Legens ansvar?

[DoleMari]

Jeg blir alltid skeptisk når jeg leser sånt. Det må være fryktelig vanskelig å være lege når man har pasienter som maser om medisiner.

 

Hvor er pasientens eget ansvar i dette? Har man ikke et eget ansvar for å skjønne at dette bærer galt avsted? For meg blir det underlig å skylde på legen i ettertid.

Men det er vel endel leger som er "løse på resepten også", får jeg inntrykk av?

 

http://www.dagbladet.no/2014/07/15/nyheter/innenriks/helse/gransking/pasientskadeerstatning/34288155/

[frosken]

Jeg blir alltid skeptisk når jeg leser sånt. Det må være fryktelig vanskelig å være lege når man har pasienter som maser om medisiner.

 

Hvor er pasientens eget ansvar i dette? Har man ikke et eget ansvar for å skjønne at dette bærer galt avsted? For meg blir det underlig å skylde på legen i ettertid.

Men det er vel endel leger som er "løse på resepten også", får jeg inntrykk av?

 

http://www.dagbladet.no/2014/07/15/nyheter/innenriks/helse/gransking/pasientskadeerstatning/34288155/

Dette tenker jeg er en svært kompleks sak. Ketorax er ansett for å være et av de aller mest avhengighetsskapende medikamentene, og dersom hun har satt medikamentet intravenøst er det ikke rart at hun raskt ble avhengig. Samtidig er det slik at alvorlige smertetilstander ofte krever stadig høyere doser av morfinpreparater, og ikke rent sjelden underbehandles alvorlige smertetilstander grovt dersom pasienten ikke er forventet å dø i løpet av kort tid. Det at slike saker i etterkant blir meldt som feilbehandling, gjør det også enda vanskeligere for leger med pasienter som har sterke smerter å tenke utradisjonelt og være villig til å prøve ut virksom smertebehandling.

 

Min ektefelle var ekstremt plaget av smerter de siste årene han levde. For ham ble redningen nettopp ketorax intravenøst kontinuerlig - i kombinasjon med et annet svært avhengighetsskapende middlel. Det var uvisst hvor lenge han kom til å leve, og jeg er svært glad for at vi traff på leger som både var kompetente og villige til å gi virksom behandling. Han var aldri sløvet av medikamentene, til tross for at dosene var astronomiske.

 

Sannsynligvis ender kvinnens sak med kritikk mot legene som skrev ut medikamentene, blant annet fordi det var allmennleger. Husker min manns lege sa at det var hans stilling på en spesialavdeling på sykehuset som gjorde at han kunne behandle så radikalt; han hadde ikke kunne gjort det i en annen posisjon.

 

Jeg synes det er trist med skjebner som det denne kvinnen beskriver, men jeg synes det er enda verre dersom alvorlig syke mennesker med ekstreme smerter ikke skal motta lindrende behandling. Før var det kun kreft og aids som var grunnlag for offentlig refusjon av utgiftene til denne formen for smertebehandling (som kostet flere hundre tusen pr år i medikamentutgifter), nå er det heldigvis slik at alle med alvorlige kroniske smertetilstander kan få det dekket.

[AnonymBruker]

Jeg blir alltid skeptisk når jeg leser sånt. Det må være fryktelig vanskelig å være lege når man har pasienter som maser om medisiner.

 

Hvor er pasientens eget ansvar i dette? Har man ikke et eget ansvar for å skjønne at dette bærer galt avsted? For meg blir det underlig å skylde på legen i ettertid.

Men det er vel endel leger som er "løse på resepten også", får jeg inntrykk av?

 

http://www.dagbladet.no/2014/07/15/nyheter/innenriks/helse/gransking/pasientskadeerstatning/34288155/

 

Jeg syntes det er legen som har hovedansvaret her.

