år siden bestemte jeg meg for å anskaffe meg en hund. Det gikk greit i begynnelsen, men etter et del mnd, så orket jeg ikke å følge hunden opp så godt som jeg burde. Jeg går ikke inn i detaljer. Jeg ville da omplassere denne. Men da et av mine søsken som bor tett ved fikk vite dette, så ble det rabalder, hun gikk jo tur med hunden og var jo blitt så glad i den. Så jeg sa jeg kunne forsette å ha hunden, men nå orker jeg ikke mer, og har fått en sjangs til å omplassere til en flott hundekjær familie. Men det samme skjer, jeg kan jo ikke gjøre det, hunden er jo så fin, ..... og så videre. Dette takler jeg ikke, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Anonymous poster hash: 6bbf0...d3b

Enkelt; du spør om søskenet ditt vil ha den, hvis ikke omplasseres den.

[stiften]

Avgjørelsen du har tatt er både tøff og vanskelig, og vitner om at du er et ansvarlig menneske som forsøker tenke det beste for hunden.

 

Så ditt søsken forsøker hindre deg- siden h*n er så glad i hunden. Vel, du kan fortelle avgjørelsen er tatt og at ditt søsken gjerne får overta hunden. Om det ikke passer, så får hunden nytt hjem hos den andre flotte hundekjøre familien. Du trenger ikke forklare deg- bare si at det er din avgjørelse. Ditt søsken sin avgjørelse er om H*N vil ha hunden.

[Legacy]

Jeg har vært plaget med en del somatiske og psykiske plager, og for 2 år siden bestemte jeg meg for å anskaffe meg en hund. Det gikk greit i begynnelsen, men etter et del mnd, så orket jeg ikke å følge hunden opp så godt som jeg burde. Jeg går ikke inn i detaljer. Jeg ville da omplassere denne. Men da et av mine søsken som bor tett ved fikk vite dette, så ble det rabalder, hun gikk jo tur med hunden og var jo blitt så glad i den. Så jeg sa jeg kunne forsette å ha hunden, men nå orker jeg ikke mer, og har fått en sjangs til å omplassere til en flott hundekjær familie. Men det samme skjer, jeg kan jo ikke gjøre det, hunden er jo så fin, ..... og så videre. Dette takler jeg ikke, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Anonymous poster hash: 6bbf0...d3b

Jeg synes det er flott at du selv ser at du ikke har overskudd til å ta deg av hunden. Du kan tilby søsteren din og overta hunden, hvis ikke hun kan så omplasserer du den. Det er det mest rettferdige både for deg selv og hunden. Lykke til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Helt enig med Legacy

[Lille Thord]

 Jeg har hørt at en blir rolig av å gå i kirken.Men dessverre vekker det oppmerksomhet,slik politiet sa jeg "bare" var ute etter,så da kan det "bare" være...(selv om det ikke er noe som heter "bare".)

[Lille Thord]

Jeg skrev overstående svar på feil tråd. Beklager.

Men hund-ja,jeg hadde selv tenkt tanken seriøst .Og en gammel Volvo og en ett-eller to-roms leilighet på Teisen.