Anonymous poster hash: d0822...219

[DoleMari]

Dette tenker jeg er en svært kompleks sak. Ketorax er ansett for å være et av de aller mest avhengighetsskapende medikamentene, og dersom hun har satt medikamentet intravenøst er det ikke rart at hun raskt ble avhengig. Samtidig er det slik at alvorlige smertetilstander ofte krever stadig høyere doser av morfinpreparater, og ikke rent sjelden underbehandles alvorlige smertetilstander grovt dersom pasienten ikke er forventet å dø i løpet av kort tid. Det at slike saker i etterkant blir meldt som feilbehandling, gjør det også enda vanskeligere for leger med pasienter som har sterke smerter å tenke utradisjonelt og være villig til å prøve ut virksom smertebehandling.

 

Min ektefelle var ekstremt plaget av smerter de siste årene han levde. For ham ble redningen nettopp ketorax intravenøst kontinuerlig - i kombinasjon med et annet svært avhengighetsskapende middlel. Det var uvisst hvor lenge han kom til å leve, og jeg er svært glad for at vi traff på leger som både var kompetente og villige til å gi virksom behandling. Han var aldri sløvet av medikamentene, til tross for at dosene var astronomiske.

 

Sannsynligvis ender kvinnens sak med kritikk mot legene som skrev ut medikamentene, blant annet fordi det var allmennleger. Husker min manns lege sa at det var hans stilling på en spesialavdeling på sykehuset som gjorde at han kunne behandle så radikalt; han hadde ikke kunne gjort det i en annen posisjon.

 

Jeg synes det er trist med skjebner som det denne kvinnen beskriver, men jeg synes det er enda verre dersom alvorlig syke mennesker med ekstreme smerter ikke skal motta lindrende behandling. Før var det kun kreft og aids som var grunnlag for offentlig refusjon av utgiftene til denne formen for smertebehandling (som kostet flere hundre tusen pr år i medikamentutgifter), nå er det heldigvis slik at alle med alvorlige kroniske smertetilstander kan få det dekket.

Jeg tenker også at dette er burde vel spesialiseter ha skrevet ut? Det er vel en veldig sammensatt og vanskelig gruppe å behandle, iafall hvor man ikke finner noen årsak til smertene, dvs. ingen alvorlig sykdom.

Men det er selvfølgelig vanskelig å sette seg inn i en situsjon man ikke har vært i selv. Det snakkes om å lære seg å leve med smerter for dem som ikke har noen sykdom, men kun smerter.

 

Jeg er helt enig at dem er alvorlig syke  får all smertelindring som trengs.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det kan være svært vanskelig å være lege. Men når en har høy utdannelse og meget høy lønn, må en også kunne ta på seg ansvar.

 

Det er en grunn til at noen medisiner er på resept og at de er delt inn i tre(fire) grupper: C, B, A og sentralstimulerende.

 

Grunnene er blant annet at legen skal vurdere hensiktsmessigheten (effekt vs bivirkninger/fare) og at en stal ha styring med dosen/mengden som pasienten får.

 

Når det er sagt har også pasienten et betydelig medansvar for å bruke medisinen slik den er forskrevet og et ansvar for alltid å være ærlig med legen.

[frosken]

Jeg tenker også at dette er burde vel spesialiseter ha skrevet ut? Det er vel en veldig sammensatt og vanskelig gruppe å behandle, iafall hvor man ikke finner noen årsak til smertene, dvs. ingen alvorlig sykdom.

Men det er selvfølgelig vanskelig å sette seg inn i en situsjon man ikke har vært i selv. Det snakkes om å lære seg å leve med smerter for dem som ikke har noen sykdom, men kun smerter.

 

Jeg er helt enig at dem er alvorlig syke  får all smertelindring som trengs.

Hun hadde jo en blødersykdom, som vel ble ansett som (del)årsak til smertene.

 

Jeg er opptatt av temaet, fordi folk unntaksvis kan være alvorlig syke, uten at helsevesenet forstår hvorfor. Det finnes tilstander og sykdommer som er så sjeldne, at de ikke lar seg diagnostisere. Disse pasientene er svært utsatte dersom de får sterke smerter.

 

Legene burde sannsynligvis ha hatt bedre kontroll, men jeg synes det er sært når hun i ettertid hevder at legene gjorde henne til narkoman.